Stormaktenes smeltende drøm

NABOBLIKK: I denne spalten skriver journalist Odd Inge Skjævesland om forsvars- og sikkerhetspolitikk i våre nordiske naboland.

Et gigantisk oljefunn på Grønland starter den nye sesongen av danskenes TV-suksess «Borgen». Det er bare et kuriøst supplement til at klimaendringene i flere år smeltet frem naturressurser både på og rundt verdens største øy.

Donald Trumps ønske om å kjøpe Grønland i 2019 er toppen av et isfjell. Lenge før Ukraina-invasjonen isolerer Russland også i samarbeidet om Arktis, har den globale sikkerhetspolitikken hatt Nordvestpassasjen som et kulepunkt.

Den nå 75 år gamle eks-presidenten var ikke historieløs da eiendomsutvikleren kastet sine øyne på øysamfunnet. USA hadde jo kjøpt Alaska for småpenger av Russland i 1857. Den gangen trengte russerne penger for å ruste opp forsvaret, og la Alaska ut for salg.

USA VAR REDD EUROPA

Det hører også med til historien at USA under president Truman, med like stor frimodighet som under Trump, hadde prøvd å kjøpe Grønland av Danmark. Pristilbudet i 1946 var 100 millioner dollar.

Les også: Sverige og Storbritannia enige om ny sikkerhetsavtale

Amerikanernes ønske om kontroll over nærområdene går tilbake til en tredje president: James Monroe. Frykt for europeisk innblanding og imperialisme førte til Monroe-doktrinen i 1823. Da den ble skrevet, handlet det i første rekke om at Europa skulle holde seg unna Latin-Amerika.

Da trusselen fra Europa returnerte med Nazi-Tysklands grenseløse erobrertrang, lå den gamle Monroe-doktrinen fortsatt i blodet hos amerikanerne. Med 2. verdenskrig ble USA veldig opptatt av Grønland.

DEN DANSKE AMBASSADØR

Danmarks ambassadør i Washington, Henrik Kauffmann, ble en lykke for vertslandet. Mens Tyskland holdt nakketak på Danmark, inngikk ambassadøren en avtale med amerikanerne om at de skulle få bruke Grønland. Kauffmann tillot at USA opprettet baser på Grønland, blant annet for mellomlandinger.

Dessuten fikk amerikanerne gå inn i grønlandske gruver i jakten på nyttige forekomster til krigsformål.

Slik endret Grønland rolle og karakter. Fra å være bare en gigantisk dansk øy langt der borte i vest, ble den en sikkerhetspolitisk viktig del av det dansk-amerikanske samarbeidet.

SOLO-GAMBLING

Ambassadør Kauffmanns egenrådige handlinger lå i den farlige gråsonen hvor man kan ende opp både som helt og forræder. Han opererte uten støtte fra den danske regjeringen. Tilhengere mener derimot at han hindret USA i å rappe hele øya etter krigen.

—Kauffmann ga amerikanerne evig rett til å ha militærbase på Grønland. Hans gambling minner om å bruke sin kone som innsats i pokerspill. Selv om man vinner, er det bare noe man ikke gjør, sier den danske historiker og forfatter Bo Lidegaard.

Les også: Finlands president og statsminister sier ja til Nato-medlemskap

Den omstridte diplomaten bidro til amerikanernes forståelse av at Grønland hørte naturlig til Monroe-doktrinens sfære. Monsterøyas politiske og konstitusjonelle tilknytning var fortsatt europeisk og dansk. Samtidig ble Grønland inkludert i USAs grunnleggende holdning om at europeiske land ikke skulle få fotfeste på den vestlige halvkule.

Allerede under krigen skaffet USA seg sin nordligste flybase på Thule, ganske langt nord på Grønlands vestkyst. Etter krigen ble dette området minst like viktig.

ATOMVÅPEN PÅ THULE

Fem år etter at danskene sa nei til å selge Grønland, ble de i 1951 enig med Uncle Sam om at amerikanerne skulle få etablere seg der militært. Thulebasen vokste raskt i omfang og betydning. Hver fjerde beboer på Grønland var amerikaner.

I 1953 ble den danske grunnloven endret. Da gikk Grønlands status fra å være dansk koloni til et fylke i Danmark.

Som et plutselig knyttneveslag mot Moder Jord, styrtet et amerikansk B52-bombefly ved Thulebasen i januar 1968. Flyet fraktet fire kjernevåpen, og ca seks kilo plutonium ble spredt ut i naturen. Det visste ikke dansker og amerikanere som umiddelbart rykket ut for hjelpe.

Mye tyder på at det også har vært lagret atomvåpen på Thulebasen. Det skal danske statsministere ha vært klar over. Det var i strid med dansk atomvåpenpolitikk. Likevel aksepterte Danmarks regjering stilltiende at det ikke skulle gjelde Grønland. Folketinget ble ikke orientert.

Politiske lokk ble brukt, men etter hvert kom styrten og den for mennesker livsfarlige oppryddingen frem i lyset.

EIRIK RAUDE OG HANS EGEDE

Frihetstrangen har hatt trange kår på øya. En del av de første bosetterne kom fra Nord-Amerika. På 980-tallet skal norsk-islandske Eirik Raude ha ledet de første europeerne som kom til Grønlands vestkyst.

De norrøne bosetterne forsvant imidlertid på mystisk vis. Vi vet lite om tiden frem til den norske presten Hans Egede dro vestover for å finne dem. På oppdrag av dansk-norske kong Fredrik IV i 1721, kom «Grønlands apostel» til Kvanefjeld, hvor Kina de siste årene har jaktet på verdifulle mineraler til mobiltelefoner.

Da Egede ikke fant det han lette etter, kristnet han i stedet inuitter. Etterhvert flyttet han lenger nord, og etablerte Godthaab – dagens hovedstad Nuuk.

SMILENE I NUUK

Russland bombet Tsjetsjenia i 1999. I 2006 ble den russiske avhopperen Alexander Litvinenko forgiftet i London. I 2008 invaderte Russland Georgia.

Forsommeren 2011 er det få uker før Utøya, tre år før Russland annekterer Krim og 11 år før invasjonen i Ukraina. Utenriksministrene i Arktis råds medlemsland møtes på Grønland.

Hillary Clinton er lattermild. Støre, Carl Bildt og Sergej Lavrov ser ut som bestevenner. De har latt seg bombardere av unike naturopplevelser langs kysten utenfor Nuuk. Foran konferanselokalene er det tid for klassebilde.

—Er det ikke kaldt her, spør Lavrov når han lunter kul og stram forbi en nordmann med kamera.

Blikket er like vanskelig å tolke som Mona Lisas. Tonen det ble sagt i også. Men når Russlands utenriksminister sekunder senere går forbi de andre for å finne sin plass, ser han ut som lykkelig svigerfar i datteren Ekaterinas bryllup.

Og bakom synger kineserne.

ARKTISK KINAMAT

Kina har i flere år intensivert sitt heldekkende helikopterblikk over nordområdene, og fikk kjempet seg til observatørstatus i Arktis råd.

Nær der Hans Egede kristnet inuitter, kjøpte kinesere seg kjapt inn i et prosjektet for utvinning av viktige mineraler. Kina har hatt nær monopol på en viktig bit av en mikrobrikke i mobiltelefonen. Det lønnsomme mineralet er funnet i Kvanefjeld. Problemet er at uran følger med mineralet. Derfor står prosessen stille.

Les også: Forsvaret sliter med rekruttering til Nato-stillinger

Romslige kinesiske spanderbukser har blant mye annet også vært tilbudet om å finansiere sentral flyplassutbygging. USA steilet. Danskene bladde opp for utbyggingen selv, så viktig grønlandsk infrastruktur ikke skulle komme på kinesiske hender.

Kina får være hjertelig til stede, men ikke gjøre hva de vil. Dramaet i Ukraina gjør det ikke enklere for Kina, men Russlands beiling til Grønland har mistet sin kraft.

KAN FLYTTE HJEMMEFRA

Grønland er som Danmark Nato-medlem. I 1973 måtte grønlenderne bli med Danmark inn i EU. Senere fikk øysamfunnet så mye frihet at de kunne melde seg ut ti år senere.

I 2009 ble selvstyret utvidet med at Grønland kan løsrive seg fra Danmark og at inntekter fra eventuelle oljefunn eller lukrative mineralfunn blir på øya.

Grønlands posisjon overfor både Danmark og stormaktene ble demonstrert

sommeren 2020. Trumps utenriksminister Mike Pompeo var i København. Han møtte bl.a. utenriksminister Jeppe Kofod og de utenriksansvarlige for Grønland og Færøyene.

Amerikaneren kombinerte etterpå et effektivt stikk til verten med flørt til de to øysamfunnene:

—Det har vært hyggelig å treffe tre utenriksministere!

Kina og Russland kunne sagt det samme.

Nyheter

Ballistisk missil skal ha truffet Ukraina: – Hele rommet ristet

Ny nordisk avtale: – Viktig for Norges sikkerhet