Nyheter:
Troppssjef: Hadde ikke tatt med Ahre-Ketil på skytebanen
Det mest sjokkerende noen har hatt med på innrykk, er kniver med en litt uortodoks lengde, forteller tillitsvalgt.
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Soldatnytt har spurt de som jobber tettest på de vernepliktige om karakterene i NRK-serien «Førstegangstjenesten» har rot i virkeligheten.
– Karakterene er helt klart satt på spissen, sier troppssjef Sakarias Lundstad på KNM Harald Haarfagre.
Han mener likevel at noe er gjenkjennbart.
Troppssjefen forteller at de som befal har en forventning til hvordan folk skal opptre, og så fort rekruttene får på seg samme uniform, spiser samme mat og bor likt, vil mange av forskjellene viskes ut.
Han sier at Ola Halvorsen er en type som ikke vet hvordan han skal forholde seg til et befal. Karakteren bærer tydelig preg av å ha en kompisinnstilling. Lundstad er opptatt av at dette ikke skal forekomme.
Les også: Våpengale lukes ut, men gutta bruker overraskende mye parfyme på kvelden.
Skyteglad
En av karakterene til serieskaper Herman Flesvig, Ahre-Ketil, møter opp til innrykk med flust av eget utstyr og en innstilling om at han skal i militæret for å drepe.
– Hadde noen ytret ord som Ahre-Ketil, hadde det ikke vært et godt tegn. Ahre-Ketil er en type jeg i alle fall ikke hadde tatt med på skytebanen, for å si det sånn, sier Lundstad.
Han forteller at han ikke har opplevd at noen har tatt med seg rifle.
– Noen har for eksempel tatt med seg store mengder med kosttilskudd. På en måte så forstår jeg det, siden mange ikke vet hvor lenge de har portforbud, eller om de får muligheten til å fylle på med artiklene.
Bataljonstillitsvalgt for Sambandsbataljonen Live Bjor Aasheim har også opplevd at vernepliktige har tatt med eget utstyr.
– Det mest sjokkerende noen har tatt med seg på innrykk er kniver med en litt uortodoks lengde, som antakeligvis heller kunne gjort seg som mordvåpen, sier hun.
Av sikkerhetsmessige årsaker, har en del av de gjeldende fått anbefaling om å ta disse med seg hjem igjen, forteller hun videre.
Fra russ til vernepliktig
Da forsvarssjefen Eirik Kristoffersen var på NRK-programmet Lindmo, sa han at sossegutten Preben var den karakteren han kjente best igjen. Dette sier også troppsjefen på Madla. Likevel opplever han ikke at rekruttene «henger igjen» i russetiden på samme måte.
– Noen kan minne meg om Preben, men i en mye mildere versjon. De innser at det en realitet at de er her. Russetiden er ikke så viktig lenger, sier Lundstad.
Heller ikke Aasheim kjenner igjen noen satsebrakker. Derimot forteller hun at majoriteten av vernepliktige kjøper hettegensere på Milrab som stadig beveger seg nærmere de klassiske russehettegenserne.
– Jeg har også fått med meg at andre vernepliktige fra andre bataljoner har laget egne sanger som også fint kan sammenliknes med russetiden og serien.
En synd i messa
Det troppssjefen kjenner igjen, er at rekrutter ikke klarer å spise opp maten slik som Ola Halvorsen.
– Det er ganske vanlig, men at et befal skal sitte foran deg og se på at du spiser opp er både lite pedagogisk og lite hensiktsmessig, sier Lundstad.
– Å ikke spise opp maten sin i messa, er klassifisert som en synd, forteller Aasheim.
Hun forteller at dette er noe rekrutter får drillet inn fra dag én, og man kan forvente en sjarmerende kommentar dersom man prøver å kaste mat i søppelkassen.
Aasheim sier videre at hun heller ikke klarer å sammenligne seg med karakterene til Flesvig.
– Alle har egenskaper jeg godt kunne fått mer av, som for eksempel hvor tøff Tanja er, eller hvor mye Ahre-Ketil kan om våpen.
Hun forteller også at hun må innrømme at stereotypene er veldig satt på spissen, og at det er få som trolig ønsker å sammenlignes direkte med dem.
– Jeg får inntrykk av at mange tror karakteren Preben er en direkte kopi av alle som kommer fra Bærum.
Troppssjef Lundstad forteller at han forventet at serien skulle påvirke rekruttene mer enn det den har gjort.
– Det er mange som har sett serien før de kommer inn til tjeneste, og kanskje har dannet seg et bilde av hvordan Forsvaret er.
For ham var det viktig selv å ha sett serien slik at han vet hvilket bilde serien danner. Han forteller videre at han setter en klar linje mellom hva som er realitet og ikke.
– Jeg opplever at rekruttene innser fort hva som er realitet i det de ankommer leir for første gang.
Aasheim sier at hun selv så den første sesongen av serien før hennes eget innrykk.
– Det å ha en humoristisk serie appellerte virkelig til forventningene mine, og gjorde hele innrykket litt mer jordnært.
