Økt splittelse på Svalbard og i Barentsburg

— Det er litt spenning i luften, sier lokalstyreleder i Longyearbyen Arild Olsen til det franske nyhetsbyrået AFP.

Arbeiderparti-politikeren er øverste folkevalgte på Svalbard. Olsen sier at han «aldri har opplevd denne typen uenighet» som man nå ser blant de 2.500 innbyggerne fra 50 land, inkludert rundt 100 russere og ukrainere.

Etter at Russland invaderte Ukraina har de fleste norske turistselskapene sluttet å frakte turister fra Longyearbyen til den russiske gruvebyen i Barentsburg. Boikotten er omstridt, og Russland har overfor NTB hevdet at den er «juridisk ulovlig og har trekk av sammensvergelse».

Rundt 370 personer bor i Barentsburg. To tredeler av dem er ukrainere, men stort sett fra den russisktalende regionen Donbas. Resten er russere.

— Fullstendig polarisert

Atmosfæren på Svalbard har endret seg etter at Russland invaderte Ukraina, forteller flere myndighetspersoner og innbyggere til nyhetsbyrået.

Les også: Et nordisk vendepunkt

— Meningene er fullstendig polariserte. Men vår lange og vanskelige historie med Sovjetunionen har lært oss at folk her vet når de skal slutte å snakke om politikk, sier den russiske turistguiden Natalia Maksimishina i Barentsburg til nyhetsbyrået.

Noen ukrainere anklager den såkalte Trusten, det statlige russiske selskapet som driver virksomheten i Barentsburg, for å sette munnkurv på kritiske røster.

Innrømmer diskusjoner

Russlands konsul i Barentsburg, Sergej Gusjtsjin, sier imidlertid at det ikke er «noen synlige tegn til konflikt på overflaten» . Men han innrømmer at det «selvfølgelig er noe spenning og diskusjoner i sosiale medier» som Facebook og Telegram.

Det som kan være et annet tegn på splittelse, er at rundt 45 personer har forlatt Barentsburg etter at invasjonen startet, ifølge tall fra konsulen.

Det er ikke kjent hvorfor de har dratt.

Vestlige sanksjoner mot Russland har ikke bare forhindret arbeiderne i Barentsburg fra å sende penger hjem til familiene sine. Det har også blitt vanskelig for dem å kjøpe flybilletter. Bankkortene deres virker nemlig ikke lenger i Norge og Longyearbyen på grunn av sanksjonene.

— Folk holder kjeft

Inne i Longyearbyen er det også et russisk og ukrainsk miljø. Den ukrainske syersken Julia Lytvynova (32) pleide å bo i Barentsburg, men har dratt. Nå anklager hun Trusten for å undertrykke uenigheter.

Les også: Stormaktenes smeltende drøm

— Resultatet er at folk bare holder kjeft, jobber og lever livene sine som om ikke noe har skjedd, sier hun til AFP.

Hun har ikke vært tilbake i Barentsburg siden krigen brøt ut, men spurte en venn om å henge opp en krigsmotstand-plakat på porten til det russiske konsulatet.

Plakaten, som var skrevet på blå og gul bakgrunn, gjenfortalte det berømte utsagnet ukrainske grensevakter ga til et russisk krigsskip om å dra til helvete.

Plakaten ble tatt ned i løpet av fem minutter, ifølge Lytvynova.

Støtter boikott

Det er Svalbard Reiselivsråd som har bedt de norske bedriftene om å boikotte den russiske virksomheten i Barentsburg, og ifølge dem blir den fulgt av de fleste. Da NTB spurte styreleder Ronny Strømnes om saken i april, understrekte han at det er det russiske statseide selskapet de vil ramme.

— Ikke folket i Barentsburg. Om det så er nødvendig, skal vi ta vare på dem. Dette er en ren sanksjon mot den russiske stat, sa styrelederen.

Lytvynova sier til AFP at hun støtter boikotten.

— Fordi pengene støtter den russiske aggresjonen. Ved å stanse denne inntektskilden hjelper de ikke til med å drepe mitt ukrainske folk, sier hun.