Meninger
REDAKTØRFORENINGEN: Ass. generalsekretærSolveig Husøy og generalsekretær Reidun Kjelling Nybø skriver at det er forfriskede å registrere en positiv utvikling i Forsvaret på ytringsfronten.
Foto: Norsk Redaktørforening
Et større rom for å tørre
Noe er på gang i Forsvaret. I kjølvannet av varslingssakene har stadig flere turt å snakke arbeidsgiveren sin midt imot. Det bør forsvarssjefen applaudere.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
– Vi trenger modige soldater som forstår forskjellen på lojalitet og lydighet. Det skrev Eirik Kristoffersen i Forsvarets forum da han overtok som forsvarssjef for to år siden. Jo flere som deltar åpent i debatten i kjølvannet av varslingssakene i Forsvaret, desto større er muligheten for at uttalelsen blir mer enn et treffende sitat.
«Det området hvor ytringsfriheten trolig har vært under sterkest press de siste årene er arbeidstakeres ytringsfrihet», heter det i Sivilsamfunnets rettsstatsmelding som ble lagt fram på Arendalsuka i august på initiativ fra Advokatforeningen. Norsk Redaktørforening var en av bidragsyterne til rettsstatsmeldingen. Vi er dypt bekymret for ytringsrommet i store deler av det norske arbeidslivet. Erfaringsvis har det pleid å stå aller dårligst til i etater som er preget av en sterk lydighetskultur og liten tradisjon for åpenhet.
Ytringsfrihet i arbeidslivet
Trange ytringsrom i arbeidslivet har også bekymret Ytringsfrihetskommisjonen. Ytringsfrihet i arbeidslivet var opprinnelig ikke en del av det brede mandatet til kommisjonen, men kommisjonen valgte likevel å ta dette inn som en sentral del av sin utredning. Årsaken er åpenbar. Økende grad av omdømmetenkning, kommunikasjonsstrategier og misforstått lojalitet er reelle trusler mot ytringsrommet.
Derfor er det befriende å registrere en positiv utvikling i Forsvaret. I en samfunnssektor som tradisjonelt har vært preget av lydighet og lukkede rom, har vi sett klare tendenser til endring den siste tiden. Med stadig flere varslingssaker om seksuell trakassering som også har fått økt oppmerksomhet og der redaktørstyrte medier har gått systematisk til verks, har vi sett at stadig flere har valgt å snakke åpent ut – både som kilder i mediene og i kommentarfeltene.
Til A-magasinet forteller viseadmiral Louise Dedichen om sine skremmende erfaringer som ung kadett – og legger til at først når Forsvarets erkjenner at de har et problem, kan de løse det. Til NRK forteller oberstløytnant Lena Kvarving om hvordan hun har sagt fra og varslet internt over mange år uten at det har fått konsekvenser.
14. september publiserte Forsvarets forum resultatet av en gjennomgang av 170 varslingssaker i Forsvaret fra 2017 til i dag.
Vilje til å lytte
Svært mange av medienes kilder står fram med fullt navn og snakker om forhold de ikke har snakket åpent om før. Om systemsvikt og ukultur. Om ledere som beholder jobb og grad trass i varslingssaker. Det blir lagt merke til. Politisk redaktør i Stavanger Aftenblad, Harald Birkevold skriver på facebook at omtrent alle deler av det offentlige har noe å lære av takhøyden for debatt i Forsvaret.
Dette er en gledelig utvikling. Dersom forsvarsledelsen nå sørger for å oppmuntre til ytterligere kulturendring og vise at de mener det de sier om størst mulig grad av åpenhet og vilje til å lytte og rydde opp, så kan vi få en varig endring som er til beste både for Forsvaret, for det norske tillitssamfunnet og for ytringsfriheten. Det vil garantert også bidra til bedre omdømme – selv om det aldri bør anerkjennes som noe mer enn en hyggelig bieffekt.
