Nyheter

SPESIALSTYRKER: Task Force Takuba er en multinasjonal spesialstyrkeinnsats. Det svenske styrkebidraget bstår av en helikopterbåren hurtigreaksjonsstyrke. Bildet viser spesialsoldater fra ulike nasjoner på plass i innsatsområdet.
SPESIALSTYRKER: Task Force Takuba er en multinasjonal spesialstyrkeinnsats. Det svenske styrkebidraget bstår av en helikopterbåren hurtigreaksjonsstyrke. Bildet viser spesialsoldater fra ulike nasjoner på plass i innsatsområdet.

Sverige planlegger stegvis Mali-exit

Trolig flertall i Riksdagen for at svenske styrker får sluttdatoer for å delta i det krigsherjede Mali.

Publisert

Fredag presenterte den rødgrønne Löfven-regjeringen to proposisjoner for Riksdagen om Sveriges deltagelse i de internasjonale innsatser i Mali.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: [email protected] eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Svenske Mali-styrker skal i 2022 delvis kunne forflyttes også til i Niger, noe Malis østlige naboland har bedt om.

Selv om det foreslås at Sverige fortsatt skal vært tilstede i det krigs- og terrorplagede Mali, åpnes det samtidig for en klar strategi som skal avslutte svenske militærstyrkers tilstedeværelse i det vestafrikanske landet.

Dermed imøtekommer regjeringen et krav fra det største opposisjonspartiet Moderaterna, Høyres søsterparti.

Derfor tyder det meste på bred enighet når Riksdagen skal fatte sin endelige beslutning, trolig i slutten av november.

Setter sluttdatoer

Drøyt 370 svenske soldater befinner seg nå i Mali. De er fordelt på tre arenaer:

1. MINUSMA

Sverige i dag har cirka 220 soldater i denne FN-styrken. Den svenske generalløytnanten Dennis Gyllensporre gikk av i september etter tre år i sjefsstolen. Planen er at svenskene skal være i FN-styrken i ytterligere ett år.

I 2023 skal avslutningen av Sveriges MINUSMA-engasjement innledes, så svenskene kan være helt ute i løpet av første halvår 2024. Også representanter for andre opposisjonspartier enn Moderaterna sier til Forsvarets forum at de vil støtte planen.

2. Task Force Takuba

Denne franskledede styrken trener Malis sikkerhetsstyrker. Sverige deltar blant annet med en helikopterstyrke som skal reagere raskt når dramatiske situasjoner oppstår. I november skal en svensk offiser overtar som sjef i Takuba.

Etter planen skal svensken slutte som Takuba-sjef allerede i februar neste år. Det er fordi de svenske spesialstyrkene skal forlate Mali i løpet av første kvartal 2022. Ut mars kan det være 150 svenske soldater der.

Sverige blir likevel værende i Takuba ut hele 2022, men ved påsketider skal spesialstyrkene være erstattet av militært helsepersonell. Da er makstallet 20 personer, men det kan midlertidig økes til 100.

Totalt i 2022 skal Sverige kunne ha 250 personer i Mali og Niger.

Sverige planlegger uansett for at det er slutt i Takuba 31. desember 2022.

3. EUs militære opplæringsprogram

EUTM Mali, hvor cirka åtte svenske soldater deltar. Skjebnen beslutter regjeringen uten Riksdagens innblanding.

Malis valg: Wagner eller Vesten

Etter to kupp på ett år, har Mali innledet forhandlinger med private russiske leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen. Selv om det er koblet til kampen mot islamistgrupper, har Wagner-soldater en fartstid fra Øst-Ukraina, Syria og Libya som gjøre at vestlige land ikke vil ha noe med dem å gjøre.

Den svenske regjeringen nevner ikke Wagner-navnet i fredagens proposisjoner, men både Norge, Sverige og Danmark er krystallklare på at det ikke er plass til både dem og Wagner.

— Flere land, blant annet Frankrike, Tyskland og Storbritannia, har vært tydelige på at der Wagner er, der vil ikke de være. Det samme må også Sverige si, poengterer Moderaternas utenrikspolitiske talsmann, Hans Wallmark, overfor Forsvarets forum.

PÅ BØLGELENGDE: Tross enkelte innvendinger er Moderaternas utenrikspolitiske talsmann Hans Wallmark enig i hovedtrekkene i Löfven-regjeringens nye Mali-strategi.
PÅ BØLGELENGDE: Tross enkelte innvendinger er Moderaternas utenrikspolitiske talsmann Hans Wallmark enig i hovedtrekkene i Löfven-regjeringens nye Mali-strategi.

— Så «ut med Wagner» er et ultimatum overfor myndighetene i Mali?

— Jeg vil ikke bruke det ordet, men det er umulig. Da blir det et veivalg for Mali. Hvis Wagner er der, kan ikke Sverige være der, sier Wallmark.

Han viser til at kuppmakerne har lovet at det skal holdes valg i løpet av 2022. Hvis det ikke blir noe av, pøser det ytterligere sand inn i det svenske velviljemaskineriet.

Wallmark har merket seg den franske nyorienteringen fra Mali til Niger.

— Den innenrikspolitiske dragkampen foran presidentvalget til våren er et ikke uvesentlig element i hva det internasjonale samfunnet vil foreta seg i Mali-konflikten, sier Wallmark.

Vondt, verre, verst

I 1960 gikk Mali fra å være en fransk koloni til selvstendig land, men få år senere ble det er militærdiktatur. Fra 1990-tallet ble det holdt frie valg, men etter en revolusjon i 2012 akselererte konflikten mellom folkegrupper. Blodet fløt og fjernet det tidligere realistiske håpet.

I 2013 innledet FN fredsinnsatsen Minusma (Mission multidimensionnelle intégrée des Nations Unies pour la stabilisation au Mali). Hensikten var å skape fred og sikkerhet i landet som er nesten like stort i areal som hele Norden. Det har vist seg å være en variant av «Mission: Impossible», med klare likhetstrekk til erfaringene i Afghanistan.

Borgerkrigen har ødelagt den gamle afrikanske storheten. Det er ille nok at Mali er blitt et av verdens fattigste land. I tillegg er menneskesmugling, narkotikabander og ulovlig våpenhandel blitt en del av den blodige hverdagen.

Som om ikke det er nok: Islamistiske terrorgrupper, med koblinger til både IS og Al-Qaida, har etablert seg i landet.

Det siste året har vært preget av nye militære maktgrep. I mai i år ble presidenten, statsministeren og forsvarsministeren i overgangsregjeringen pågrepet.

Fra Mali til Norden?

Terrortrusselen fra baser i Mali merkes mest på kroppen i nabolandene Niger og Burkina Faso. Men uroen i Mali får truende ringvirkninger til resten av det vestlige Afrika og Sahel-regionen, som strekker seg som et belte fra Senegal og Mauritania i vest til Sudan i øst.

I en filmsnutt om Mali-innsatsen på den svenske Försvarsmaktens nettsider sier fortellerstemmen:

— Hvis urolighetene i Mali tillates å vokse, kommer de til slutt også å innebære en trussel mot europeisk og global fred og sikkerhet. Kan svenske soldater bidra til å stanse terrorismen i Mali, kan den hindres fra å spre seg.

Exit Mali

Sverige har deltatt i FN-operasjoner siden tropper ble sendt til Midtøsten i 1956. Ifølge den svenske Försvarsmakten har landet siden bidratt med 85.000 soldater og sjømenn rundt om i verden.

Noe av motivasjonen er at svenske bidrag i internasjonale operasjoner styrker Sveriges militære samarbeid med andre land.

Svenskene har vært brukt i sikkerhetsoperasjoner i det nordlige og sentrale Mali.

Men nå er den svenske dreieboken for «Exit Mali» i praksis klar.

Powered by Labrador CMS