Kappløp om missiler – ekspert advarer mot at Russland kan gå etter nye mål

I tillegg til at de to landene kriger mot hverandre langs de forskjellige frontlinjene i Ukraina, fortsetter Russland å angripe mål langt bak frontlinjene med missiler og droner. I julen var det flere store bølger med angrep.

Flesteparten av de russiske missilene blir skutt ned av Ukrainas luftvernsystemer.

Det er et kappløp mellom Ukrainas tilgang på luftvernmissiler og Russlands evne til å etterforsyne styrkene med angrepsmissiler, sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.

Kan ta nye sivile mål

– Akkurat nå ser Russlands måte å fortsette angrepene på ut til å være å bruke en større andel mindre egnede missiler og iranske enveisdroner, sier Haga til NTB.

– Hensikten er å opprettholde presset på det ukrainske samfunnet og sannsynligvis også å forsøke å utmatte det ukrainske luftvernet, ved å tvinge det til å forbruke ammunisjon og til å slite ut materiell, sier han.

De russiske angrepene har den siste tiden i stor grad vært rettet mot kraftinfrastruktur. Ukrainske byer er blitt mørklagt i vinterkulda, men det settes i gang store krefter på å få strømmen raskt tilbake. Ukrainske myndigheter mener angrepene ikke biter på ukrainernes moral.

– Dersom russerne oppfatter at videre angrep på kraftinfrastruktur ikke lenger gir noen økt effekt, kan vi antakelig se en dreining mot annen sivil infrastruktur, sier Haga.

Store angrepsbølger

Det kan komme så mange som rundt 100 missiler om dagen. De er rettet mot byer som Kyiv. Britisk etterretning anslo i romjula at slike angrepsbølger kommer hver tiende dag.

Haga sier at ukrainerne har vist økende evne til å forsvare seg mot russiske missilangrep.

– Det skyldes nok at ukrainerne har lært og tilpasset seg, at russerne skyter relativt færre av de mest avanserte missilene, og at Ukraina har fått tilført vestlige luftvernsystemer, sier han.

Det er her kappløpet kommer inn. Ukraina har blant annet fått det norske luftvernsystemet Nasams.

– Når et luftvernmissil er skutt, er den oppbrukt. Ukraina er avhengig av påfyll av missiler for å møte neste angrepsbølge, sier Haga.

Han advarer mot at russiske kamp- og bombefly kan fly lenger inn over ukrainsk luftrom – og dermed angripe flere mål – hvis Ukrainas luftvern blir utmattet.

– I motsetning til russiske missiler som stort sett bare er brukbare mot stillestående mål, kan de også angripe mer bevegelige mål, som for eksempel forsyningskolonner. Det vil være svært farlig for ukrainerne, sier han.

– Økende grad mindre egnede missiler

Helt siden tidlig i krigen er det blitt sagt at Russland snart går tom for presisjonsmissiler. Likevel er det jevnlig tegn på at de fortsatt har noen. Haga sier det er vanskelig å si noe sikkert om Russlands missilkapasitet.

Kronikk

«I need ammunition – not a ride»

– Det vi kan si med ganske stor sikkerhet, er at de har forbrukt de beste og mest moderne krysser- og ballistiske missilene sine raskere enn de kan erstatte dem, sier Haga.

Han viser til at Russland ifølge en ukrainsk rapport fra november hadde brukt 391 av rundt 500 Kalibr-missiler. Estimatene sier at landet kan produsere rundt 100 av disse i året. Samme rapport sa at russerne hadde brukt 829 av rundt 900 Iskander-missiler, som de produserer seks i måneden av.

– De siste rapportene jeg har sett, tyder på at andelen av iranske shahed-136 enveisdroner og S-300 luftvernmissiler i improvisert bakke-til-bakkerolle er gått kraftig opp i forhold til moderne krysser- og ballistiske missiler, sier Haga.

Han mener Russland i økende grad bruker mindre egnede missiler.

– Blir tomt på et tidspunkt

Forsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) sier at Russlands evne til å angripe Ukraina rammes av kapasitetsmangelen.

– På et eller annet tidspunkt må det bli tomt, men vi er ikke der ennå at vi kan si det, sier Bukkvoll til NTB.

Han sier at en ukrainsk seier i missilkappløpet kan påvirke Russlands strategi om å fortsette angrepsbølgene.

Nyheter

Stoltenberg: – Vi må investere mer i forsvar

– Hvis du kommer i en situasjon at Ukraina får så mye luftvern at alt blir skutt ned hele tiden, så blir det meningsløst å fortsette, sier Bukkvoll.

Han sier at det virker som om Russland samler opp missiler og sender store bølger.

– Det må de nesten gjøre, for Ukraina begynner å få mer og mer luftvern. Da kan du ikke sende bare noen få, for da er risikoen veldig stor for at de blir skutt ned. Det må komme så mange missiler at ukrainerne ikke klarer å skyte dem ned, sier Bukkvoll.