Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Regjeringen fremmet nylig et forslag til en endring i Forsvarsloven som Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) sammen med andre LO-forbund, er skeptiske til, da vi frykter det vil legge til rette for privatisering.
NOF-LEDER: Torbjørn Bongo er leder for Norges offisers- og spesialistforbund.Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret
Kan ikke flyte på gammel kunnskap
Og for å ta det siste først, NOF er ikke mot en bedre ordning for og organisering av reservister. Men samtidig, på samme måte som et fotballag ikke kan eller bør bestå av kun reserver, må også hoveddelen av den spisse enden i Forsvaret bestå av en første 11’er, og ansatte som har daglig trening og virke i Forsvaret, og ikke bare skal flyte på gammel kunnskap.
Norge og Forsvaret trenger egne ansatte som effektivt kan løse oppdrag. Stridens kjerne er at lovforslaget legger til rette for etablering av det regjeringen Solberg omtalte som strategisk samarbeid, men som i praksis er en overføring driftsoppgaver som Forsvaret selv tidligere har utført, til private selskap.
Eller som det normalt omtales som; privatisering av offentlig oppgaver. Den forrige regjeringen varslet og startet opp flere slike privatiseringsprosjekt, strategiske samarbeid, blant annet innenfor vedlikehold hvor Kongsberggruppen er tiltenkt å overta store deler av vedlikeholdet i både Luftforsvaret og Hæren.
Videre er det igangsatt et IKT-prosjekt, MAST, hvor den uttalte målsetningen er å overføre oppgaver innenfor IKT drift fra Forsvarets eget personell, til en sivil leverandør. Det er også planer om en slik tankegang innenfor flere av områdene i forsvarssektoren.
Det er flere argumenter mot slike kontrakter. Blant forholdene som det er reist spørsmål rundt; er om det totaløkonomisk er lønnsomt, om slike kontrakter sikrer beredskapen, om Forsvarets behov for kompetanse dekkes og om de folkerettslige forpliktelsene ivaretas. I denne sammenhengen var det positivt når den nye AP/SP-regjeringa i sin politiske plattform slo fast at samarbeid med private skulle vurderes mot disse fire forholdene.
Samtidig har arbeidet med de strategiske samarbeidene, privatiseringen, fortsatt i tråd med de planer som statsråd Bakke-Jensen startet opp.
Og dette var et arbeid som i stort ble gjennomført i skjul for de ansattes organisasjoner og uten involvering av hverken de berørte eller tillitsvalgte. Et av områdene som NOF og de øvrige LO-forbund i forsvarssektoren har problematisert er knyttet til beredskap og folkeretten.
Dette fremstår i dag som et av hindrene for å gjennomføre de planer som ble lagt under den forrige regjeringen, særlig knyttet til at individene som jobber i aktuelle firma skal kunne hevdes å være dekket av beredskapslovgivningen.
For å søke å finne en løsning på denne utfordringen har representanter fra de aktuelle selskapene forsøkt å utarbeide en modell som angivelig skal løse dette. Denne modellen er videre presentert og solgt inn til Forsvarsdepartementets representanter. Dette var grunnlaget for at regjeringen Solberg i august i fjor, rett før stortingsvalget, sendte ut en høring til endring i Forsvarsloven som skulle åpne opp for at Forsvaret skulle kunne tegne beredskapskontrakter med de enkelte ansatte i slike firma, også uavhengig om de var underlagt verneplikten eller om denne var uttømt.
Den nye AP/SP-regjeringen har nylig fremmet dette høringsforslaget som forslag til Stortinget, uten at de viktigste innspillene fra NOF og andre LO forbund er hensyntatt, og i særdeleshet forslaget om det i selve lovteksten måtte tas inn formuleringer som sikret at en slik mulighet til utvidelse av tjenesteplikten ikke måtte brukes til å legge til rette for privatisering.
Ikke mangel på hjemler
I den grad statsråden er av den oppfatning at dagens ordning med reservister ikke fungerer, så er det min meget klare oppfatning at det største problemet ikke er mangel på lovhjemler som i et reservist perspektiv fremstår som marginal, men andre vesentlige årsaker. Først; vi mangler personell på HR-området for å faktiske lage planer/strukturer for hvor vi skal bruke reservister, og sørge for at aktuelt personell blir disponert/plassert i tiltenkt rolle og til slutt informert om de faktisk har fått en slik rolle.
Og det blir ikke bedre av at Forsvaret etter pålegg fra departementet, er i gang med å kutte ressursene på HR-området ytterligere.
Dernest; skal reservistene utgjøre en reell operativ merverdi, så må de med jevne mellomrom være inne å trene og øve, for å holde kunnskapene vedlike og være kjent med sine oppgaver og roller. Så vidt meg kjent, har ikke Forsvaret de siste 10 årene, utover Heimevernet, i liten/ingen grad trenet reservistene av noe omfang.
Og til slutt; skal reservistene ha verdi, må de ha utstyr og uniformer som gjør at de kan gjøre jobben. Så vidt meg kjent har vi knapt nok uniformer, våpen og annet utstyr til å utruste de soldatene vi har inne i dag, og i langt mindre grad det vi trenger til Heimevernet, og i alle fall ikke til de omtalte reservene.
Vår oppfordring til regjeringen og statsråden er å fokusere mer på å få dagens reservistordning til å fungere, enn å presse igjennom en lovendring som i beste fall er marginal for reservistene, men som i langt større grad legger til rette for privatisering av Forsvaret. Det trenger ikke Norge.
