Er norske soldater som Ola Halvorsen, Ahre-Ketil, Preben og Tanja Laila?

Komiker Herman Flesvig har basert NRK-serien Førstegangstjenesten på karakterer som skal inn i førstegangstjenesten. Men er dette stereotyper som faktisk er der?

– Det er litt vanskelig å si, sier Nina Hellum, sosialantropolog og seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

En av karakterene til Flesvig, Ahre-Ketil, møter opp til førstegangstjenesten med flust av eget utstyr og en innstilling om at han skal i militæret for å drepe.

– Jeg har ikke møtt så mange jeg tenker på som karikaturer i alle fall, men våpengale og «triggerhappy» folk lukes kjapt ut, sier Hellum.

Fikk du med deg denne saken? Vernepliktige skal kunne smykke seg med flere medaljer fremover

Ressurssterk ungdom

FFI-forskeren sier at måten Forsvaret rekrutterer og selekterer på i dag er en måte som gjør at typer som kommer med den holdningen neppe kommer langt i prosessen.

– Min forskning blant rekrutter er at de i dag er en forholdsvis eksklusiv gruppe med gode resultater fra skole og fysisk aktivitet. De jeg møter, er stort sett ressurssterk ungdom.

– De er som regel motiverte for førstegangstjenesten og har høy toleranseterskel og er forberedt på å skulle prestere godt.

– Er det folk som faktisk tror de bare skal drepe sånn som Ahre-Ketil?

– Nei. Faktisk er det mange som svarer at de synes tanken om å dø eller drepe er veldig fjern. De fleste er der for militær karriere og utdanning, selvutvikling, bra på CV-en, poeng til politihøyskolen, eller et slags friår. Få reflekterer over alvorligheten i det oppdraget egentlig går ut på. Men sånn er det når vi er så heldige at vi bare øver på krig.

I en av scenene i serien møter Ahre-Ketil opp på depot og viser fram alt utstyret han har med hjemmefra og som han tror han skal bruke i militærtjenesten.

– Er det noen rare gjenstander rekrutter ofte tar med hjemmefra?

– Hehe, nei, ikke som jeg har sett, men jeg er overrasket over bruken av parfyme blant gutta. Særlig når de legger seg. Det var nytt for meg. Ellers vil jeg si at rekrutter og menige i dag i stor grad er avhengige av mobiler og pc-er.

Satsebrakke og «triggerhappy»

Mange rekrutter kommer rett fra russetiden, der det er stort fokus blant mange på å ha den beste bussen, de kuleste låtene og de fineste klærne. Det er her karakteren Preben Lohrengren kommer inn og velger å starte en «satsebrakke». Han skriver låt (video under) og «gjør noe eget» med uniformsbuksene for at de ikke skal være så kjipe som de andre.

– Finnes det faktiske satsebrakker?

– Har ikke opplevd det i verken Sjøforsvaret, Luftforsvaret eller Hæren… Tror de fleste anser russetida som et tilbakelagt kapittel når de kommer inn i Forsvaret, sier Nina Hellum.

– Er pappagutter som Preben Lohrengren en av de mest realistiske stereotypene i Førstegangstjenesten?

– Haha, nei. Jeg kan ikke huske at jeg har møtt noen pappagutter i det hele tatt, jeg. Men det er det som er det interessante med rekruttperioden – alle må gå kledd likt, bo likt, ha de samme oppgavene, spise det samme, sier Hellum, og fortsetter:

– Det er samme regler for alle og sosial bakgrunn ser ut til å ha mindre vekt. Jeg har opp gjennom årene hørt om og sett folk som blir «bestiser» på tvers av sosiale skikkelinjer rett og slett fordi uniformen utvisker mye av sosial tilhørighet, og personlighet blir viktigere.

Meningsinnlegg fra Tillitsvalgtiordningen: Det er hverken positivt for soldaten eller Forsvaret å kalle inn vernepliktige for å så dimittere dem halvveis i tjenesten

Tanja Laila er en av karakterene Flesvig spiller i serien. Hun er en maskulin og tøff dame med et noe vulgært språk. Aldri er hun redd for å si det hun mener.

– Er det mange veldig maskuline jenter som Tanja i Forsvaret?

– Nei, det er nok en myte. I min tid (25 år siden) var det snakk om «traktorlesber» i Forsvaret. Økt kvinneandel medfører også et større mangfold blant kvinnene, så det er ikke kun én type kvinne. På samme måte som det ikke kun er én type mann, sier forskeren.

Hun påpeker at det legges stor vekt på fysisk egnethet i Forsvaret, så de fleste er i god fysisk form.

– Hva er de rareste oppfatningene av Forsvaret under innrykk?

– Jeg vet ikke om det er så mye rart, men min forskning fra i fjor viser at veldig mange har forventninger om mye «kjeft og drit». Så blir de møtt av en del klasseromsundervisning, prøver og befal som snakker til deg og ikke skriker deg opp i trynet, sier hun.

Hellum forsket på rekrutter ved Madla, der Sjøforsvaret og Luftforsvaret har sine rekruttskoler, i fjor.

– Forsvaret slipper billig unna

Skal man dømme etter pilotepisodene, handler «Førstegangstjenesten» mest om Herman Flesvigs gøyale typer, mener Magnus Håkenstad ved Institutt for forsvarsstudier.

Han sier at Forsvaret er bakteppet i serien til Flesvig, og slipper egentlig ganske billig unna. Håkenstad forteller at de klassiske militærkomediene fra 1960- og 70-tallet derimot gjorde narr av Forsvaret.

– I «Operasjon løvsprett», «Operasjon sjøsprøyt» og KLM-sketsjer som «Vår ære og vår vanmakt», ligger humoren i at vanlige, fornuftige folk blir soldater og møter et teit og selvhøytidelig militært system, sier han.

– Nyere militærkomedier, som «Lange flate ballær 2» og «Førstegangstjenesten», gjør narr av soldatene. Her ligger humoren i at mer eller mindre håpløse vernepliktige møter et kult og profesjonelt forsvar.