Nytt gull til det svenske forsvarets OL-idol

Fallskjermjeger Nils van der Poel taklet enda en gang melkesyren best. Han knuste sin evige nederlandske rival Patrick Roest også på fredagens 10.000-meter på skøyter under OL i Beijing.

Annerledes-Nils fremstår som en krysning av Arnold Schwarzenegger og Mor Teresa, tidvis med en ung prinsesse Dianas blyge blikk. Under OL har heltestatusen i vårt naboland nådd nye høyder.

Sulteforede svensker tror det nesten ikke selv, at landet kunne stige opp av asken som stolt skøytenasjon. Med en 25-åring som ikke konkurrerte på nesten tre år. Redningsmannen fra Trollhättan måtte bare innom forsvarets jegerutdanning og ta en del fallskjermhopp før han søndag tok sitt første OL-gull.

Men hvem er han?

«Nils van der Poel, finns han ens på riktigt?»

Spaltisten Anna Friberg i Expressen spurte for et år siden, og svarte selv:

«Nej, det måste vara en av de där påhittade hjältarna. Så fantastisk är den här historien.»

Han har noe av Skybert over seg, den hemmelige vennen til Albert Åberg, han som dukker opp når Albert trenger ham.

Sverige bedre en Norge

Gjennom hele vinter-OLs historie har Norge fire gull på 10000 meter skøyter. Sverige vant fire gull og tre bronse på den prestisjefylte mila bare i løpet av de seks første vinterlekene etter 2. verdenskrig.

Åke Seyffart vant suverent i 1948. Sigge Ericsson snek seg foran Kupper ́n i 1956. I 1964 og ikke minst i 1968 smertet henholdsvis Jonny Nilssons og Jonny Höglins gull foran nesen på Norges stilløper Fred Anton Maier.

I 1984 og 1988 vant Tomas Gustafson tre langdistansegull, og var kun fem hundredeler fra det fjerde.

Deretter gikk skøyteløpere som representerte Sverige i flere tiår mot konkurrenter som konstant krysset foran fra ytre bane på vekslingssiden. Det varet ingenmannsland bak en rygg på vei mot indre bane. Men så kom en fyr som er født åtte år etter Tomas Gustafsons siste gull.

Muligheter fremfor hindre

Han presser skøytebladene mot isen som et menneske fra fremtiden. Ingen snakker varmere om melkesyren.

— Jeg kommer aldri til å vinne over melkesyren, men må akseptere den. Håpet er at mållinjen skal komme før veggen gjør det. Den kampen inspirerer.

Analyse:

Erfaren ryddegutt ny dansk forsvarsminister

I tillegg fikk den svenske medaljejegeren omtanke for andre inn med morsmelken. Mamma Agneta var diakon. Da hun døde i fjor, skrev presten Elisabet Öman i et minneord: «Vi tackar Gud för hennes liv, tjänst och alltid positiva inställning till att istället för hinder se möjligheter».

Som mor så sønn. Da han var sommerprater i Sveriges radio i 2021, snakket Nilsom «å se skjønnheten i melkesyremolekylen».

— Kampen mot melkesyren minner om livet. Den er vår viktigste indikator som forteller oss om vi har krefter til å øke tempoet eller om vi bør spare krefter for åorke hele veien. Det tar tid å lære hvordan det skal håndteres. Ingen positiv tanke i verden kan trylle bort melkesyren, sa han.

Dårlig start

Lille Nils begynte idrettskarrieren som en ustoppelig taper. Han mislikte intervalltrening med tettsittende trikot, og var svært nervøs før konkurranser. Etter en løpekonkurranse så han mange som kom foran ham i mål gråte. Da våknet hatet mot kondisjonsidrett.

Derfor begynte han med høydehopp. Likevel satt Nils allerede som 12-åring på bussen hjem fra en europeisk skøytekonkurranse for barn i Nederland. Han hadde reist alene, fått nye venner og møtte Patrick Roest for første gang. Den jevnaldrende nederlenderen var kolossalt mye bedre.

I 2014 sto Nils øverst på pallen i Fosenhallen i Bjugn, som juniorverdensmester på 5000 meter – foran Patrick Roest. Et par dager etter champagne og livets gladestedag, var han derimot tom.

Året etter vant han 5000 meter igjen, men la opp. Nederlenderen tapte for svensken igjen - og skrev proffkontrakt.

Fallskjermens begrensinger

I utgangspunktet var Nils veldig motivert for sitt nye liv som vernepliktig soldat. Tok gjerne de tyngste ryggsekkene. Han ville bli fallskjermjeger, og hadde aldri vært så nervøs som da han med skrekkblandet fryd slapp seg i fritt fall fire tusen meter over bakken.

Nyheter:

Tilsynsrapport: Mener at fravær i Hæren går på sikkerheten løs

I ettertid trekker OL-favoritten fram verneplikten i hærens jegerbataljon i Arvidsjaur som sentral for suksessen. Men først måtte han erfare at heller ikke hangarer og barer skaper varig lykke.

Nils ble en trøtt rekrutt med mørke poser under øynene. Ble en umotivert slappfisk, som ikke likte å bli kommandert av en arrogant fenrik som klaget over at gulvet ikke var rent nok. På perm i Stockholm ble han en gang jaget bort av flere bevæpnede vakter ved slottet i Gamla stan.

— Men det krevde en periode med svik fra min side for at jeg skulle forstå at jeg ikke kunne sovne på post og skylde på andre, sier han i ettertid.

Den unge mannen begynte dessuten å forhandle med seg selv, og lærte å trenge gjennom det stadiet der motivasjonen hadde forlatt ham. Han kom til at motivasjon er midlertidig, mens disiplin er for evig.

— De gangene jeg har lykkes med å bære byrden av mental svakhet med stolthet og gitt meg selv kredd for at jeg fortsatt kjemper, har jeg overvunnet kampen.

Skogen fremfor Instagram

Opplæringen som signalmann i en jegertropp var fysisk svært krevende, og etter verneplikten har han trent mer enn noen gang. Han vil ikke bare bli bra nok, men så bra han kan.

Annerledes-Nils legger ikke ut om effektive kosttilskudd og andre detaljer på Instagram. Han stikker heller til skogs.

Under OL i Sør-Korea for fire år siden ble det kun en 14. plass på 5000 meter. For ett år siden ble han verdensmester på distansen. På 10000 meter tapte Patrick Roest igjen. Svensken satte verdensrekord, vant enda et gull — og fikk Oscarstatuetten av Norge og Victoria-prisen av Sveriges tronarving på kjøpet.

På toppen av prispaller er det bare tid til første vers av «Du gamla, du fria». For egen del kan Nils van der Poel legge til første linje i andre vers: «Du Tronar På Minnen Från Fornstora Dar».

Det gjorde diakonens sønn etter han midt i kirketiden søndag 6. februar 2022 satte olympisk rekord på 5000 meter – og slo Patrick Roest. Hallgeir Engebråten fikk bronse.

Fredag 11. februar knuste fallskjermjeger Nils rivalen Patrick med å gni det inn med ny verdensrekord på 10.000 meter: 12.30.74.

Dette er en oppdatert versjon av reportasjen om Poel, som følge av verdensrekorden.