Norge, USA og Storbritannia: –Et svik mot revolusjonen

Demonstrasjonene mot militæret tok seg opp igjen etter en stille dag i storbyen. Sinte folk holdt stand i barrikaderte gater og ropte ting som «Nei til militærstyre».

Voldsbruken har angivelig også tatt seg opp.

Les også: Leiesoldater kan velte Libyas vei mot fred

– Ville kuppstyrker angriper demonstranter rundt om i landet, sier fagforeningen SPA, som var sentral i demonstrasjonene som veltet landets mangeårige president Omar al-Bashir i 2019.

Hamdok er hjemme

Sudans statsminister Abdalla Hamdok ble eskortert hjem på kvelden og blir holdt under strengt oppsyn. Flere av statsrådene hans og andre sivile ledere sitter fortsatt fengslet, ifølge statsministerens kontor.

Det er utstrakt misnøye mot militærkuppet mandag, og også natt til tirsdag var det store demonstrasjoner. Da ble minst tre personer drept og rundt 80 såret.

Det har også vært sterke internasjonale reaksjoner mot kuppet. Flere land har truet med å holde tilbake bistandsmidler til landet, og FNs generalsekretær António Guterres var blant dem som krevde at Hamdok ble løslatt.

Forklarte seg

General Abdel Fattah al-Burhan forsøkte å rettferdiggjøre kuppet i en TV-sendt tale tirsdag.

Han sa at Sudan sto på randen av borgerkrig på grunn av en rekke politiske kriser, som ikke så ut til å la seg løse. Videre het det at militæret i det siste har blitt mål for en svertekampanje og at avgjørelsen om å gripe makten først ble tatt etter at forsøk på dialog med sivile aktører hadde feilet.

Målet er stadig å lede landet mot demokratisk styring og å overgi makten til en valgt, sivil regjering, sa al-Burhan.

Møte i Sikkerhetsrådet

FNs sikkerhetsråd møttes klokka 21 norsk tid tirsdag for å diskutere situasjonen.

Les mer:

Et afrikansk spiondrama

Nyhetsbyrået DPA får opplyst at medlemslandene ikke klarte å enes om en felles uttalelse. Årsaken skal være at Kina og Russland ikke ville gå med på å omtale situasjonen som et kupp, slik de andre medlemslandene var blitt enige om, ifølge nyhetsbyråets kilder.

USAs utenriksminister Antony Blinken snakket ifølge amerikansk UD med Hamdok tirsdag. Blinken ønsker løslatelsen av ham velkommen, men uttrykte «dyp bekymring» over militærkuppet og understreket USAs støtte til et sivilt styre i Sudan, heter det.

Den såkalte troikaen – Norge, USA og Storbritannia – som tidligere har meklet i konflikter i Sudan, har kalt militærets handlinger «et svik mot revolusjonen». Også Den afrikanske unionen og Den arabiske liga har uttrykt bekymring.