Meninger
Vi er mennesker - ikke plastsoldater
Jeg kan ikke huske sist jeg seilte ut uten å ha med noen som seilte ekstra slik at vi fikk gjennomført oppdraget vårt.
Publisert
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Da jeg var liten hadde jeg noen plastsoldater som jeg pleide å leke med. Disse kom ferdig innpakket med korrekt antall i esken i forhold det som var opplyst om utenpå. Jeg kunne stille dem opp, leke med dem og putte dem tilbake i esken igjen etter bruk. Neste gang jeg tok dem frem var de like fine og klare til ny innsats.
Vi er ikke plastsoldater, vi er mennesker, vi blir syke, vi skader oss, vi får barn, opplever dødsfall og sykdom blant nær familie og venner på samme måte som alle andre og vi har behov for kurs og faglig påfyll for å kunne gjøre jobben vår best mulig, og det gjør vi, vi leverer.
Ikke samme holdbarhet
Det vi ikke har behov for er at politisk ledelse ikke anerkjenner de utfordringene vi står i, og avfeier reelle utfordringer ved å tegne et bilde som ikke stemmer med opplevelsene til de som blir portrettert. Kystvakten er underbemannet. Forsvaret også. Dette er enkle sannheter som politisk ledelse bør ta innover seg og erkjenne som faktiske forhold.
Jeg kan ikke huske sist jeg seilte ut sammen med en fulltallig besetning. Jeg kan ikke huske sist jeg seilte ut uten å ha med noen som seilte ekstra slik at vi fikk gjennomført oppdraget vårt. For det er det fine med at vi er mennesker i Kystvakten og ikke plastsoldater, vi stiller opp for hverandre og drar lasset sammen. Men det er begrenset hvor lenge man kan gjøre dette, for mennesker har ikke samme holdbarhet som plastsoldater.
Underbemannet i overskuelig fremtid
I et system med en rigid årsverkstyring finnes det ikke rom for fleksibilitet. Når vi har akkurat det antallet stillinger vi trenger for å kunne bemanne fartøyene og staben uten noe fravær så er det ingen ekstra kapasitet i organisasjonen. Hadde vi alle vært plastsoldater uten familier og andre forpliktelser så hadde det gått helt fint, men det er vi ikke. Vi har til og med måtte effektivisere bort et tosifret antall elevhjemler som skapte noe ekstra kapasitet med tanke på kurs og videreutdanning tidligere.
Vi var underbemannet i går, vi er underbemannet i dag, og vi kommer til å være underbemannet i overskuelig fremtid. Det er sannheten, og det tragiske i denne sannheten er at dersom vi hadde sluttet å styre på årsverk, men heller på tildelte midler så hadde nok bildet sett annerledes ut, og vi kunne nok ha hentet ut mer effekt fra Kystvakten. Men effekt er vanskelig å måle, og når det viktige ikke er målbart så blir det fort viktig å måle det uviktige.
