Et åpent brev til forsvarsministeren

Du står nå i spissen for en sektor som er avgjørende for Norges sikkerhet, men jeg mistenker at du i dine første dager i Forsvarsdepartementet (FD) kan møte en glansbildeversjon av virkeligheten. Før byråkratiets tåke legger seg, får du her en ufiltrert situasjonsrapport – spissformulert, men ærlig.

Styrkingen av Forsvaret gjennom et bredt politisk forlik er prisverdig, og langtidsplanen (LTP) hylles derfor ofte i festtaler. Men bak applausen skjuler det seg grunnleggende svakheter som vi som jobber med detaljene ser daglig – svakheter festtalene overser.

Langtidsplanen: En oppblåst ubalanse

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) påpeker årlig i forsvarsanalysen at Forsvaret er i ubalanse. Det høres kanskje harmløst ut, men realiteten er ganske drastisk: Ambisjonene for strukturen og operativ evne matcher verken dagens ressurser eller fremtidige bevilgninger. 

LTPs sentrale problem er at den bygger på en ubalansert struktur og blåser den opp som en ballong. I stedet for å rette opp skjevhetene, forsterker planen dem – som å helle bensin på bålet.

Allerede nå viser Forsvarsanalysen 2025 et gap på 78 milliarder kroner, og det før flere av de største prosjektene er utredet. Kampen om ressursene er i gang – se bare på sjefen for Forsvarets spesialstyrkers uttalelser om nye helikoptre i VG nylig.

Nyheter

Nytt norsk-dansk forsvarssamarbeid

Verre er det at LTP akutt underfinansierer driften. Natos tommelfingerregel sier at nye investeringer bør utgjøre 20 prosent av forsvarsbudsjettet – overskrides dette, blir det umulig å drifte alt det nye. Likevel planlegger LTP i enkelte år at over 50 prosent går til investeringer. Enkelte i FD kaller dette «balanse» uten et fnugg av selvironi. Spør hær-, sjø- og luftforsvarssjefene hvordan driftsbudsjettene deres står allerede i dag – før fremtidige kostnader til nye systemer legges til.

Dette gjør langtidsplanen både forsterkende for ubalansen og urealiserbar. At FD i det hele tatt foreslo den, vitner om manglende kompetanse og svake arbeidsprosesser.

Et dysfunksjonelt Forsvarsdepartement

Problemet starter i FD. Departementet har en historikk med ubalanserte langtidsplaner, og denne LTP er intet unntak. Å gjenta samme feil og forvente bedre resultater er naivt. 

FD følger ikke engang statens egne føringer for etatsstyring, noe mange byråkrater enten ignorerer eller ikke kjenner til. Forventningen om at de kan levere en realistisk plan for Forsvarets utvikling – en kompleks oppgave – blir dermed absurd.

Dette handler ikke om mangel på dyktige enkeltpersoner, men om et system som svikter dem. FDs utdaterte organisasjonsdesign, basert på integrert strategisk ledelse (ISL), ble formet i en tid da politisk kontroll veide tyngre enn operativ evne. Siden den ISL ble opprettet har FD doblet sin størrelse.

Dagens sikkerhetspolitiske virkelighet krever et forsvar som faktisk virker dermed kreves en annen innretning til langtidsplanleggingen. Spør gjerne FFI, som støtter FD i langtidsplanleggingsarbeidet, hva de mener dersom du er skeptisk. 

FD må reformeres

FD er en byråkratisk labyrint preget av siloer, med manglende evne til langsiktig planlegging. Byråkratene vil sannsynligvis hevde at F24-programmet skal løse dette. Jeg deltok selv i arbeidet, men rapporten fra min arbeidsgruppe, full av ubehagelige anbefalinger, samler nå støv i en skuff. Jeg er skeptisk til at F24 vil løse de grunnleggende utfordringene. 

Etter å ha jobbet et par år med forbedringsarbeid innenfor investering og forsvarsutvikling ble det åpenbart for meg at ingen har noensinne designet forsvarssektorens styringsprosesser logisk og helhetlig. 

Samtidig kan vi ikke forvente at FD løser dette alene – det krever politisk vilje og ekstern hjelp.

Utfordringen forsterkes ved at Forsvaret også mangler kompetanse innenfor langtidsplanlegging, noe professor Pål Sigurd Hilde ved Forsvarets høgskole har påpekt i flere artikler. Dermed kan ikke ansvar bare delegeres til Forsvaret.

Konkrete grep du kan ta

Her er mine forslag til handling:

1. Revidere LTP: Bruk FFIs og Natos metode for kapabilitetsbaserte planlegging, ikke FDs ad hoc-metoder. Prioriter realistisk ressursbruk de neste årene og start arbeidet med neste LTP nå – en som holder vann.

2. Bytt ut nøkkelpersoner: La FFI lede rebalanseringen av dagens plan og neste LTP. Sørg for at de riktige mennesker fyller de viktigste posisjonene, inkludert personellutskiftning.

3. Bruk ekstern kvalitetssikring (EKS) smartere: La EKS vurdere LTP og strategiske valg, ikke bare prosjekter på KVU-stadiet (konseptvalgutredning, red.anm). Eksempel: Fregattanskaffelsen, inkludert helikoptre osv., kan koste 200 milliarder kroner – uten at noen eksterne har kvalitetssikret om fregatter er riktig prioritering, særlig etter Ukraina-krigen.

4. Utarbeid en nasjonal sikkerhetsstrategi: Følg Forsvarskommisjonens råd. Dette gir grunnlaget for en solid LTP neste gang.

5. Designe nye prosesser: Finn frem den begravede F24-rapporten om «målbildet». Vurder å implementere dens helhetlige prosessforslag hvis du finner dem gode.

6. Vær krevende mot Forsvaret: Noen av Forsvarets råd er solide, andre preges av magefølelse eller intern maktkamp. Still tøffe krav til begrunnelsene.

7. Kutt byråkratiet: FD er dobbelt så stort som på 90-tallet (se figur 1), til tross for et mindre forsvar. Frigjør ressurser ved å sende militært ansatte tilbake til Forsvaret.

Forsvarssektoren står overfor store utfordringer, men du har en unik mulighet til kursendring av Forsvaret. Dette innspillet er ment som et ærlig bidrag i ditt fremtidige arbeid med å styrke Forsvaret. Lykke til!

Kronikken er skrevet på eget initiativ og er ikke på vegne av kronikkforfatterens arbeidsplass.

LES OGSÅ:

Meninger

Ja, Jansrud, det handler selvfølgelig om forsvar

Sverige

Kjøper tyske kryssermissiler

Ukraina

Gjenoppbyggingen vil koste mer enn et kvart oljefond