Meninger

UTEN GRUNNLAG: Når Høiback mistenkeliggjør Forsvarets spesialstyrker i VG, spekulerer han uten grunnlag, mener generalløytnant og tidligere generalinspektør for Hæren, Robert Mood.

Harald Høiback retter baker for smed

Systematiske halvsannheter florerer i Forsvarsdepartements korridorer, men derfra til å bedømme våre spesialsoldater etter samme kulturen er en grov feilslutning.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Harald Høiback skriver ofte klokt om lojalitetsplikt og dyrker en åpenhet han selv er en viktig del av. Han fyller rollen som akademisk kritiker og motekspertise fra innsiden av forsvaret godt. Når han mistenkeliggjør Forsvarets spesialstyrker i VG spekulerer han imidlertid uten grunnlag.

Selvsagt er ikke oppdraget en suksess hvis du har pågrepet feil mann. Like sikkert er det at utførelsen, selv om det i ettertid kan vise seg å ha vært feil mann, kan ha vært så spektakulær at hyllesten er fortjent. Selvsagt er det også at hverken tilfeldige stabsoffiserer eller det offentlige bør ha innsyn i oppdragene som løses av hensyn til familienes sikkerhet og soldatenes risiko.

Små menn med store ambisjoner

Janteloven har gode kår i Norge, så nå hylles Høibacks halvsannheter i sosiale medier, av små menn med store ambisjoner, som mener de fortjente en langt større karriere da de bar uniform.

Jeg har selv aldri vært spesialsoldat eller etterretningsoffiser, men som generalinspektør for Hæren fra 2005 til 2009 hadde jeg det overordnede ansvaret for Forsvarets spesialkommando. Ansvaret innebar å sørge for at de til enhver tid var utrustet, trent og hadde nødvendige rammer for de oppdrag forsvarssjefen og politikerne sendte dem ut på.

Ansvaret gav meg anledning til å bli kjent med avdelingen hjemme og besøke dem på oppdrag i Afghanistan flere ganger i perioden 2005 til 2009. I samme perioden var jeg med å legge til rette for etterretningssjefens arbeid for et mer effektivt samarbeid med spesialstyrkene for å styrke beslutningsgrunnlagene og redusere den høye risikoen.

Respekt, Ansvar og Mot

Jeg sitter igjen med stor respekt for oppdragene spesialsoldatene utførte. Ikke først og fremst fordi de var effektive i kamp, men fordi de var stoltest av de oppdrag som ble løst uten bruk av makt. Fordi kjerneverdiene Respekt, Ansvar og Mot var med dem som aktive retningsvisere selv med frykt i magen og høy puls i ørene.

Soldatene i spesialkommandoen, hos marinejegerne og fra Etterretningstjenesten som jeg møtte der ute snakket systematisk ned sine prestasjoner. Når jeg uttrykte beundring over et utført oppdrag var de opptatt av at de ikke fortjente så stor beundring - dette var jo ikke noe spesielt. Hvis jeg smurte på med ros - tok de det ned, de skulle ha seg frabedt å komme i et bedre lys enn de fortjente.

Systematiske halvsannheter

Harald Høiback har bakgrunn fra skrivebordet - departement, staber, akademia og museene. Han har så vidt jeg vet aldri vært ute på bakken i krevende oppdrag. Han har på den annen side gjennom mange år sett kontorkulturen fra innsiden. Den som ikke bare er «mindre opptatt av å fortelle folk sannheten», men hvis agenda synes å være å underslå operative svakheter og fremsnakke kvaliteter. Systematiske halvsannheter florerer i Forsvarsdepartements korridorer, men derfra til å bedømme våre spesialsoldater etter samme kulturen er en grov feilslutning.

Ukulturen på toppen av sektoren er lett å få øye på når fregatter som ikke er operative, jagerfly uten beskyttelse og missiler, en hær som ikke er en hær, manglende luftvern og et heimevern uten splintvester og ammunisjon blir til «et sterkt forsvar som kan forsvare landet».

Ingen fikk samme spørsmål

De fem - 5 - etatene i forsvarssektoren utgjør et vannhode som er så stort og tungt, og som behandler så mange millioner e-poster seg imellom, at det kveler realitetsorienterende stemmer fra grasrota.

Embetsverket i Forsvarsdepartementet har de siste 20 år i realiteten undergravet Forsvarets operative evne til fordel for distrikts-, industripolitikk og en stjerne i boka hos finansdepartementet.

Gjennom de årene jeg satt med ansvaret møtte jeg regelmessig kolleger fra de nordiske land, og ikke minst Nato-land vi samarbeidet med. Noen år senere (2014 til 2016) var jeg Norges militære representant ved Nato-hovedkvarteret i Brussel og møtte daglig de andre landenes representanter i og utenfor formelle fora.

Det er rett som Høiback sier at alle land beundret sine spesialsoldaters effektivitet. Ingen fikk imidlertid samme spørsmål som meg om hvordan vi også hadde fått til den lavmælte verdibaserte effektiviteten med minimum bruk av vold som de hadde hørt rykter om, og hvordan vi organiserte samarbeidet med etterretningstjenesten i felt.

Powered by Labrador CMS