F-16 kan ha fått Erdogan på gli

– Jeg er glad for å kunne si at vi nå har en avtale som baner veien for at Sverige og Finland kan opptas som medlemmer i Nato.

Det sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg under alliansens toppmøte i Madrid for ett år siden. Da kom Stoltenberg fra et fire timer langt maraton med forhandlinger mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og statslederne i Finland og Sverige.

Dermed så det ut som at veien lå åpen for de to nordiske landenes inntog i Nato. Nå manglet bare en ratifisering av det tyrkiske parlamentet.

Gleden over at forhandlingene var over skulle ikke vare lenge. To dager senere holdt Erdogan en forrykende pressekonferanse, der han avviste at svensk og finsk Nato-medlemskap var like om hjørnet.

– Hvor lang tid tok det Nord-Makedonia? 20 år. Dette er en prosess som ikke lett lar seg ferdiggjøre, slo Erdogan fast.

Valgseier

Ett år senere er det ny jubel. Finland ble tatt opp i alliansen i april, og etter et møte mellom Stoltenberg, Erdogan og Sveriges statsminister Ulf Kristersson mandag, kunngjorde Stoltenberg at Erdogan vil godkjenne Sveriges medlemskap.

Nyheter

Biden satser på å selge F-16-fly til Tyrkia

Kan vi være sikre på at Sverige er ønsket velkommen inn i varmen denne gangen, og at vi ikke kommer til å oppleve et dejá vu fra pressekonferansen i Madrid?

Det er flere grunner til å tro at en avtale er i boks denne gangen. Den første gjelder Erdogans politiske posisjon i hjemlandet. I mai var det både president- og parlamentsvalg i Tyrkia.

Før valget kunne Erdogan bruke Sveriges Nato-søknad til å vise Tyrkias befolkning at han blir tatt på alvor på den internasjonal arenaen og ikke lar seg diktere av andre. Ved å kreve at Sverige utleverer det Erdogan hevder er terrorister, kunne han også fremstå som om han kjemper for tyrkernes trygghet.

Valget ga Erdogan en ny presidentperiode. Samtidig fikk partiet hans majoritet i parlamentet. Med et solid mandat fra velgerne i ryggen, har Erdogan nå et større handlingsrom internasjonalt.

F-16

En annen grunn til å tro at Erdogan mener alvor denne gangen er at USAs president Joe Biden har kommet på banen. Biden har holdt seg i bakgrunnen i diskusjonene mellom Tyrkia og Sverige, angivelig for ikke å gi inntrykk av at USA vil gi etter for tyrkisk press.

Men i mai hadde Biden en samtale med den tyrkiske presidenten, der de blant annet diskuterte Tyrkias håp om å få kjøpe amerikanske F-16 jagerfly.

– Han ønsker fortsatt å få til noe med F-16. Jeg sa at vi ønsker en avtale med Sverige, så la oss få det unna, sa Biden til pressen etter samtalen.

Tyrkia ble kastet ut av F-35-programmet, etter at landet kjøpte det russiske luftvernsystemet S-400. Kjøpet førte til at Tyrkia heller ikke har fått tilgang til de eldre F-16-flyene.

Tirsdag sa USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan i Vilnius at Biden ønsket å jobbe sammen med den amerikanske kongressen for å kunne selge F-16 til Tyrkia.

Ifølge Stoltenberg er ikke F-16 en del av avtalen med Erdogan om svensk Nato-medlemskap, men det kan fortsatt ha bidratt til å få den tyrkiske statslederen på glid. Ikke alle hestehandler i internasjonal politikk får en formell underskrift.

Et spørsmål om tid

Fortsatt kan nye humper i veien dukke opp. Som Erdogan viste i Madrid, er han uforutsigbar og lunefull.

Godkjenningen av Sveriges Nato-medlemskap må ratifiseres av det tyrkiske parlamentet. Erdogans parti har flertall, men han kan hevde at representantene står fritt til å stemme etter egen overbevisning.

Den amerikanske kongressen må godkjenne salget av F-16 til Tyrkia. Om det trekker ut, kan også Erdogan hale ut tiden. Selv om Erdogan vant valget i mai, kan hjemlig politikk fortsatt føre til forsinkelser.

Likevel tyder det meste på at svenskene kan puste lettet ut. Da Sverige sendte sin søknad om Nato-medlemskap 18. mai i fjor, var det i realiteten bare et spørsmål om tid før den ble innvilget.

Erdogan kan fortsatt overraske, men ventetiden som er igjen, ble kortet ned betraktelig med mandagens avtale.

Analyse

Freden innad i Nato er truet