Nyheter

KRIGER: Her bruker ukrainske soldater en fransk bombekaster mot russiske soldater nær Bakhmut i Donetsk-regionen tirsdag.
KRIGER: Her bruker ukrainske soldater en fransk bombekaster mot russiske soldater nær Bakhmut i Donetsk-regionen tirsdag.

Nobelprisvinnere: Tror ikke på fredelig løsning i Ukraina

– Diplomatiske løsninger vil bare kunne skje når Ukraina mener at de har vunnet krigen og kan stille vilkår, tror russiske Irina Sjtsjerbakova fra menneskerettsorganisasjonen Memorial.

Publisert Sist oppdatert

To av årets nobelprisvinnere sier de ikke tror på en fredelig løsning på krigen i Ukraina. De ber om mer våpen til Ukraina i kampen mot Russland.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Årets Nobels fredspris er som kjent tredelt og går til menneskerettsorganisasjonene russiske Memorial og ukrainske Center for Civil Liberties og til menneskerettighetsforkjemperen Ales Bjaljatski fra Belarus.

Det er ikke vanlig at fredsprisvinnere tar til orde for militære løsninger på en konflikt, men to av årets vinnere har liten tro på en fredelig løsning på krigen i Ukraina.

– Jeg er helt overbevist om at det ikke finnes en diplomatisk løsning så lenge Vladimir Putins regime sitter ved makten, sier Irina Sjtsjerbakova, fra den russiske menneskerettsorganisasjonen Memorial.

Oleksandra Matvijtsjuk som er menneskerettsadvokat og styreleder i den ukrainske menneskerettsorganisasjonen Center for Civil Liberties, tror heller ikke på diplomatiet.

– Når jeg blir spurt om hvordan man kan stoppe de pågående forbrytelsene i de okkuperte ukrainske områdene, svarer jeg: Gi Ukraina våpen slik at områdene kan bli frigjort, sier Matvijtsjuk.

PESSIMISTISK: Menneskerettsadvokat og styreleder Oleksandra Matvijtsjuk.
PESSIMISTISK: Menneskerettsadvokat og styreleder Oleksandra Matvijtsjuk.

En tragisk melding

Sjtsjerbakova innrømmer at hennes manglende håp er en «tragisk melding» å komme med, men at hun mener at slik konflikten er nå, vil det kreve en militær løsning.

– Diplomatiet vil til slutt spille en rolle, men diplomatiske løsninger vil bare kunne skje når Ukraina mener at de har vunnet krigen og kan stille vilkår, tror hun.

Hun mener at «forhastede oppfordringer om fred er barnslige».

– Denne krigen har snudd opp ned på svært mange ting, sier hun og understreker at ingenting kan bli som før.

Sjtsjerbakova, som for tiden bor i Tyskland, sier at det er en stor og svært krevende jobb å dokumentere forbrytelser som begås under krigen.

Flere av hennes kolleger fra Memorial har også flyktet til utlandet, mens andre fortsetter å jobbe under stort press i Russland.

– Vår oppgave er å vise folk at det finnes et annet Russland, som ikke tier om det som skjer, sier hun.

Riv ruskende galt

Ukrainske Matvijtsjuk understreker at noe er riv ruskende galt når hun som menneskerettsadvokat ber om mer våpen for at Ukraina skal beskytte seg mot russiske angrep.

– Det er en merkelig situasjon for meg, men vi må forhindre mer skade på den sivile infrastrukturen, understreker hun.

– Vi trenger mer våpen og luftvernsystemer for å beskytte oss, sier hun og legger til at hennes vanlige «våpen», nemlig internasjonale lover og regler, ikke lenger er effektive for å forsvare menneskerettighetene.

– Jeg har i dag ingen juridiske virkemidler som kan stoppe de russiske grusomhetene fordi Russland offentlig ignorerer folkeretten og alle beslutninger tatt av internasjonale organisasjoner, sier 39-åringen.

Hun legger til at Ukraina også trenger akutt humanitær hjelp, slik at folk kan holde ut en vinter som blir svært hard.

Selv har hun nettopp følt vanskelighetene på kroppen – etter tre dager uten strøm eller varme i leiligheten sin i Kyiv.

Forsøker å dokumenter alt

Matvijtsjuk forteller at organisasjonen hennes, som ble grunnlagt i 2007, har et ambisiøst mål om å dokumentere enhver krigsforbrytelse som er begått i Ukraina.

– Vi har allerede en database som inkluderer mer enn 24.000 episoder med krigsforbrytelser, forteller hun.

Hun sier at arbeidet er svært krevende, både når det gjelder selve innsatsen med å samle inn informasjon i det krigsherjede landet, og på grunn av belastningen dokumentasjonen utgjør for den enkelte.

– Vi dokumenterer menneskelig smerte. Det tar veldig på, understreker Matvijtsjuk.

Hun mener det er beklagelig at det er et gap mellom det høyst overbelastede nasjonale rettssystemet og Den internasjonale straffedomstolen, som bare etterforsker «utvalgte saker». Hun er opptatt av hvordan man kan gi hundretusenvis av ofre for krigsforbrytelse rettferdighet.

Matvijtsjuk mener at omfanget av krigens grusomheter gjør folk til bare et tall i en statistikk.

– Et spørsmål jeg stiller meg selv: For hvem dokumenterer vi alle disse krigsforbrytelsene? Vi må gi folk tilbake navnene deres. Bare rettferdighet kan gjøre det, mener Matvijtsjuk, som kommer til Oslo for å motta fredsprisen lørdag.

Fra Memorial kommer aktivistveteranen og styrelederen Jan Ratsjinskij.

Ales Bjaljatski sitter fengslet i Belarus. Kona hans Natalia Pintsjuk, tar imot prisen på hans vegne under tildelingen i Oslo rådhus.

Powered by Labrador CMS