Putin har falt for eget grep

Det snurper seg til for Putin.

Når oppmarsjen av henimot 70 taktiske bataljongrupper rundt Ukraina, med tilhørende helikopter- og kampflystøtte, forsyningsopplegg og sanitet skal forklares i FNs sikkerhetsråd som noe annet en forberedelser for angrep, var utfordringen større enn ambassadør Vasily Nebenzya kunne håndtere i rådets møte 31. januar.

Redegjørelsen vil gå over i historien som noe av det mer spesielle som er sagt i et rådsmøte.

Ved å holde dette møtet pisker dere opp stemningen, og det er som om dere ønsker at krigen skal komme, fikk han seg til å si med adresse til USA og de øvrige ni medlemsland som støttet USAs anmodning om møte.

Falt for eget grep

Les også:

Sikkerhetsgarantier på agendaen under samtale mellom Blinken og Lavrov

Jeg drev med gresk-romersk bryting i min ungdom og har erfart å falle for eget grep. Det kommer uventet, er selvforskyldt og er fryktelig vondt – for selvfølelsen. Alle kamper starter selvsagt med et mål, i hvert fall et håp, om å vinne – enten med fallseier eller på poeng. Putin har valgt det siste i sin kamp for å bringe Ukraina tilbake i folden. Han er god i kampsport, og det betyr at han burde ha trening i å vurdere styrke og svakhet hos en motstander.

Hadde motstanderen bare vært Ukraina hadde kampen mest sannsynlig blitt solid ledelse etter første runde, men gått over til å bli mange runder uten avgjørelse og i beste fall endt med det som i brytesporten kalles sliteseier.

Dessuten har Putin gitt seg i kast med en motstander som har sterke venner stående ringside; venner som ikke bare heier på Putins motstander, men byr på «peptalk», og som roper til Putin at om han bruker skitne knep og bryter reglene vil de stå utenfor lokalet og vente på ham for å gi ham skikkelig juling.

Småkriminell gategutt

Det som sies og skrives om Putins oppvekst som småkriminell gategutt og slåsskjempe i St. Petersburg, for eksempel i Masha Gessens veldokumenterte bok «Putin – mannen uten ansikt» og som han selv har bekreftet ved å si et TV-intervju at han var «en virkelig slem gutt», gir et bilde av en person som tidlig lærte seg å kompensere for underlegenhet (liten av vekst) ved å gå på større og sterkere gutter med kloring og biting.

Da trolig uten å tenke grundig gjennom hva sluttresultatet kunne bli. Kampsport og KGBs agentutdannelse og trening tok dette videre.

Putin er i en presset situasjon med fallende oppslutning i befolkningen og i de eliter som holder ham ved makten. Han kan ikke gi seg – det er hans instinkt. Han vil imidlertid søke å unngå å få bank av Ukrainas sterke venner. Økonomiske sanksjoner mot ham selv, oligarker og andre sentrale støttespillere, og tøffere levekår for den vanlige russer, som allerede har det ganske tøft, kan utløse både kupplaner og opptøyer i gatene. Det er det motsatte av hva Putin håper å oppnå med sitt Ukraina-felttog.

Les også:

Historiske lærdommer, erkjennelse av hvem vi er og ydmykhet overfor de som har et annet ståsted

Han spiller på nasjonalistiske strenger, minner om Russlands fordums glans og historiske ansvar for å forsvare den russiske sivilisasjon og den ortodokse kristendom.

Ukrainere er «lille-russere» som tilhører denne sivilisasjonen; de skjønner det åpenbart ikke selv, og må hjelpes, om så med makt, til å forstå at det er Russland de må vende seg mot, ikke Nato og EU. Like besynderlig som det er kontraproduktivt – og farlig, selvsagt. Også for Putin.

Betaler en høy pris

Det ukrainske folk betaler en høy pris, og den vil bli enda høyere i tiden fremover med denne tilnærmingen fra Putins side. Den russiske stat har store økonomiske reserver, bygget opp av enorme inntekter fra salg av gass og olje, og Putin kan holde store militære styrker i felten over lang tid – i flere år, om nødvendig.

Trykket mot Kiev-regjeringen og Vesten blir opprettholdt så lenge Putin ser det opportunt. Han må ha resultater å vise til på hjemmebane og helst også slippe å miste ansikt internasjonalt. Kinas president, Xi Jinping observerer det som skjer, men foretar seg knapt noe ut over å la diplomatene sine komme med verbal støtte.

Les også:

Fra et realpolitisk syn bør Russland kanskje frykte Kina mer enn Vesten og Nato

Nye muligheter

Det ble fall for eget grep i Sikkerhetsrådet. I de samtaler som pågår direkte mellom ukrainske, russiske og vesteuropeiske diplomater bør det imidlertid være muligheter for å gå runder som kan gi resultater. Kiev-regjeringen har ikke fulgt opp Minsk II-avtale av 2015, og må kunne beveges til å legge til rette for at Donbass-regionen med utbryter-oblastene Luhansk og Donesk kan gis en stor grad av selvstyre innenfor en føderal ukrainsk stat.

I dag hindrer grunnloven dette, og hinderet ble lagt inn under en revisjon av grunnloven i 1996. Det er også behov for å styrke den store russiske minoritetens status og rettigheter innen utdanning og språk. Jo tidligere man kan oppnå resultater langs dette sporet, desto tidligere kan man se for seg at Putin letter på trykket og kan fortelle innad og utad at kjøret mot Ukraina og Nato har fått ønsket effekt – enn så lenge.

Nye runder

Nå søker imidlertid Putin å komme opp i stående for å gå nye runder, og gjør det i form av et brev fra utenriksminister Sergej Lavrov til kollegaer i Nato-land, hvor det utbes hva mottakerne mener om sikkerhetssituasjonen i Europa. Det er et smart trekk med tanke på at alle medlemsland i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), hvor både Russland og USA er medlemmer, har skrevet under på det såkalte Istanbul-dokumentet av 1999.

Det sier at alle stater i Europa slutter seg til prinsippet om udelelig sikkerhet, at ingen stat kan bedre egen sikkerhet på bekostning av andre staters sikkerhet. Det innebærer imidlertid at Nato-medlemskap betyr at man bedrer sin sikkerhet på bekostning av Russlands sikkerhet.