Hvordan bruker Russland etterretning, informasjonskrig, cyberkrig og elektronisk krigføring i Ukraina?

Russland har brukt disse teknologiene i løpet av de siste årene i kamp i Syria og i Donbas-regionen i Øst-Ukraina, og i sin pågående invasjon av Ukraina.

Begrepene «etterretning», «informasjon», «cyber» og «elektronisk» betegner atskilte, men overlappende felt. Som professor i cybersikkerhetspraksis skal jeg forklare hva de betyr, og hvordan Russland anvender dem i Ukraina.

Etterretning og kontraetterretning i informasjonens tidsalder

Etterretningens rolle er å skaffe innsikt i fiendens aktiviteter. Kontraetterretningens rolle er å forblinde fienden eller forvrenge sikten hans. Automatisering av prosesser i etterretningsovervåkning og rekognosering – nøkkelfunksjoner i etterretning i krig – har blitt vanlig praksis i moderne militærvesen.

Etterretningstjenester samler inn omfattende mengder data fra åpne kilder (OSINT eller frikildeetterretning) – informasjon samlet fra nyheter, sosiale medier og andre offentlig tilgjengelige kilder – i tillegg til hemmelige kilder, og bruker kunstig intelligens for å analysere informasjonen.

Russland har angivelig beveget seg raskere fremover når det kommer til å innlemme kunstig intelligens i etterretningssystemer enn USA forventet av dem. Det er umulig å vite hva slags informasjon Russland har samlet inn, men tilgangen deres til OSINT, spionsatellitter, operatører i Ukraina, kraftige datamaskiner og erfarne analytikere, gjør det sannsynlig at Russland har omfattende etterretning om Ukrainas militære og politiske situasjon.

Informasjon og desinformasjon

Informasjonskrig er striden som føres i nyhetsmedier og på sosiale medier for å sikre bred støtte; overtale og fremkalle sympatien hos mulige allierte; og samtidig spre forvirring, usikkerhet og mistillit i fiendens befolkning.

Russland har brukt og vil trolig fortsette å bruke cyberoperasjoner for å velte den ukrainske regjeringen. I ukene forut for både 2014- og 2022-invasjonen, ble for eksempel ukrainske soldater mål for desinformasjon som var egnet til å så forvirring og kaos under et angrep.

Russisk narrativ om å «frigjøre» deler av Ukraina er desinformasjon mest sannsynlig myntet på et internasjonalt publikum, og jeg forventer at forsøkene på å legitimere Russlands handlinger kommer til å fortsette.

Det pågår et kappløp om å kontrollere narrativet om hva som skjer i Ukraina. Russland kjører en aktiv desinformasjonskampanje, og jeg formoder at de bruker kunstig intelligens for å finne og generere innhold i raskt tempo.

Noe av informasjonen som er i omløp på sosiale medier, som videoen som gir seg ut for å vise russiske bombefly over Ukraina, er beviselig falsk. Dette understreker hvor vanskelig det er å være sikker på hva som er sant i når det kommer store mengder informasjon, i hurtig endring, midt i en følelsesmessig ladet, risikofylt situasjon, som krig er.

Cyberkrigføring

Cyberkrig innebærer å infiltrere og forårsake avbrudd i fiendens datasystemer. Dette inkluderer generering av tjenestenekt-angrep for å blokkere tilgangen til nettsider, bryte seg inn i datasystemer for å stjele eller ødelegge data, og å ta kontroll over datasystemer for å forårsake forstyrrelser i kritisk infrastruktur, som det elektriske ledningsnettet.

Nyheter

FFI-forsker om påvirkning i sosiale medier: – Noen kan i ytterste konsekvens handle i strid med nasjonens interesser

Amerikanske og britiske etterretningstjenester rapporterte 23. februar 2022 om at hackere i Russland hadde sendt ut en aggressiv og ny type ondartet programvare mot mål i Ukraina. Angrepene later til å ha vært rettet mot ukrainske myndigheter og telekommunikasjonsanlegg, inkludert innenriksdepartementet, og innebærer tyveri og ødeleggelse av data.

Russlands invasjon av Ukraina ble innledet med ukevis med cyberangrep, inkludert et angrep som postet et falskt løsepengevirus-notat og siden ødela data. Disse angrepene hadde vært del av en årelang kampanje med cyberkrigføring mot Ukraina, som innebar angrep mot deler av landets elektrisitetsnettverk.

Et hurtigresponsteam med cybersikkerhetseksperter i EU har mobilisert for å hjelpe Ukraina med å forsvare seg mot cyberangrep, ved å avdekke når angrep inntreffer. Ukrainske myndigheter har også henvendt seg til det ukrainske hackerfellesskapet for hjelp til å forsvare landet, ved å beskytte datasystemer som styrer viktig infrastruktur som elektrisitetsnettverket.

Elektronisk krigføring

Elektronisk krigføring handler om forsøk på å skape forstyrrelser i eller feilrette fiendens elektroniske systemer, som radar og kommunikasjonsnettverk. Det kan inkludere å blokkere radiosignaler, ødelegge strømkretser i datamaskiner på avstand og å spoofe GPS-signaler for å avbryte navigasjon.

Russland har en lang historie når det kommer til å kontrollere det elektromagnetiske spekteret. På grunn av Russlands fremskredne elektroniske krigføringsevner, kan den digitale styrken deres kanskje slå ut internett og basestasjonene ved å benytte en rekke teknikker.

Russland har benyttet systemer som avbryter signalmottaket fra satellitter i Øst-Ukraina. Disse systemene kan brukes til å blokkere kommunikasjon og ta kontrollen over droner.

Beherske ny teknologi

Det gamle spillet i spionasjehåndverket har tatt til seg ny teknologi, men jeg tror det er nyttig å huske på at evnen til å vinne kriger under revolusjoner, på militære områder generelt avgjøres av evnen til å innlemme ny teknologi i landets militære operasjoner og etterretningsoperasjoner.

Selv om det russiske forsvaret har vist frem noen interessante teknologiske nyvinninger de siste årene, er det ikke opplagt hvorvidt de mestrer denne nye måten å drive krigføring på.

Denne teksten ble først publisert på The Conversation. Oversatt av Sian O'Hara.