Meninger

NYTALE: Det er stor forskjell på ord og handling fra Taliban, skriver Mahmoud Farahmand. Bildet viser Shafi Azam fra Taliban i Norge.
NYTALE: Det er stor forskjell på ord og handling fra Taliban, skriver Mahmoud Farahmand. Bildet viser Shafi Azam fra Taliban i Norge.

Taliban har lært seg vestlig retorikk

Mange har vært negative til besøket fra Taliban, og det med rette, skriver Mahmoud Farahmand.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Det er som vanlig viktig å påpeke det helt grunnleggende og åpenbare, det er en selvfølge at sivilbefolkningen i Afghanistan skal få nødhjelp.

Spørsmålet er hvorvidt samtalene med Haqqani og resten av den fargerike delegasjonen hadde trengt å bli gjennomført i Norge.

Det er heller usikkert om møtene i Oslo vil ha noen som helst effekt på Talibans holdninger og verdensanskuelse. Slik som mange andre islamistiske organisasjoner vil det å fravike fra grunnfundamentet medføre at hele grunnlaget for organisasjonen fordufter. Med det sagt har Taliban tidligere utvist nokså stor fleksibilitet.

Der de den ene dagen har henrettet mennesker for ikke å følge koranen, har de neste dag bistått med smugling av opium og mennesker for å finansiere krigsmaskineriet sitt.

Nytale som verktøy

Man skal ikke ha lang erfaring med Afghanistan og andre islamistiske og totalitære regimer for å forstå at «newspeak» er et grunnleggende verktøy i deres verktøykassen. Dette kom nokså godt frem i et intervju med Talibans talsperson Shafi Azam.

Intervjuet omhandlet en rekke temaer blant annet kvinners rettigheter og ytringsfrihet. Uttalelsene er som tatt ut kommunikasjonsstrategien til iranske og pakistanske aktører. Azam ga klart uttrykk for at ytringsfriheten må vike for landets sikkerhet og stabilitet.

Dette er ikke ukjente takter fra det nye Taliban. Etter Talibans maktovertakelse i 2021 ble Zabiullah Mujahid, en annen talsperson for organisasjonen, intervjuet av iransk TV. Mujahids uttalelser var nokså likelydende som Azams. Talspersonen uttalte at alle land var frie til å velge hvordan de selv vil bli styrt og hvilke lover og regler som skulle gjelde.

Han fortsatte med å si noen om at Afghanistan er et muslimsk land og da må muslimske normer gjelde. Da han ble konfrontert med de mer eller mindre summariske henrettelsene som regelmessig fant sted i Kabul, responderte han med å si at man ikke kunne holde myndighetene ansvarlig for enkeltpersoners handlinger.

Det var altså ikke henrettelser organisert av Taliban men enkeltindivider som organiserte og gjennomførte henrettelsene.

Tomme løfter

Taliban har som så mange andre islamistiske organisasjoner lært seg å imitere vestlige retorikk og mimikk. Dessverre blir det sjeldent noe annet enn nettopp imitasjon uten reell ønske og evne til å etterleve innholdet. Dette har vi sett med andre organisasjoner og bevegelser med en islamistisk tilbøyelighet.

Det muslimske brorskap, Muslimbrødrene (MB), er et godt eksempel. Organisasjon fant nokså tidlig ut at dersom de skulle ha en såkalt «fighting chance» måtte de snakke et språk tilpasset vestlige politikere og ledere. Dermed har MB over lang tid tilpasset seg vestlig retorikk og fått innpass i en rekke vestlige land og organisasjoner. Samtidig har de aktivitet jobbet for å skape splittelse mellom muslimer og øvrig befolkning i Vesten.

Talibans behov for å bli ansett som Afghanistans offisielle ansikt utad har i de senere måneder tatt mange former

Talibans behov for å bli ansett som Afghanistans offisielle ansikt utad har i de senere måneder tatt mange former. Det har vært omfattende aktivitet ved Afghanistans ambassader for erstatte tidligere ambassadører med Talibans representanter. Ved Afghanistans ambassade i Italia måtte italiensk politi gripe inn da overtakelsen endte i en slåsskamp mellom den tidligere afghanske ambassadøren og Talibans utsendte. Ved Afghanistans FN-delegasjon har det vært lignende hendelser. Pakistans islamistpartier har jobbet hardt for at landet skal anerkjenne Taliban som Afghanistans formelle ledere.

Afghanistan nye ledelse har også uttalt at muslimske land om å imøtekomme en formelle anerkjennelse.

Til tross for at politisk ledelse ved utenriksdepartement ikke anser dette som en legitimering og anerkjennelse av Taliban er flere utenlandske Afghanistan-eksperter nokså uenig.

Et steg nærmere legitimering

Disse påpeker at disse samtalene vil være et konkret steg i retning av en legitimering og etter hvert en offisiell anerkjennelse av det som engang var en terrororganisasjon. La oss ikke ta feil av Taliban og såkalte frihetsbevegelser. Det som engang startet som en bande med unge religionstudenter er og har aldri vært en såkalt frihetsbevegelse, snarere tvert imot. Dog, kan en offisiell anerkjennelse være av stor betydning for Vestens langsiktige sikkerhet og ikke minst redusere behovet og sannsynligheten for bruk av militærmakt i Afghanistan og nærområdene.

Det handler altså om mer enn menneskerettigheter og en humanitær katastrofe. Det å anerkjenne Taliban som en formell motpart vil også muliggjøre å holde de ansvarlig for bekjempelse av ISIL, Al Qaida og andre islamistiske terrororganisasjon som måtte finne det for godt å etablere seg på afghansk territorium.

En seier for Taliban

Det er liten tvil om at Talibans besøk til Norge kunne ha blitt løst på andre måter, og at det kunne ha blitt satt klarere krav til hvem som fikk være med i delegasjonen. Videre er det liten tvil om at utenriksdepartements initiativ vil anses som en seier for Taliban.

Til tross for at jeg er kritisk til dette besøket, må jeg legge til at en formell anerkjennelse av terrorgruppen som Afghanistans formelle herskere, ikke trenger å være utelukkende negativt; spesielt om det kan spare norske soldatliv.

Powered by Labrador CMS