Appellerer til kontinentets sikkerhet

Bevæpnet politi sørget for at ingen uvedkommende fikk komme i nærheten av statsministerboligen bak Slottet i Oslo. Folk som bor innenfor sperringene ble fulgt de siste metrene hjem.

Få gjester trenger et like strengt sikkerhetsoppbud som Volodymyr Zelenskyj.

Den ukrainske presidenten var innom Oslo torsdag, etter et besøk i Finland. På en pressekonferanse i regjeringens representasjonsbolig, understreket Zelenskyj behovet for å holde trykket mot Russland.

– Vi må holde presset mot Russland, slik at Putin stopper manipuleringen og tar skrittene hele verden ønsker han skal ta, sa den ukrainske presidenten.

Zelenskyj etterlyste en våpenhvile i luften, på sjøen og å få slutt på angrepene mot sivil infrastruktur og sivilbefolkningen.

– Til slutt må vi ende opp med våpenhvile overalt, sa han.

Uakseptable krav

Hvor nærstående en våpenhvile faktisk er, avhenger av hvem du spør.

– Vi er bare et åndedrag fra en full våpenhvile, uttaler en tjenesteperson i det amerikanske utenriksdepartementet til The Hill.

Dessverre er det vanskelig å la seg rive med av den amerikanske optimismen. Etter denne ukens telefonsamtale mellom Donald Trump og Vladimir Putin, ble det klart at Russlands krav for å gå med på en våpenhvile er uakseptable for Ukraina.

Putin krever full stans i utenlandsk militær støtte til Ukraina og deling av etterretningsinformasjon. Dersom Ukraina skulle gå med på disse betingelsene, vil Russland ha mulighet til å ruste opp til et eventuelt nytt angrep, uten at Ukraina kan gjøre det samme.

Opp til Europa

Trolig kommer det lite ut av Trumps forsøk på tvinge gjennom en våpenhvile. Til det er den amerikanske presidenten altfor ettergivende for Russlands krav, samtidig som han åpenlyst krever ukrainske innrømmelser.

Dersom Trump ikke kommer noen vei med forhandlinger, er det ikke utenkelig at han mister interessen for Ukraina fullstendig, og overlater all håndtering av krigen til Europa.

Han har allerede stanset USAs bistand til Ukraina én gang. Det er ingen grunn til å tro at han ikke vil gjøre det igjen, om han ikke får slutt på krigen.

Dermed blir det opp til Europa å hjelpe Ukraina i kampen mot Russlands okkupasjon.

Kalenderen full

Det har vært hektisk aktivitet blant europeiske statsledere og forsvarssjefer de siste ukene. På hasteinnkalte møter har de diskutert hvordan de kan hjelpe Ukraina, om USA trekker sin støtte.

På sikkerhetskonferansen i München i februar ble det for alvor klart at europeiske land måtte ta på seg en større del av kostnadene med å hjelpe Ukraina, dersom man skulle hindre en russisk seier.

Zelenskyj har også kalenderen full. Onsdag i Finland, torsdag i Norge og fredag møtte han den tsjekkiske presidenten i Ukraina. Nå handler det om å opprettholde det gode forholdet og sikre militær støtte fremover.

Den støtten kan han fortsatt regne med. De fleste europeiske land vil fortsette å hjelpe Ukraina. Det handler tross alt også om europeisk lands egen sikkerhet.

Paradigmeskifte

Europeerne har også måttet tenke nytt om sin egen sikkerhetssituasjon. Donald Trump har tvunget frem et paradigmeskifte i kontinentets sikkerhetspolitikk.

Sist han var president, klarte Trump å presse Natos medlemsland til små økninger forsvarsbudsjettene. Nå åpnes kranene for fullt, etter hint om at USA ikke nødvendigvis vil komme til unnsetning dersom et annet Nato-land skulle bli angrepet.

Zelenskyj er fullt klar over situasjonen. Han appellerte til Europas egen sikkerhet på pressekonferansen i Oslo.

– Europa trenger nå en ny bølge med industriell og teknologisk utvikling, slik at kontinentet har alt som er nødvendig for å beskytte seg, slik at Europa blir sterkere og mer uavhengig, sa han i representasjonsboligen.

Det er en retorikk som gir mening. Sikkerheten i Europa er knyttet til utfallet av krigen. Derfor kommer Europas støtte til Ukraina til å fortsette, våpenhvile eller ikke.

ANALYSE

En tale full av dobbeltmoral

UKRAINA

– Det er ingen militær løsning på denne krigen