Fremmede land lover å trekke ut styrker fra Libya

Tilbaketrekkingen er en del av våpenhvileavtalen fra oktober 2020, men skal nå bli gjennomført helt og fullt uten ytterligere forsinkelser, heter det i erklæringen. Tyrkia reserverer seg mot kravet om umiddelbar tilbaketrekking og mener at fremmede styrker som driver opplæring, ikke kan regnes i samme kategori som leiesoldater.

– Dette skillet har vi brukt mye tid på i dag, sa den tyske utenriksminister da det hele var over.

Alle må ut

USAs utenriksminister Antony Blinken gjentok på konferansen at alle utenlandske soldater og leiesoldater må forlate Libya.

Det befinner seg anslagsvis 20.000 utenlandske soldater og leiesoldater i Libya. FNs sikkerhetsråd har gjentatte ganger krevd tilbaketrekning, og onsdag innkalte Tyskland alle involverte parter til fredskonferanse i Berlin.

– Fredsavtalen fra oktober i fjor må etterleves fullt ut, og det innebærer at alle utenlandske styrker må trekkes ut, sa Blinken før møtet åpnet. Dette har nå alle land med styrker i området øyensynlig forpliktet seg til å gjøre.

Alle var der

Foruten Blinken var også utenriksministrene fra Tyrkia, Frankrike og Egypt på plass i Berlin, og det samme er Russlands viseutenriksminister Sergej Versjinin og representanter fra den FN-støttede overgangsregjeringen i Tripoli. Representanter fra 16 land og fire internasjonale organisasjoner deltok på konferansen.

FN frykter at de utenlandske soldatene i Libya kan bidra til å velte planen om å holde valg i desember.

– For å sikre stabilitet i Libya er det helt avgjørende at valget finner sted som planlagt, og at de utenlandske soldatene og leiesoldatene virkelig forlater landet, sier Tyskland utenriksminister Heiko Maas, vert for konferansen sammen med FN.

Maraton

Les også:

Leiesoldater kan velte Libyas vei mot fred

Han la til at verdenssamfunnet ikke vil hvile før den siste utenlandske soldat er ute av Libya, men innrømmet at dette vil ta tid og skje gradvis.

– Veien til fred er ikke en sprintøvelse, men en maraton, sa den tyske utenriksministeren.

FNs generalsekretær António Guterres uttrykte bekymring for valget senere i år.

– Nasjonale valg skal være en tid for samling. Alle libyere, inkludert kvinner, unge og internt fordrevne, bør få delta fritt i valget 24. desember, som kandidater og som velgere, sa han over videooverføring innledningsvis på konferansen.

Delt land

Libya er fortsatt et delt land. Opprørsgeneralen Khalifa Haftar har base i Benghazi og kontrollerer den østlige delen, der mesteparten av Libyas store oljeressurser befinner seg.

Haftar støttes av Saudi-Arabia, Egypt, De forente arabiske emirater og Jordan, og hans LNA-milits har et stort antall leiesoldater i sine rekker, blant annet fra russiske Wagner Group.

Wagner Group har tette bånd til det russiske forsvarsdepartementet og russisk etterretning og den antatte lederen av selskapet knyttes også til president Vladimir Putin.

Kreml avviser imidlertid at leiesoldatene er i Libya på oppdrag fra Russland.

Skjør våpenhvile

Da Haftar i fjor forsøkte å innta hovedstaden Tripoli, kom Tyrkia den FN-støttede regjeringen til unnsetning og bisto med militærhjelp og styrker.

I oktober gikk opprørsgeneralen motvillig med på våpenhvile og en avtale som innebar opprettelse av en ny overgangsregjering som skal styre fram til det planlagte valget 24. desember.

Les også: Ti år har gått siden de første Nato-bombene falt over Libya og norske kampfly bidro til at landets mangeårige leder Muammar Gaddafi ble styrtet.

Overgangsregjeringen ledes av statsminister Abdul Hamid Dbeibah og omtales som Government of National Accord (GNA).

FN krever at også de tyrkiske styrkene må forlate landet, noe tyrkiske myndigheter hittil har avvist med henvisning til at de er i landet på invitasjon fra myndighetene.