Om bord kystvaktskipet KV Svalbard er det stort sett bare smil og fornøyde mennesker å se. Nødlossingen av reketråleren MS Northguider, som på dramatisk vis grunnstøtte i Hinlopenstredet i romjula i fjor og hvor alle 14 om bord ble reddet i en dramatisk redningsaksjon, var en ubetinget suksess. Skipper og reder Asle Birkeland hadde fri da skipet grunnstøtte, men tok første fly til Longyearbyen. Det ble tidlig klart at et av få fartøyer som kunne bidra i en bergingsaksjon, var KV Svalbard. Hun lå til kai på Sortland. Mannskapet var sendt hjem for å feire nyttår. Men i løpet av 36 timer var mannskapet på plass, 30 av dem menige, og KV Svalbard satte kursen nordover. 2. januar var de i Longyearbyen. Så ble kursen satt mot MS Northguider.
– Jeg kan ikke se noe annet fartøy som kunne gjort jobben bedre, sier Birkeland.
Han er vant til å operere i områdene rundt Svalbard og legger ikke skjul på at han er glad Kystvakten er i beredskap.
– Tryggheten og vissheten om at man har en beredskap, er viktig. Ikke bare for oss om bord, men også for dem som sitter hjemme og venter.
God nok beredskap?
Men Birkeland er også bekymret.
– Fiskeriet flyttes lenger nord. Da må også beredskapsnivået økes, sier skipperen.
Han er ikke alene om å lure på om beredskapen i nord er god nok. Flere mener myn-dighetene fikk seg en vekker etter det som skjedde med MS Northguider. Kystvakten hadde ingen fartøy i området. KV Barentshav lå ved Bjørnøya, men er ikke konstruert for så mye is. KV Svalbard var mer enn 1000 kilometer unna. Sysselmannens spesialbygde oljefartøy Polarsyssel ligger i vinteropplag på grunn av økonomi. Forsvaret har bestilt tre nye kystvakt-skip. De skal leveres mellom 2022 og 2024 og skal erstatte dagens tre skip i Nordkapp-klassen, som ble bygget på begynnelsen av 80-tallet. De nye fartøyene – Jan Mayen-klassen – skal være is-forsterkede, men ikke på samme måte som KV Svalbard. Det bekymrer skipperen på MS Northguider.
– Jeg mener minst ett av de nye burde være ytterligere is-forsterket. KV Svalbard og ett av de nye fartøyene burde veksle på å være i Svalbard-sonen, sier Birkeland.
Mangel på helikopter
En annen ting som bekymrer, er mangelen på helikopter.
– Kystvakten er gjort kjent med at antall flytimer med NH90 de nærmeste årene ikke vil være tilfredsstillende, skriver Kystvakten i sin årsrapport for 2018.
Det lave antallet flytimer går ifølge Kystvakten utover oppdraget.
– Dette er en sterk bekymring, fastslås det. Mye tyder på at Kystvaktens nye helikoptre ikke kan brukes som planlagt før tidligst i 2025.
Det liker skipssjefen på KV Svalbard dårlig.
– Vi savnet helikopter under aksjonen med MS Northguider. Med et helikopter får vi mye bedre aksjonsradius. Vi kunne kommet fram med folk tidligere, sier Geir-Martin Leinebø.
Selv om han mangler helikopter er KV Svalbard-sjefen sikker på at fartøyet hans betyr mye for beredskapen i nord.
– Vi er en trygghet om noe skulle skje. Fiskerne uttaler selv at det er godt å ha Kystvakten i nærheten, selv om ikke alle synes det er like gøy å få oss om bord til inspeksjon. Er fiskebåtene utenfor Hopendjupet så er de også utenfor dekningen til Sysselmannens helikopter, og da er det veldig greit at det er kystvakt i området.
– Mitt inntrykk er at omdømmet til Kystvakten i det sivile samfunnet er godt. Det er i alle fall det vi hører. Spesielt når vi samarbeider med andre etater er det mange lovord om jobben vi gjør. Så jeg føler at vi innfrir de forventningene som samfunnet setter til oss.
Sjefen for Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes kaller mangel på helikopter en av de største utfordringene for Sjøforsvaret i dag.
– Kystvakten dekker et enormt havområde. Våre områder tilsvarer halve Europa. Der har vi det vi kaller 13 politibiler. I 2019 får vi to til – når vi overtar slepebåtberedskapen fra Kystverket. Helikopter gir «politibilene» våre økt rekkevidde. Et fartøy med helikopter kan dekke et vesentlig større område, sier Stensønes.
Les et større intervju med sjefen for Sjøforsvaret her.
– Hvilke grep tar dere for å begrense denne mangelen?
– Kystvakten leier inn småfly sammen med Kystverket, innenfor gjeldende budsjett.
Tett samarbeid
Kystvakten samarbeider tett med flere – deriblant politiet, Tollvesenet og Sjøfartsdirektoratet. Under aksjonen på Svalbard, var samarbeidet spesielt tett med Kystverket.
– Man kunne kanskje klart operasjonen uten Kystvakten. Det var luftet andre ideer, men de ville tatt mye lenger tid å mobilisere og mye lenger tid å gjennomføre. Og KV Svalbard har en isbryterkapasitet som ble helt sentral. Det var mye is i området, og iskanten var på full fart sørover, sier Trond Hjort-Larsen, seniorrådgiver i Kystverket.
Han var med KV Svalbard på toktet og ble kraftig imponert.
– Fartøyet har lugarkapasitet som gjorde at de kunne ta imot 23 eksterne personer og gi alle mat og køye, slik at vi kunne dra ut med totalt 78 personer om bord. Hvilket annet fartøy kunne tatt på seg en slik jobb?
Til sammen 332 kubikkmeter marin diesel ble overført fra tråleren til KV Svalbard. Alle dieseltankene ble tømt, og miljøfaren knyttet til fartøyet ble redusert til et minimum. I tillegg tømte man tråleren for motorolje. Hydraulikkolje ble fjernet fra trålvinsjeren og man fjernet selve trålen. Alt løsøre som kan forurense, som plast, elektronikk, vaskemidler, brannslukningsapparater med mer ble tatt bort. Paller, treverk og liknende ble lagt inn i fryserom for å forhindre at de drev rundt på sjøen.
Var skeptisk, Kystvakten imponerte
Også Sysselmannen på Svalbard er glad for at aksjonen gikk så bra.
– Denne gangen har man overgått alt som er. Jeg var helt ærlig skeptisk til om aksjonen lot seg gjennomføre, men underveis fikk vi den ene positive meldingen etter den andre. Jeg er mektig imponert og veldig takknemlig over jobben Kystvakten og de andre om bord har gjort, sier sysselmann Kjerstin Askholt.
Bli bedre kjent med sysselmannen her.
Sysselmannen kan benytte Kystvakten ut fra det som er definert i Kystvaktloven. I tillegg er det en egen instruks og samarbeidsavtale. De gjennomfører årlige samarbeidsmøter, og de møtes naturlignok de gangene fartøyene ligger til havn i Longyearbyen. Dette gir en tett og jevnlig kontakt om løpende oppgaver, utveksling av seilingsplaner og øvelser.
– Kystvakten er en utrolig god samarbeidspartner for oss. Og de er veldig viktige for beredskapen. Jeg synes vi samarbeider tett om bruken av ressurser her oppe. Vi føler oss trygge når Kystvakten har kapasitet til å være i nærheten, sier Askholt.
Vi føler oss trygge når Kystvakten har kapasitet til å være i nærheten
***
