Krigskorstildelingene: ledelse framfor offervilje

I den siste tiden har tildelingen av de nye krigskorsene fått oppmerksomhet. Det er blant annet stilt spørsmål om hvorfor ingen fra Luftforsvaret har fått denne dekorasjonen, og hva som egentlig var bakgrunnen for tildelingen av krigskorset til forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Krigskorset er rangert øverst av alle dekorasjoner i Norge. Begrunnelsene for tildelingene offentliggjøres ikke i sin helhet. Det er derfor noe uklart hvilke tildelingskriterier som faktisk er utslagsgivende, men et viktig utgangspunkt for vurderingen er selvfølgelig statuttene.

Hvis man sammenligner statuttene for krigskorset med statuttene for de to høyest rangerte medaljene hos Norges viktigste allierte, den amerikanske Medal of Honor og det britiske Viktoria-korset, ser man at det er noen påfallende forskjeller mellom dem.

Ledelse eller ikke ledelse?

Krigskorset kan utdeles til både sivile og militære som «på en særlig fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av en troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling under kamp». Det er altså to måter å utmerke seg på – ved personlig tapperhet eller ved ledelse. Denne delen av statuttene har vært uforandret siden Nygaardsvold-regjeringen innførte den i eksil i London i 1941.

Meninger

Afghanistan fremstilles forenklet og unyansert over femten år etter

For å bli tildelt Viktoria-korset er kravet til mottaker at han eller hun har utvist «most conspicuous bravery, or some daring or pre-eminent act of valour or self sacrifice, or extreme devotion to duty in the presence of the enemy». «Valour» kan sammenlignes med det norske kravet om tapperhet, men den finnes ingen formulering som tilsvarer kravet om «self sacrifice» i de norske statuttene.

På samme måte er kravet for å motta Medal of Honor at mottaker skal ha utmerket seg «through conspicuous gallantry and intrepidity at the risk of his life above and beyond the call of duty». Også her kreves det at mottaker har risikert livet, altså har vært villig til å ofre seg selv for saken, for sine medsoldater eller eventuelt sivile. Verken Viktoria-korset eller Medal of Honor nevner ledelse som et kriterium.

Forskjeller i statistikken

På bakgrunn av dette er det forståelig at de norske tildelingene også i praksis skiller seg fra de britiske og amerikanske på flere måter. Hvis man ser på de medaljene som har blitt tildelt etter at det norske krigskorset ble gjenopptatt i 2009, er andelen medaljemottakere som har blitt drept som følge av de handlingene de dekoreres for, en vesentlig forskjell.

For Viktoria-korset er andelen 50 prosent (to av fire), og for Medal of Honor er andelen 43 prosent (elleve av 28). Ingen av de elleve norske mottakerne er drept som følge av den handlingen de er dekorert for. Trond Bolle ble tildelt krigskorset post mortem, men ble dekorert for operasjoner som ble utført fem år før han ble drept av en veibombe i 2010.

Mindre fokus på risiko

Et flertall av de norske krigskorsene er tildelt for ledelse. Det innebærer at mottaker ikke trenger ha tatt større risiko eller vært mer eksponert for fare for eget liv, enn de han (ingen kvinner har så langt mottatt krigskorset eller St. Olav med ekegren som er Norges nest høyeste militære utmerkelse) har operert sammen med.

Når det gjelder Medal of Honor, er de fleste tildelingene begrunnet med at mottaker har utmerket seg ved å ha utsatt seg for en eksepsjonell stor personlig risiko for å redde livet til en eller flere av sine medsoldater. For mottakerne av Viktoria-korset er fellesnevneren at de har utmerket seg ved å ha utsatt seg for en eksepsjonell stor personlig risiko for å beseire en motstander.

Krigskorstildelingene skiller seg ut også på andre måter sammenlignet med de britiske og amerikanske mottakerne av Viktoria-korset og Medal of Honor. En større andel av de norske tildelingene har gått til spesialstyrkene, og de norske mottakerne er eldre og har høyere grad enn sine britiske og amerikanske kolleger.

Har ikke innflytelse

Til slutt må det tilføyes at mottakerne av krigskorset selvfølgelig ikke har noen innflytelse over tildelingene eller begrunnelsene for dem. At de som dekorerer har valgt å dekorere dem for ledelse, betyr selvfølgelig ikke at de ikke kan ha vært tapre eller villige til å risikere livet sitt for andre. Det er bare ikke dette de er dekorert for.

Meninger

Harald Høiback retter baker for smed

Mange forhold spiller inn i prosessen frem til en dekorasjon. For det første må noen skrive en innstilling. Tapre handlinger som ikke blir innstilt, blir heller ikke dekorert. Innstillingene behandles av Forsvarssjefens dekorasjonsråd som fremmer en anbefaling til forsvarssjefen. Forsvarssjefen fremmer så sin anbefaling til Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd. Siste ord i saken har forsvarsministeren og formelt sett regjeringskollegiet.

Det vil være forsvarssjefen og hans dekorasjonsråd som står for den viktigste silingen av hvilke handlinger som finnes verdige nok til å fremmes videre til neste nivå. Sånn sett reflekterer dekorasjonene først og fremst de militæres egne idealer selv om det også på de neste nivåene gjøres egne vurderinger.

Trond Bolle ble dekorert for sine egenskaper

Å reise til et krigsområde innebærer i seg selv alltid en risiko for tap av liv eller fysisk eller psykisk skade. På den måten har alle som deltar i en skarp militær operasjon vist offervilje, selv om forskning viser at karrieremuligheter og eventyrlyst er viktige motiver for å delta i disse operasjonen.

I et intervju med enken etter Trond Bolle i podkasten «Et øyeblikk, en evighet» sier Bjørg Gjestvang at hun kunne si at det var på tide å dra ut igjen når Trond hadde vært lenge hjemme. Han levde det livet han ønsket å leve og tok stor risiko på egne vegne, men like mye på vegne av dem han hadde med seg.

I bøkene om Trond Bolle beskrives hans kløkt til å finne gode løsninger, til å holde hodet kaldt i kritiske situasjoner og hans vilje til å gjennomføre svært krevende operasjoner. Operasjonene ble lagt merke til av mektige allierte. Det var disse egenskapene han ble dekorert for, ikke for enkelthandlinger der han selv tok den største risikoen for å berge livet til andre.