Kronikk
Historien om Forsvarets maritime helikopterbase
Jeg ble overrasket da Stortinget besluttet å gjøre Bardufoss flystasjon til hovedbase for Forsvarets maritime helikoptre, skriver pensjonert brigader.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Dette innlegget ble først publisert på Nordnorsk debatt.
Sjefen for Luftforsvaret har fått i oppdrag å «optimalisere» de operative leveranser på NH90.
Dette skaper naturlig nok stor frustrasjon og mange hiver seg på med klare meninger om dette ene forslaget.
Jeg skal ikke konkludere eller anbefale, men jeg synes det er viktig at vi ikke glemmer historien om Forsvarets maritime helikopterbase.
Vi skrur tiden tilbake til 2000. I Stortingsproposisjon (St. prp) nr 45 (2001 – 2002) besluttet Stortinget å gjøre Sola flystasjon til hovedbase for Forsvarets maritime helikoptre.
Sola flystasjon skal bli base for 330 skvadron (Redningstjenesten), 334 skvadron (Fregatthelikoptre), og 337 skvadron (Kystvakthelikoptrene). Stortingets begrunnelse var følgende:
«Samling av de maritime helikoptre på Sola vil legge til rette for effektivisering, felles fagligoverbygning og bedre operativitet. På Sola oppnås også samling av sivile og militære maritime helikopterressurser og miljøer. Dette åpner for synergier, herunder eventuelt bortsetting….».
Investeringskostnad for dette prosjektet var på 350 – 400 millioner kroner.
Velbegrunnet valg
Valget av Sola var velbegrunnet. Nettopp det faktum at Sola hadde og har et stort sivilt helikoptermiljø med både simulatorer og teknisk vedlikehold, var nok vesentlig for å få til effektive synergier med sivil helikoptersektor. Et annet vesentlig argument var at fregatthelikoptrene hadde relativt kort flytid til Haakonsvern hvor fregattene er lokalisert.
Luftforsvaret fulgte lojalt opp denne beslutningen og startet planprosessen med å bygge opp Sola som maritim helikopterbase. Sjef for 334 skvadronen ble tilsatt og personell ble tilført skvadronen.
Stor var overraskelsen da Stortinget i 2007 (St. prp. Nr 48 2007 – 2008) gjorde om beslutningen og besluttet å gjøre Bardufoss flystasjontil hovedbase for Forsvarets maritime helikoptre. Stortingets begrunnelse var da følgende:
«Satsingen på Bardufoss vil redusere behovet for investeringer ift nødvendig oppbygging andre steder. Videre vil Bardufoss som Hovedbase legge til rette for operative og logistiske synergieffekter med utgangspunkt i et videreført og forsterket operativt tyngdepunkt for spesielt den mellomtunge helikopterstrukturen i nord samt for en langsiktig, rasjonell drift av den fremtidige helikopterflåten».
Investeringskostnaden skulle fortsatt være 350 – 400 millioner kroner.
Hva gjelder begrunnelsen for å endre valget fra Sola til Bardufoss, fremstår det mer politisk motivert enn de rent fagmilitære operative behov.
Følger etter
Igjen «klapper Luftforsvaret hæla sammen» og følger lojalt opp Stortingets beslutning. Alle planer for Sola blir lagt i skuffen og planprosessen for å gjøre Bardufoss til hovedbase for helikoptrene starter.
Imidlertid var en vesentlig faktor i Stortingets beslutning glemt, nemlig at fregattene som skulle ha NH90 om bord, var plassert på Haakonsvern i Bergen. Det ville vært særdeles uhensiktsmessig og svært kostbart å fly helikoptrene fra Bardufoss til Bergen nærmest ukentlig.
For å bøte på dette ble det iverksatt en ny utredning med å finne et egnet sted for lokalisering (detachement) av de NH90-maskinene som skulle betjene fregattene. Tre steder ble vurdert: Sola, Flesland og Haakonsvern. Valget falt etter hvert på Haakonsvern og det ble besluttet at investeringskostnaden på 350 – 400 millioner kroner også skulle dekke investeringsbehovet her.
Det sprakk
Ikke overraskende, budsjettet sprakk. I St prp 73 - 2012, EBA-investeringer (energi, bygg og anlegg), kommer det frem at Stortinget bevilger 500 millioner kroner til Helikopterbase Bardufoss og 220 millioner til et helikopter-detachement på Haakonsvern.
Den maritime helikopterbasen som skulle koste 350 – 400 millioner kroner var allerede i 2012 kostnadsberegnet til 720 millioner kroner – en økning på 100 prosent.
Dersom anbefalingen faktisk blir en flytting til Haakonsvern er dette en ren fagmilitær begrunnelse, mest mulig forsvar for hver krone.
Dette er historien om Forsvarets maritime helikopterbase. Når vi nå også kjenner de tekniske utfordringene med NH90 med svært begrenset operativ tilgjengelighet er det forståelig at hver stein må snus for å få mest mulig effekt av investeringen.
Det er derfor prisverdig at oppdraget om optimalisering er gitt. Dersom anbefalingen faktisk blir en flytting til Haakonsvern er dette en ren fagmilitær begrunnelse, mest mulig forsvar for hver krone.
Da må ikke distriktspolitikk, politiske hestehandler eller særinteresser stå i veien for en slik løsning.
