Debatt:
Regjeringen er ikke redd for at forsvarssjefen viser sin uenighet med det politiske valg, skriver Hans Peter Michaelsen.
Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix.
En sunn debatt om Forsvaret
Arbeidet som fører fram til en langtidsplan for Forsvaret, er mer åpen i Norge. Det kan danske politikere lære av, skriver forsvarsanalytiker Hans Peter Michaelsen.
17. april presenterte den norske regjering forslag til ny langtidsplan for Norges forsvar. Ikke så ambisiøst og sterkt som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen hadde foreslått i sitt alternativ A, men nærmere alternativ D: "Tilpasset nasjonal evne".
Sett fra et dansk perspektiv er det interessante ting å lære av både produkt og prosess.
Større enn danskenes
Selve langtidsplanen (LTP) er omfattende (127 sider). Her gjennomgås det alle indre og ytre forhold av relevans for Norges forsvar – fra sikkerhets- og forsvarspolitiske rammebetingelser, til personell, materiell og økonomi. For den borger/ politiker som ikke er så kyndig i sikkerhetsforhold har kapitlene en stor grad av opplysende verdi. I motsetning til dette er den siste danske forsvarsavtale (2018-23) på 22 sider og inneholder kun ganske få og mer overordnede overveielser.
Har du lyst til å bidra i debatten? Send oss en epost på debatt@fofo.no
Den nye langtidsplanen setter også en klar kurs mot å møte Natos toprosentmål i 2028 – og det til tross for at den norske samfunnsøkonomien for tiden er rammet av både fallende kronekurs og et sterkt fall i oljeprisene. På innholdssidene legger man merke til et naturlig sterkt fokus på Nord-Norge og dermed Natos nordflanke. Men her ligger Norge også helt annerledes geostrategisk utsatt enn Danmark, som ligger lunere til i baklandet til Nato, som oppleves langt fra frontlinjen i de baltiske landene.
Bredere diskusjon
Den norske forsvarspolitiske prosessen er ytterst interessant sett fra Danmark. Den inneholder flere elementer som bør gi anledning til vurderinger i det danske folketinget og i den danske regjeringen:
1. Forsvarssjefen legger frem sine militærfaglige anbefalinger offentlig . Disse anbefalingene inneholdt denne gangen fire ulike alternativer på forskjellige ambisjonsnivåer for styrkelse av Norges forsvar. Dette gir et antall politiske valgmuligheter hvor både fordeler og ulemper er synlige.
At den militærfaglige anbefalingen kun følges i mindre grad av regjeringen er betingelsene i et folkestyre ...
2. Det etableres en høringsperiode på omtrent et halvt år hvor organisasjoner, kommuner og andre kan sende inn høringssvar. Det er innsendt 57 innspill ifølge regjeringen. Dette gir bred mulighet for å ytre seg om langtidsplanen og styrker dermed både kunnskap og den demokratiske debatt på forsvarsområdet.
3. Regjeringen fremsetter en omfattende langtidsplan til Stortinget hvor også forsvarssjefen reaksjon på den valgte politiske løsningen er inkludert. Forsvarssjefen fremfører sine bekymringer vedrørende en for langsom oppbygning av personellstyrken, i forhold til hans anbefaling i det laveste ambisjonsnivå, alternativ D. I tillegg uttrykker han bekymring for mangelen på luftforsvarssystemer. Han anser videre de pålagte økonomiske frigjøringskravene på to milliarder kroner over de første fire år for urealistiske, da Norges forsvar allerede i en årrekke har gjennomført omfattende effektivisering.
Synlig uenighet
Dette illustrerer en åpen og tillitsfull dialog mellom det politiske nivå og det militære nivå. Det viser i tillegg at regjeringen ikke er redd for at forsvarssjefen viser sin uenighet med det politiske valg, men kanskje enda viktigere: At forsvarssjefen ikke er redd for å «tale Roma imot». Han er ikke bare en embetsmann som lojalt utfører den politisk pålagte oppgaven. Han både kan og tør å fremlegge den beste militærfagelige analyse og anbefaling. Det styrker hans troverdighet – både internt i det norske forsvar og i det norske samfunn.
At den militærfaglige anbefalingen kun følges i mindre grad av regjeringen er betingelsene i et folkestyre der det er demokratisk valgte politikere som må ta vanskelige valg om prioriteringen av samfunnets ressurser og stå til ansvar for det overfor folket.
Mer opplyste
Samlet sett inviterer den norske forsvarsplanleggingsmodellen både befolkningen og dens valgte medlemmer i Stortinget med til drøftelser og bestemmelse av Norges forsvarspolitikk og til størrelse og sammensetning av Norges forsvar.
Les også: Tormod Heier ved Forsvarets høgskole mener at Norge kan komme i skuddlinjen mellom stormaktene.
Det skjer på et helt annet opplyst nivå enn det skjer i Danmark. Men den spennende fasen kommer nå, når regjeringen skal forhandle med flertallet på Stortinget. Men uansett hva den endelige beslutningen i Stortinget blir, står den norske befolkning og det samlede Stortinget mer opplyste etter prosessen enn da den startet. Og det er sunt for en åpen og kvalifisert demokratisk debatt om Forsvaret som et vesentlig samfunnsemne.
Visste du at vi sender ut nyhetsbrev med de viktigste oppdateringene hver morgen? Meld deg på her.
