Meninger

OMT-TRØBBEL: Så lenge Forsvarets behov er der, er man god nok. Idet det dukker opp en kandidat som også fyller må-kravene, er man ikke lenger kompetent nok til å fylle stillingen, mener maskinist Eivind Wessel Christensen.
OMT-TRØBBEL: Så lenge Forsvarets behov er der, er man god nok. Idet det dukker opp en kandidat som også fyller må-kravene, er man ikke lenger kompetent nok til å fylle stillingen, mener maskinist Eivind Wessel Christensen.

Når kartet ikke stemmer med terrenget

I prosessen med implementering av Ordning for militært tilsatte (OMT) i Forsvaret har man snublet og falt.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Jeg har relativt god greie på orientering. Å ta ut en kompasskurs, skaffe meg et oppfang og komme meg fra A til B på en fornuftig måte, går som regel problemfritt. Dette forutsetter imidlertid at kartet stemmer med terrenget.

I prosessen med implementering av Ordning for militært tilsatte (OMT) i Forsvaret har man snublet og falt. Kart og terreng stemmer rett og slett ikke overens. Min påstand er at Forsvaret med OMT får det det ber om, men ikke det det trenger.

OMT ble vedtatt av Stortinget i 2015. Innen utgangen av 2020 skulle den nye ordningen være ferdig innført i Forsvaret. Enhetsbefalsordningen ble med dette avløst av offiserer (OF) og spesialister (other ranks, OR). Dette er i tråd med Nato-standarden.

Egnethet ikke et kriterium

Norge er et egalitært samfunn med liten maktdistanse. Det er relativt sett små forskjeller, like muligheter og korte mellommenneskelige avstander. Det samme kan ikke sies å gjelde for flere av våre Nato-allierte. Storbritannia har en lang historie med klassedelte samfunn, og i USA er en ansettelse i det militære mange ganger den sikreste veien ut av fattigdom.

Det lugger derfor når man i Norge velger å innføre en ny befalsordning der plassering i OF-/OR-søylen utelukkende bestemmes av den enkeltes formelle kompetanse. Egnethet/skikkethet er ikke et kriterium. Det bedyres at de to nye gradssøylene er likeverdige. Forsvaret har med OMT fått to A-lag som skal utfylle hverandre, sies det. Det finnes allerede eksempler på at så ikke er tilfelle.

Erfaringene med OMT er trolig like forskjellige som Forsvaret selv. Det er godt mulig at Hæren, som var den største pådriveren for OMT, er godt fornøyd. Mine erfaringer skriver seg fra ti års tjeneste i Sjøforsvaret og Kystvakten.

Organisasjonen er for liten

I kjølvannet av OMT har man blitt kjent med nye stillingsbeskrivelser som sjefsmester, skvadronssjefsmester og flaggmester. Disse var tiltenkt en rolle som ambassadører for OMT i implementeringsfasen, samtidig som de skal fungere som et tillitsmannsapparat for OR- korpset. I praksis har disse rollene liten eller ingen relevans. Eventuelle uenigheter og konflikter tas uansett opp i linjen, enten man er OF eller OR.

Min erfaring er at arbeidstakerorganisasjonene er langt bedre egnet og rustet til å representere i en konflikt. Også her er det likegyldig om man er OF eller OR. Reglene i arbeidslivet er de samme. I 2021 hadde Sjøforsvaret snaut 1700 militært ansatte. Organisasjonen er rett og slett for liten til at sjefsmester, skvadronssjefsmester og flaggmester kan ha en fornuftig funksjon.

Stadig personellmangel

Ute på fartøyene er det stadig mangel på personell med den rette formelle kompetansen til å bekle OF-stillinger om bord. Dette løses delvis ved at den enkelte gis nødvendig kompetanse, og delvis gjennom utstrakt bruk av realkompetansevurdering.

Det siste er i seg selv ikke et problem, all den tid den som realkompetansevurderes i stor grad er mer enn faglig kvalifisert for stillingen. Det er bare de formelle må-kravene i stillingsbeskrivelsen som mangler. Dette illustrerer min innledningsvise påstand. Kartet stemmer ikke med terrenget.

Så lenge Forsvarets behov er der, er man god nok. Idet det dukker opp en kandidat som også fyller må-kravene, er man ikke lenger kompetent nok til å fylle stillingen. Det takkes for innsatsen, og man rykker tilbake til start. OMT går på akkord med seg selv.

I proposisjon 111 LS (2014-2015), skriver daværende regjering, sitat: «Den nye ordningen skal bidra til at Forsvaret skal være en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer, utvikler og beholder personell innenfor hele bredden av Forsvarets mangfoldige kompetansebehov. Ordningen må også ses i sammenheng med utviklingen av nye lønns- og insentivordninger som skal ivareta alle karriereveier», sitat slutt.

Forsvaret bør gjøre et framstøt

Sjøforsvaret og Kystvakten rekrutterer i stor grad personell fra sivile utdanningsinstitusjoner. Med teoretisk utdanning til å løse øverste dekks- eller maskinoffisersertifikat plasseres man i OR-søylen. Det er en forventning om en horisontal karriere. Ikke sjelden har nyansatte med nevnte utdanning en fastlønn på cirka 360.000 kroner. Seilingstillegget kommer selvsagt i tillegg, men dette er som kjent ikke pensjonsgivende. Det er her Forsvaret bør gjøre et framstøt om man virkelig mener at personellet er Forsvarets viktigste ressurs.

Les også: Disse avdelingene får flere stillinger

I Forsvarets Forskningsinstitutt sin rapport «Hvorfor slutter spesialistene i Forsvaret?», oppga én av tre spesialister som hadde sluttet i Forsvaret karrieremuligheter som en hovedårsak til at de sluttet. 27 prosent av spesialistene i undersøkelsen oppga «annet» som årsak til at de sluttet i Forsvaret. Nær 35 prosent av disse igjen mener personellpolitikk, omstillinger, nedleggelser og lignende er hovedårsaken til at de valgte å slutte.

Slik jeg ser det, er det eneste positive ved OMT at man nå tilbys ansettelse til enten 35 år, eller til 60 år. Det kunne man fint fått til innenfor rammen av Enhetsbefalsordningen.

Powered by Labrador CMS