Forsker: – Jeg ser ikke noe potensial for endring i Russland i de neste tiårene

– Jeg tror at Sverige blir medlem av Nato. Jeg er sikker på det. Det handler bare om hvor lenge Erdogan vil spille, og hvor mange tilbud han håper å få fra USA, sier professor Margarita Šešelgytė.

Hun er direktør for Institutt for internasjonale relasjoner og statsvitenskap ved universitetet i Vilnius og har fulgt Nato og sikkerhetssituasjonen i den nordiske regionen tett over flere år.

Like før Natos toppmøte i Litauens hovedstad Vilnius 11. og 12. juli ble Sverige og Tyrkia enige om en avtale som skal bane vei for svensk medlemskap i alliansen. Men et fremtidig medlemskap for Ukraina var også et hett tema.

På møtets første dag skrev Zelenskyj på Twitter at det var absurd at medlemslandene ikke presenterte en tidsplan for å ukrainsk Nato-medlemskap.

– Den første dagen var en stor skuffelse. Og Zelenskyjs tweet var inkarnasjonen av denne skuffelsen. Men jeg tror det handler om å feilberegne forventningene, fordi selv før møtet var dette klart. Jeg har snakket med ukrainere, diplomater og overalt i Nato var det en tydelig forståelse av at Ukraina ikke ville bli tilbudt medlemskap, sier Šešelgytė.

Fornøyd

– Til syvende og sist tror jeg at Zelenskyj dro fornøyd tilbake til Ukraina, fordi på dette stadiet er det viktigste at Ukraina vinner krigen, og til det trenger de våpen. De trenger ammunisjon. Og dette ble lovet, fortsetter professoren.

I løpet av møtet publiserte medlemslandene et felles kommuniké, der det sto at Ukraina vil bli medlem «når betingelsene er oppfylt».

– Burde Nato komme med et sterkere budskap når det gjelder ukrainsk medlemskap?

– Jeg vet ikke om ordlyden betyr så mye. Du kan selvfølgelig si at Putin vil lese den, og den vil kunne føre til opptrapping eller nedtrapping. Til syvende og sist tror jeg ikke han er så dum at han lar seg lede av ordlyden i et kommuniké. Han ser situasjonen på bakken.

Tror ikke på endring i Russland

– Hva vil svensk Nato-medlemskap bety for sikkerheten i den nordiske regionen?

– Mye. Sverige har et sterkt forsvar, men også en sterk forsvarsindustri. I denne regionen er det ingen andre som har det, så jeg tror det vil være et stort bidrag til den regionale sikkerheten. Men det er også viktig strategisk sett. For oss var mangel på strategisk dybde et av de største problemene. Med Finland og Sverige med i Nato er det problemet delvis løst.

– Når krigen i Ukraina er over, hvordan ser du for deg forholdet til Russland i det lange løp?

– Jeg har studert Russland og bodd nær Russland i mange, mange år, og som jeg ser det, er det ikke potensial for endring i Russland, fordi samfunnet der ikke er rede. Bare 15 prosent av Russlands innbyggere er mot krigen. Du kan si at slike undersøkelser ikke er representative, men de gir likevel et bilde av samfunnet. Så jeg ser ikke noe potensial for endring i Russland i de neste tiårene.

Analyse

Kan vi tro på Erdogan denne gangen?