Nyheter
FORBEREDELSER: Dette bildet er datert 7. desember 2021 og viser franske soldater i Mali.
Foto: THOMAS COEX, AFP
Norge og 14 andre vestlige land fordømmer utplasseringen av russiske leiesoldater i Mali
Landene hevder at Kreml støtter utplasseringen av Wagner-gruppen.
Canada, Tyskland, Storbritannia, Sverige og Danmark er blant de øvrige landene som har signert uttalelsen som Frankrikes utenriksdepartement offentliggjorde torsdag.
– Vi er kjent med den russiske regjeringens involvering i å gi materiell støtte til utplasseringen av Wagner-gruppen i Mali og ber Russland om å vende tilbake til en ansvarlig og konstruktiv oppførsel i regionen, heter det.
– Utplasseringen kan bare bidra til å forverre sikkerhetssituasjonen i Vest-Afrika, forverre menneskerettssituasjonen i Mali og true avtalen om fred og forsoning i landet, heter det videre i uttalelsen fra de 15 landene, som også kritiserer Malis regjering for å ha invitert leiesoldatene til landet.
Les mer: Dette er Takuba-styrken
Sterkt beklagelig
– Det er sterkt beklagelig at Malis overgangsregjering har besluttet å engasjere sikkerhetsstyrker fra Wagner-gruppen, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet.
– Wagner-gruppens tilstedeværelse i Mali vil være negativt for sikkerhetssituasjonen der. En mer ustabil sikkerhetssituasjon vil igjen forverre den humanitære situasjonen i et av Afrikas mest urolige og utarmede land. Dette vil også kunne ha negative ringvirkninger på fredsprosessen i landet og skape utfordringer for innsats i regi av FN og andre som bidrar til stabilisering i Mali, sier han.
Norge har sluttet seg til sanksjonene som EU vedtok mot Wagner-gruppen 13. desember. Disse sanksjonene er konkrete og et målrettet svar på Wagner-gruppens brudd på menneskerettene, ifølge Vad Petersson.
Norsk bidrag
Norge har for tiden et lite styrkebidrag i FNs fredsstyrke (Minusma) i Mali. Solberg-regjeringen besluttet i juli at Norge også skulle sende et militært bidrag til den europeiske Takuba-styrken i landet, men dette har ennå ikke skjedd.
– I påvente av enighet med maliske myndigheter om en avtale som gir det norske personellet tilstrekkelig rettslig vern, er det norske bidraget p.t. ikke deployert, opplyste kommunikasjonsrådgiver Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet til Forsvarets forum tidligere i uka.
Frarådet
Nærværet av russiske leiesoldater er en medvirkende årsak til at det norske styrkebidraget ikke er på plass.
– Norge har sammen med de øvrige landene som deltar i Takuba-samarbeidet, frarådet maliske myndigheter å inngå et samarbeid med Wagner-gruppen, ifølge Gjemble.
– Det er en tett dialog mellom deltakerlandene i Takuba, men også bredere internasjonalt, om hvordan man skal håndtere et eventuelt nærvær av dette russiske sikkerhetsselskapet på en mest mulig koordinert måte, opplyser han.
Militante islamister
Den politiske situasjonen i Mali har vært kaotisk helt siden en opprørsgruppe i hæren styrtet den daværende presidenten i et militærkupp i 2012.
Militante islamister utnyttet maktvakuumet som oppsto, men en franskledet intervensjon slo dem tilbake.
Væpnede grupper med bånd til al-Qaida og Den islamske stat (IS) kontrollerer i dag store områder i landet og har drept tusenvis og drevet hundretusener på flukt.
Opprøret har også spredt seg til nabolandene Burkina Faso og Niger.
To militærkupp
Mali har opplevd to militærkupp på litt over ett år. I august i fjor grep en militærjunta under ledelse av den 38 år gamle obersten Assimi Goïta makten og styrtet president Ibrahim Boubacar Keita.
Etter sterke internasjonale reaksjoner utpekte kuppmakerne en sivil overgangsregjering. Bah N’Daw fikk posten som president, mens Moctar Ouane ble statsminister.
Planen var at overgangsregjeringen skulle sitte i 18 måneder, men Goïta mislikte reformene de satte i gang og gjennomførte i mai et nytt kupp. N’Daw og Ouane ble fengslet, og deretter sørget obersten selv for å bli utropt til president.
Alvorlig bekymret
– Norge er alvorlig bekymret for den politiske utviklingen samt den humanitære situasjonen og sikkerhetssituasjonen i Mali, sier Vad Petersson.
– Norge har sammen med det internasjonale samfunnet uttrykt klare forventninger til at overgangsregimet gjennomfører planlagt valg i tråd med overgangscharteret og krav fra Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen (Ecowas), sier han.