Nyheter:

I disse dager er det stille på Stortinget. Men her vil diskusjonen om fremtidens Forsvar stå.
I disse dager er det stille på Stortinget. Men her vil diskusjonen om fremtidens Forsvar stå.

IFS-sjef om langtidsplanen:- Det ligger an til tautrekking på Stortinget

Man må 20 år tilbake for å finne et langtidsplan-forslag med så få bindende vedtak. Det kan bety mer stortingspolitikk, tror IFS-direktør Kjell Inge Bjerga.

Publisert

– Det er for meg ingen overraskelser her. Det regjeringen gjør er jo å ivareta det helhetlige samfunnsperspektivet, så de prioriterer på tvers av sektorer og foreslår bevilgninger de finner forsvarlig, sier Kjell Inge Bjerga, direktør og professor ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

Fredag la regjeringen frem sitt forslag til langtidsplan for Forsvaret, proposisjon 62 S. En plan som strekker seg over åtte år, og som tar for seg en gradvis økning i forsvarsbudsjettet med rundt 2 milliarder kroner årlig fram mot 2028.

Bjerga sier at beløpet reflekterer hvor mye penger det norske samfunnet er villig til å bruke på Forsvaret sammenlignet med det som bevilges til andre samfunnsformål.

– Disse to milliardene ekstra per år, er den grensen - det er det samfunnet er villig til å bruke.

Kjell Inge Bjerga er direktør og professor ved Institutt for Forsvarsstudier (IFS).
Kjell Inge Bjerga er direktør og professor ved Institutt for Forsvarsstudier (IFS).

Stort sprik

Dessverre for forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen er summen langt under det han hadde ønsket seg i sitt fagmilitære råd (FMR). Heller ikke det, er noen overraskelse, mener Bjerga.

- Fordi regjeringen har samfunnsperspektivet som er annerledes en forsvarssjefens, som jo primært er fag- og sektorperspektivet. Det forklarer det store spriket mellom alternativt A i FMR og hva regjeringen ønsker.

Ståle Ulriksen er forsker og lærer på Forsvarets Høgskole (FHS), Sjøkrigsskolen. Han er litt mer overrasket over regjeringens forslag. Og at de ikke vil gi mer.

– Det overrasker meg at de er såpass forsiktige med personelløkning, fordi dette er det første forsvarssjefen ba om. Det mangler helt. Det overrasker meg også at de insisterer på så mye intern effektivisering, når de vet at det er helt urealistisk, sier Ulriksen.

– Hadde du forventet et forslag tetter opp mot forsvarssjefens alternativ A?

– Ikke alternativ A, kanskje, men tettere opp mot et av B-alternativene. Det hadde jeg forventet, sier han og fortsetter:

– I mandatet forsvarssjefen fikk stod det at hans fagmilitære råd skulle bygge på planforutsetningene fra forrige runde. Det virker som at regjeringen bare har fortsatt på de samme forutsetningene, og at de har utsatt en del ting. Strengt tatt er det veldig lite nytt her.

Har du en mening om langtidsplanen for Forsvaret? Send oss en epost på [email protected].

Kun to romertallsvedtak

IFS-direktør Bjerga mener det er én ganske markant forskjell mellom dette forslaget og de foregående: Denne gangen legger regjeringen opp til færre og mer generelle vedtak. Oppsummert kan man si at det blir mer opp til Stortinget å bestemme, sier han.

Det var først i 2001 at regjeringen begynte å fremme proposisjoner for Forsvaret. Før det fremmet de langtidsplanene i det som kalles meldinger fremfor proposisjoner.

– De gikk over til proposisjon blant annet fordi den inviterer Stortinget til å fatte såkalte romertallsvedtak, altså bindene vedtak, sier Bjerga.

I regjeringens første langtidsproposisjon, Proposisjon 45, var det hele 34 romertallsvedtak som Stortinget skulle fatte. Siden 2001 har det vært varierende hvor mange bindene vedtak som skulle opp i Stortinget.

Denne gangen var det imidlertid overraskende få forslag til vedtak: Bare to. Det ene går på styrkestruktur, og leser: «Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrkestruktur som beskrevet i tabell 9.1. Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene.»

Det andre går på luftforsvaret: «Utdanningsvirksomhet knyttet til baseforsvar i Luftforsvaret videreutvikles i Trøndelag, tilpasset Forsvarets organisasjon og struktur», heter det i forslaget.

– I denne registrerer jeg at det bare er to romertallsvedtak som Stortinget bes om å fatte. Det kan bety at det her gis et større rom for stortingspolitikk - altså at mer blir overlatt til fortolkninger og tautrekking i Stortinget, sier Bjerga.

– Det kan gi mer rom for alle mulige lokale og regionale interesser, distriktspolitikk, industripolitikk og mange andre ting som slår inn i Stortinget.

Bjerga har også registrert at forslaget til langtidsplanen legger til grunn et åtteårsperspektiv.

– Når du kombinerer større handlingsrom for Stortinget med at veldig mye av det konkrete skyves ut i tid, betyr vel dette at det ligger an til veldig mye tautrekking blant de folkevalgte. Det blir interessant å se hvordan dette utvikler seg på lengre sikt.

Også Ståle Ulriksen tror at romertallsvedtakene vil skape diskusjon i maktens korridorer.

– Forsvarsministeren brukte begrepet forsvarsforlik. Da legger han opp til at man skal få Stortinget med på det, sier han og fortsetter:

– Det er snakk om to veldig korte vedtak. Det første vedtaket er et ja-nei spørsmål. Og jeg tviler på om Stortinget vil gi tilslutning til spørsmålet om styrkestruktur, for det betyr egentlig at de må godkjenne alt som står i proposisjonen, sier Ulriksen.

Har du tips eller innspill til denne saken, send oss en e-post på [email protected].

Ulik tolkning av den sikkerhetspolitiske situasjonen

Til tross for at regjeringens forslag var langt mindre raust enn Haakon Bruun-Hanssen ønsket, mener Bjerga at Forsvaret fortsatt styrkes. Han sier Forsvaret er i en privilegert stilling, som får lov til å operere med langsiktige planer – som potensielt kan binde opp ressurser på sikt.

– I sitt fagmilitære råd snakket Bruun-Hanssen om en uoversiktlig og tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon. Holder denne planen vann i en situasjon som dette?

– Det mener statsministeren og regjeringen at det gjør. Dette er den forsikringspremien de mener er tilstrekkelig gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har - og de har skrudd den opp litt, sier Bjerga og fortsetter:

– Det er en forskjell mellom hva forsvarssjefen mener skal til for å gi forsvarlig sikkerhet og hva regjeringen mener skal til. Det kommer veldig tydelig frem her, sier han.

Ulriksen er på sin side usikker på om regjeringens forslag er vanntett.

Ståle Ulriksen, forsker og lærer på Forsvarets høgskole (FHS).
Ståle Ulriksen, forsker og lærer på Forsvarets høgskole (FHS).

- Det går for sakte. De planlagte økningene kommer først mot slutten av tiåret, og er egentlig ikke innenfor denne planperioden i det hele tatt. Jeg er ikke uenig i at det er en grunn til at regjeringen prioriterer slik, samtidig så har de ignorert såpass mange av de ganske sterke rådene til Bruun-Hanssen, sier han.

I proposisjonen trekkes det frem at Norges forsvar består av tre gjensidige elementer: nasjonal forsvarsevne, Nato og bilateralt samarbeid.

– To av disse er ting vi ikke har styring på selv, sier Ulriksen, og viser til at mange land trolig vil kutte i sine egne forsvarsbudsjetter som følge av koronapandemien:

– Det skjedde i stort monn etter finanskrisen i 2009. Da er det stor risiko for at våre allierte vil få svekket evne til å forsterke Norge. Og da ryker forutsetningene for hele planen, sier Ulriksen.

Noen av regjeringens kritikere hadde nok forventet at forslaget til langtidsplan tok høyde for pandemisituasjonen vi nå står i. Bjerga sier at proposisjonen er skrevet og trolig lukket før koronakrisen inntraff og kronekursen stupte.

– Å tro noe annet enn at den økonomiske situasjonen vi står i nå vil få konsekvenser for gjennomføring av langtidsplanen er ønsketenkning. Det er helt sikkert at det får store konsekvenser. Dette blir ikke noe enkelt fremover.