Russland truer Litauen etter blokade – men holdes i sjakk av Nato, tror ekspert

Litauen har stengt for godstrafikk på jernbanelinjen til Kaliningrad, den russiske eksklaven som ligger omkranset av Nato-land. Russland reagerer sterkt. Tirsdag var den mektige lederen for Russlands sikkerhetsråd, Nikolaj Patrusjev, i enklaven.

Han kom med nye trusler om konsekvenser og sa at folket i Litauen vil bli rammet av denne avgjørelsen. Russland vil ta igjen snart, sier Patrusjev. Fra Kreml blir EU anklaget for eskalering.

Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole, sier at grepet kan eskalere situasjonen, men at Russland har dårlige kort på hånden og lite de egentlig kan true med.

– Det er litt oppsiktsvekkende at Litauen har tillatt denne togtransporten i hele fire måneder med krig før de til slutt velger å stenge den, sier Heier til NTB.

Nyheter

Verdens atommakter ruster opp

– Det betyr at Russland har kunnet transportere viktig militært materiell på tog gjennom Nato-land fram til sin fremskutte eksklave Kaliningrad uten at Litauen har stanset det, sier han.

Cyberangrep

Han sier at USA og Nato har satt opp troverdig avskrekkende militær tilstedeværelse, både med konvensjonelle styrker og kjernefysiske kapasiteter. Flere Nato-land har soldater i Litauen, blant annet Norge.

– Det Russland har å svare med, går på ikke-militære kapasiteter, hybrid krigføring hvor man ønsker å straffe Litauen med ikke-militære virkemidler for å unngå en væpnet konflikt som Russland vil komme dårligst ut av, sier Heier.

Han viser til nettverks- og påvirkningsoperasjoner som kan skape uro og engstelse i befolkningen, samt digitale angrep mot samfunnskritisk infrastruktur.

– Russerne har ganske svake kort på hånden, det er ikke så mye de kan gjøre, sier Heier.

– Litauens sårbarheter ligger først og fremst i den digitale samfunnskritiske infrastrukturen. Også her vil Nato kunne iverksette mottiltak og avskrekke, siden også angrep via cybernett kan utløse artikkel fem, sier Heier og viser til Natos artikkel om at et angrep på ett land er et angrep på hele alliansen.

Utsatt for represalier

Heier sier at Litauen utsetter seg selv for represalier og mer press fra Russland ved å ta grepet. Han mener Litauen aldri ville ha gjort dette hvis de ikke var Nato-medlem.

– Når Litauen likevel velger å gjøre det, kan det bety at de stoler veldig på USAs militære tilstedeværelse i Europa og Natos samhold, sier Heier.

Heier sier at Kaliningrads betydning har økt på grunn av Russlands krig i Ukraina. Russerne har mistet mye militær styrke, mens USA og Nato står sterkt.

Nyheter

Stoltenberg varsler et sterkere Nato i øst

– Da øker den strategiske betydningen av Kaliningrad, og da får Litauens stengning av den strategiske transportåren på land en uforholdsmessig stor betydning for russerne. Fra Kaliningrad kan Russland sette mange europeiske storbyer under press med sine raketter, sier Heier.

Jerngrep

Han kaller Kaliningrad et viktig fremskutt brohode inne på Nato-territorium.

– Når man da blir isolert på landsiden, øker den relative betydningen av sjø- og luftveien inn til Kaliningrad. Østersjøen blir enda viktigere, og også her er de omringet av Nato-land eller Natos partnerland, sier Heier.

At Russland skal bruke militær makt for å opprette en landbro til Kaliningrad, anser han som usannsynlig.

– Da vil de måtte trenge seg gjennom Nato-territorium og risikere å utløse tredje verdenskrig. Det er interessant at den underliggende dimensjonen som skaper en viss stabilitet her er atomvåpnenes rolle. USA og Russland holder hverandre i et jerngrep, sier Heier.