– «La France» har for vane å banke på dørene, eller bare ta en telefon til en minister, som om vi fortsatt var en koloni, sier Dr. Fousseynou Outtara, visepresident i forsvars- og sikkerhetskommisjonen i den maliske overgangsregjeringen til Forsvarets forum.

– Vi vil at de skal gjøre som andre diplomater i Mali. I framtiden må samarbeidet med Frankrike bli på de områdene der det trengs. Vi vil ha retten og friheten til å velge partnere selv.

Det var i 2013 at Francois Holland, daværende president i Frankrike, deklamerte at Mali var «frigjort fra jihadister», takket være Frankrike. Den gang hadde jihadister kommet så langt som til regionen Mopti. Nå er denne regionen i det sentrale Mali utsatt for hyppige og mer dødelige terrorangrep enn noen gang, og stadig flere maliere er kritiske til fransk og internasjonal militær tilstedeværelse i Mali.

Bare 28 prosent av den maliske befolkningen har tillit til at de internasjonale militære aktørene bidrar til å stabilisere Mali, ifølge Le Monde Diplomatique.

Takuba – sverdet i Sahel

Navnet Takuba er opprinnelig fra sverdet med samme navn som brukes i det vestlige Sahel. Styrken ble opprettet etter forespørsel fra Niger og Mali på grunn av forverringen av situasjonen i Sahel under forrige regjering i Mali.

Takuba har jobbet direkte med Barkhane og de lokale G5-Sahel landene siden juli 2020, før militærkuppet i Mali i august 2020. Takuba-styrken deltok i «Operation Solstice» med Frankrike og Niger mot ekstreme islamister i Islamic State in The Greater Sahara (ISGS). Det var en vellykket operasjon, ifølge franske kilder.

Frankrike har lenge planlagt å trekke Barkhane ut og reduserer med 2500 soldater innen årsskiftet.

Det franske militæret stenger også Barkhane-basene i konfliktområdene Timbuktu, Tessalit og Kidal i det nord- og nordvestlige Mali. Fokus skal nå være på det farlige grenseområdet hvor Mali, Burkina Faso and Niger møtes geografisk, i regionen Gao på malisk side. Dette er et område hvor det voldelige ISGS skaper stor frykt i den lokale befolkningen.

Frankrike fordømte kuppet

Frankrikes president Emmanuel Macron fordømte militærkuppet i Mali i august 2020, et kupp som ble drevet fram av et flere måneders langt folkelig opprør i samhandling med en bred politisk opposisjon. Kuppet skjedde med kirurgisk presisjon, uten spilt blod. Det var store demonstrasjoner som fylte gatene mot det som ble beskrevet som vanstyret i Bamako, en korrupt, udugelig og nepotistisk regjering, der eks-president Ibrahim Bubacar Keïta hadde regjert i sju år. Han ba til slutt om hjelp fra militæret for å hindre at liv skulle gå tapt.

Keïta var Frankrikes mann, han hadde studert på universitetet i Sorbonne, var tidligere profilert politiker i høye regjeringsposter i Mali og en president Frankrike stolte på, som kunne sikre Frankrikes interesser i Mali.

I Malis nye styre har flere militære personer nøkkelposisjoner, til tross for advarsler og motstand fra politikere. Denne regjeringen blir derfor gjerne omtalt som en militærjunta – som ikke stemmer helt – fordi overgangsregjeringen har en nasjonalforsamling Conseil National de Transition – CNT med 121 representanter fra forskjellige sektorer som representerer folkeopprøret. De er i gang med å endre lovverket og grunnloven.

Nåværende president og kuppleder oberst Assimi Goïta har vært i frontlinjen mot jihadistene og fått militær trening fra utlandet. Pentagon har bekreftet at han også har deltatt i flere utdanningsprogram ledet av USA.

Goïta har jobbet I flere år med U.S. Special Operation Forces med fokus på å bekjempe ekstremisme i Vest Afrika. Han snakket ofte med troppene fra USA og deltok i øvelser, sa offiserer fra begge land til Washington Post like etter kuppet 2020. Han var kommandant i Malis Autonomous Special Forces Batalion, som var i frontlinja i forsvaret mot ekstremister. 38 -åringen ble først juntaleder av det kupplederne kalte National Committee for the Salvation of the People, inntil de ble presset til å få på plass dagens bredere sammensatte overgangsregjering.

Tøff framtoning

Men ledelsen har en morsk framtoning og overgangsregjeringen har allerede kvittet seg med dens første president og statsminister fordi de to forsøkte å legge en regjeringskabal for det kommende valget 2022 som ekskluderte de militære fra denne.

Slik avanserte Goïta fra visepresident til president, og politikeren Choguel Kokalla Maïga ble statsminister.

Korrupsjonsforsøk relatert til en ugyldig konsesjon til en gullgruve på grensen mot Senegal, var medvirkende årsak til det «andre kuppet» (mai 2021) der president og statsminister ble fjernet fra sine stillinger. Regjeringen har flere ganger har kommet på kant med ECOWAS (Den vestafrikanske økonomiske unionen) som i utgangspunktet fordømte kuppet og AU (Den afrikanske unionen).

De presser på for at regjeringen skal holde demokratiske valg tidlig i 2022, noe som synes nesten umulig, med svært knapp tid under en vanskelig sikkerhetssituasjon som kan ende opp med svært lav valgdeltakelse. Men regjeringen har en plan for det maliske folket om å få slutt på korrupsjon i statsapparat og regjering og terror i landet og trygge landets utvikling.

Sto opp mot Frankrike i FN

Det sier seg selv at samarbeidet med Frankrike ikke fungerer, når regjeringen ikke anerkjennes av franske myndigheter.

Det dårlige politiske samarbeidet ble synlig internasjonalt i oktober, dager etter at Malis statsminister sto opp foran FN-forsamlingen og fortalte at avgjørelsen om uttrekking av operasjon Barkhane skjedde uten konsultasjon med maliske myndigheter og at Frankrike etterlater seg et Mali uten en videre plan.

Dette har framkalt harme i Paris, skrev den maliske avisa L´ AUBE 4. oktober.

Les også:

Macron avvikler militæroperasjon i Sahel

Den skrev videre at den franske forsvarsministeren Florence Parly avkreftet dette og sa at det ikke er mangel på engasjement fra Frankrikes side. Emmanuel Macron var også ute for å dementere påstanden om at Frankrike lar Mali i stikken og kalte dette en løgn fra en illegitim regjering.

– Den maliske statsministeren uttrykte foran FN-forsamlingen for første gang sannheten. I den store regionen Kidal har Frankrike praktisk talt «gitt fra seg» områder til rebellene. Dette har forverret situasjonen i Mali. Vi stiller spørsmål til hva Frankrikes Barkhane-styrke og Minusma (FN-styrken) har bidratt til sikkerhetsmessig gjennom de siste åtte årene? De er til sammen 20.000 mann og mye bedre utstyrt enn den maliske hæren, sier Dr. Fousseynou Outtara, visepresident i forsvars- og sikkerhetskommisjonen i den maliske overgangsregjeringen til Forsvarets forum.

– I dag er det Frankrike som kommanderer den maliske hæren. Avtalen vi har, sier også at den militære utdanningen, forsvaret og militærskolen skal overvåkes av den franske ambassaden. Vår president Assimi Goïta har uttrykt offentlig og overfor Frankrike at Mali ønsker å avslutte avtalen slik den er i dag. Det må være enighet om innholdet, også fra malisk side, forklarer forsvarskommisjonens visepresident Dr. Fousseynou Ouattara.

– Med det nye teamet som styrer Mali har vi fått igjen troen på framtiden.

Frankrikes rolle

Den 26. august 2021 ble tidligere statsminister Soumeylou Boubeye Maïga og tidligere finansminister Bouare Fily Sissoko arrestert for store underslag. De skal ha kjøpt militært utstyr og privat jetfly til daværende president Ibrahim Keïta. Keitas sønn Karim Keita, som bor i utlandet er også etterlyst.

– Presidenten Assimi Goïta lever et enkelt liv, har ingen luksusbiler og bruker lite penger. Folkene som kommer til makten etter valget neste år vil enten føre oss framover, eller ødelegge det vi har fått til. Vi hadde store forventninger etter valget i 2013, da IBK ble president, men korrupsjon og nepotisme ble resultatet av den regjeringen, sier Ouattara.

Frankrikes militære rolle i Mali startet i 2013. Det var etter tuareg-opprøret i 2012, i vakuumet av militærkuppet samme år. Så kom jihadister væpnet fra Libya-konflikten, og den franske operasjon Serval ble erstattet med operasjon Barkháne i 2014. Den militære avtalen som finnes i dag mellom Frankrike og Mali heter fortsatt «Accord Sérval». Det innebærer at det franske forsvaret kan bevege seg i fritt og overalt i Mali, og at den maliske regjeringen til enhver tid skal muliggjøre dette. Men det betyr ifølge avtalen at Frankrike kan bestemme over områder, og til og med utelate den maliske hæren om de ønsker.

– Det sjokkerer maliere at én utenlandsk styrke kan nekte vårt militære å komme inn i et stort område som Kidal. Vi har forklart Frankrike at vi vil samarbeide, men som likeverdige partnere. Vi vil ha en bilateral samarbeidsavtale med Frankrike på samme måte som de vi har med andre land, forklarer Ouattara.

– Hver gang vi blir angrepet av jihadister spør vi Frankrike om hvor dronene som overvåker sikkerheten i Mali var da angrepet skjedde?

Han mener at dronene for ofte brukes til å lete etter geofysiske ressurser i Mali, noe det skal være mye av. Outtara sier at nordlige Mali er rikt på olje, gull, uran, jord med kobolt og litium, og at de har den største vannreserven i Sahara.

– Dersom vi ser på utvinningen av gull, vil vi ha retten til å bestemme selv hvem vi vil inngå avtaler med, men det liker ikke Frankrike, sier han.

Det er kjent at franske oljeselskapet Total tar ut olje i Mali, og det utvinnes gull i det sørlige Mali. Mali har de tredje største gullressursene i Afrika. De har også diamant og andre kostbare edelstener.

Dyp kløft og mistillit

Til uttalelsen fra forsvars- og sikkerhetskomiteen om dronenes antatte leting etter ressurser, kommenterer Morten Bøås fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI):

Les også:

Malis framtid påvirker også Norge

– Jeg tror ikke droneteknologien er god nok til å finne ressurser som gull. Situasjonen har blitt slik at mange tenker «hvorfor kan ikke Frankrike bare fikse dette?». Det må være andre grunner enn dette, men det beviser aller mest mistillit og hvor dyp kløften er blitt mellom Mali og Frankrike.

Malis mange naturressurser gjør også landet interessant for andre stormakter. I oktober ble det kjent at Wagner-gruppen kommer til Mali. Wagner-gruppen har tette bånd til det russiske forsvarsdepartementet og russisk etterretning. Men Russland og Mali har allerede et samarbeid på gang. Det maliske forsvaret mottok nylig fire transporthelikoptre av typen Mi-171.

Disse skal bidra til å styrke kampen mot terror i Mali.

Og fra 2017-2019 bisto Russland det maliske forsvaret med kamphelikoptre av typen Mi 35 M. Dersom Wagner-grupper kommer til Mali, og det maliske forsvaret hyrer leiesoldater derfra, truer Danmark med å hente sine soldater fra Takuba-styrken hjem. Også Norge advarer Mali mot å bruke russiske sikkerhetsstyrker.

Gir neppe slipp på Mali

Mali-ekspert Morten Bøås har liten tro på at Frankrike vil trekke sine styrker helt ut fra Mali.

– De vil ha økonomisk og mannskapsmessig byrdefordeling for noe de mener er et felles Europeisk ansvar, men de ønsker fortsatt å bli sittende med kontrollen selv. De ønsker derfor sterkere troppe-bidrag fra andre EU-land, sier han.

– Barkhane blir neppe trukket helt ut, det er mest et politisk spill mellom den politiske ledelsen i Paris og Bamako. Slik jeg ser det vil Takuba være en del av Barkhane, og Frankrike har støtte fra andre ledere i regionen som for eksempel Niger. Jeg har utfordret det norske utenriksdepartementet om hva Norge kan bidra mer med. Jeg mener FN må utfordres på organisasjonens strategi i Sahel. MINUSMA burde kunne stimulere økonomien lokalt, men de bruker nesten ikke penger i Mali. Slik sett er MINUSMA er «perverst paradoks» med tanke på hvor mye FN-styrken koster og hvor lite den bidrar til den lokale økonomien, sier Bøås.

En fredsavtale ble underskrevet i 2015, men den ligger imidlertid brakk. En av årsakene er at de som skrev under ikke er de samme som skaper terror i Mali, men bare de som var villige til å legge våpen i fra seg.

Nå dras et nytt forsøk i gang.

Det innflytelsesrike Islams høyesteråd i Mali har blitt spurt av Malis nåværende regjering om de vil starte en dialog med al-Qaida-relaterte grupper i et nytt forsøk på å få slutt på krisen i Mali.

Rådet skal starte diskusjoner med jihadist-lederne Iyad Ag Ghaly fra AQMI (al Qaeda i Islamsk Magreb) og Amadou Kouffa fra al-Qaeda-nettverket JNIM, kjent for kidnapping mot store pengesummer. Rådet skal bare forhandle med maliere. Andre jihadister blir ansett som inntrengere.

Religionsminister Mamadou Koné har bekreftet at regjeringen har bedt rådet om å lede diskusjoner med de to gruppene. Tidligere i år greide rådet å forhandle fram en avtale om å ikke bruke våpen mellom al Qaeda og en lokal væpnet gruppe i en landsby i Niono i det sentrale Mali. Flere angrep i sentrale Mali høsten 2021 viser at det haster å få forhandlinger i gang.

«Frankrikes fiasko i Sahel»

«Frankrikes krig i Mali klarte ikke å ta tak i politiske kjerneproblemer og brakte kaos, med jihadist-grupper som opererte over hele regionen. Vil en militær tilbaketrekning avverge ydmykelsen USA opplevde i Afghanistan?» skrev Le Monde tidligere i år.

President Emmanuel Macron innrømmet den 10. juni at det «å stå på for sviktende stater var en umulig oppgave»:

«Vi kan ikke sikre områder som faller fra hverandre fordi statene ikke tar sitt ansvar. Det er umulig eller evigvarende».

«Faktisk hadde soldatene fra Operasjon Barkhane, som erstattet Sérval, aldri nok økonomiske eller politiske midler til å fylle maktvakuumet i de avsidesliggende områdene der jihadistgrupper opererte, skrev Le Monde Diplomatique i oktober, i en reportasje under tittelen «Frankrikes fiasko i Sahel».