Nato peker ut fremtidens trusler: Russland, Kina og klimaendringer

Teknologisk utvikling, hensyn til klimaendringer, sikkerhet for mennesker og kvinner, fred og sikkerhet-agendaen må gjennomsyre alliansen kjerneoppgaver, står det i det nye strategiske konseptet.

Bakgrunn:

Nato-eksperter foreslår reformer i alliansen

Konseptet er resultat av en lengre prosess, som delvis startet med at den franske presidenten Emmanuel Macron betegnet alliansen for i ferd med å bli hjernedød. I etterkant av det rabalderet ble det opprettet en gruppe, som etter hvert anbefalte en oppdatering av det daværende strategiske konseptet.

Natos forrige strategiske konsept ble vedtatt på et toppmøte i Lisboa i 2010 og har vært uendret fremt til nå. I dette dokumentet nevnes ikke Kina overhodet. Klimaendringer er så vidt omtalt, og Russland omtales som en «strategisk partner».

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram sier at de gjerne skulle ha sett at Russland utviklet seg i en demokratisk retning og blitt en partner.

– Det hadde vært sterkt ønskelig at vi kan komme dit, men vi må konstatere at der er vi ikke, sier han til Forsvarets forum i Madrid.

– Det er en ny sikkerhetspolitisk situasjon, som har langvarig konsekvenser og det må vi ta innover oss og forholde oss til. Derfor har vi fått nytt strategisk konsept og de ulike medlemslandene må nå styrke inn sine forsvarsbudsjett, nettopp fordi man registrerer en ny sikkerhetspolitisk situasjon.

Nord-Atlanteren, sjødomenet og forsyning

I det nye konseptet er kjerneoppgavene referert som avskrekking og forsvar, kriseavverging- og håndtering, og sikkerhetssamarbeid.

Statsminister Jonas Gahr Støre ramset opp de tre punktene han mener er viktigst i det nye strategiske konseptet:

– Utfordringer i Nord-Atlanteren, sjødomenet og forsyningssikkerhet.

Ifølge utenriksminister Anniken Huitfeldt er Norges viktigste bidrag til det nye strategiske konseptet å styrke det kollektive forsvaret.

– Og kampen mot terror, fordi vi ser at terrortrusselen er økende også mot Europa, men først og fremst de landene hvor terrorgrupper får økt oppslutning, sier hun.

Blikk mot Russland

I det nye strategiske konseptet beskrives utviklingen i sikkerhetssituasjonen for alliansen, der særlig den russiske invasjonen er kritisert. I innledningen står det:

«Vi kan ikke se bort fra muligheten for et angrep mot alliertes suverenitet eller territorielle integritet.»

Det understrekes at det er et behov for å betydelig styrke avskrekking og forsvar som er «kjernen» i artikkel 5-forpliktelsen om å forsvare hverandre, står det. Artikkel 5 fastslår gjensidig bistand ved et angrep på en av partene i traktaten, i tråd med prinsippet om «en for alle, alle for en».

Strategiske utfordrere tester utholdenhet og utnytter åpenheten, sammensveisingen og digitaliseringen av alliansens medlemsland, står det. Det eksemplifiseres med innblanding i demokratiske prosesser og institusjoner, kampanjer for å spre feilinformasjon og manipulerte energikilder.

Disse områdene pekes spesielt på:

• Russland pekes ut som den mest betydelige og direkte trusselen for alliertes sikkerhet i det euroatlantiske området. I nordområdene utgjør landet en sikkerhetstrussel mot alliert mottak og navigasjonsfrihet.
• Terrorisme utgjør en asymetrisk trussel mot alliansens befolkning. Terrororganisasjoner har utvidet sine nettverk, forbedret sine kapasiteter og investert i ny teknologi for å øke omfanget av sine aktiviteter.
• Ustabilitet i Afrika og Midtøsten påvirker alliansens sikkerhet og sikkerheten til alliansens partnere. Det foregår sikkerhetsmessige, demografiske, økonomiske og politiske endringer, som i stor grad påvirker hverandre. Mange av disse påvirkes ytterligere av klimaendringer, svake institusjoner, helsekriser og matmangel.
• Kinas uttalte ambisjoner og politikk utfordrer medlemslandenes interesser, sikkerhet og verdier. Kina søker å kontrollere nøkkelsektorer innen teknologi og industri, kritisk infrastruktur og strategiske material- og forsyningskjeder. Nato forblir åpen for et konstruktivt forhold til Kina, står det.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram kommenterer Kinas rolle slik:

– Nato ser på sikkerhetsutfordringer med 360-graders syn, fra alle retninger som kan utfordre oss. Vi håper at vi kan jobbe godt videre med Kina, for det er mange saker som burde være av felles interesse i global sammenheng. Men vi må forholde oss til et framvoksende Kina, som bygger på andre verdier enn det vi i Vesten gjør.

• Cyber-domenet er stadig utfordret, der aktører søker å påvirke infrastruktur, blande seg i statlige tjenester, hente ut informasjon, stjele åndsverk og hindre militære aktiviteter. Såkalte strategiske utfordrere investerer i teknologi som kan påvirke tilgangen på romkapasiteter. I tillegg ser alliansen at ny teknologi endrer hvordan konflikter utspiller seg.
• Manglende våpenkontroll, utvikling av atomvåpen og potensiell bruk av kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære materialer eller våpen anses som en sikkerhetsutfordring.
• Maritim sikkerhet omtales som nøkkelen til medlemslandenes fred og velstand. Nato vil styrke sin tilstedeværelse og situasjonsforståelse for å avskrekke og forsvare mot alle trusler i det maritime domenet, opprettholde navigasjonsfrihet, sikre maritime handelsruter og forsvare sine viktigste kommunikasjonslinjer.
  
• Klimaendringer omtales som den definerende utfordringen i vår tid. Mer ekstremvær påvirker levekårene for folk, og et endret klima påvirker hvordan væpnede styrker fungerer. I det strategiske konseptet står det at Nato vil bidra til å redusere utslipp, forbedre energibruken og investere i overgangen til renere energikilder, samtidig som alliansen sørger for troverdig avskrekking og forsvar.

Les også:

Slik er Natos plan for 2030

Gram mener at den viktigste måten å bekjempe klimaendringene som påvirker sikkerhetssituasjonen, er at alle sektorer iverksetter tiltak.

– Det vil også gjelde Forsvaret, og se på hvordan vi kan ha et bra forsvar med mindre fotavtrykk klimamessig og når det gjelder natur og miljø, sier han.