TORTURERT: En av kjellerne i Kherson hvor fangene ble torturert under russisk okkupasjon. Bildet er tatt 8. desember 2022.Foto: Evgeniy Maloletka, AP, Scanpix, LETA
Juling og tortur under russisk okkupasjon i Kherson: «Jeg hørte min ektemanns umenneskelige hyl»
«Du er et ukrainsk avskum og fortjener ikke et toalett. Du kan gjøre på deg som et dyr» sa de russiske soldatene til Olha Kuts da hun ble holdt i fangenskap.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i nettavisen Meduza.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Den ukrainske byen Kherson ble okkupert like etter at Russland invaderte Ukraina i februar i fjor. I slutten av september annekterte Russland formelt hele Kherson-regionen.
Så, halvannen måned senere, trakk den russiske hæren seg tilbake over elven Dnipro, og ukrainske tropper frigjorde den regionale hovedstaden. Det uavhengige russiske nettstedet The Insider spurte innbyggerne i Kherson om hva de opplevde under russisk okkupasjon. De beskrev tyveri, vilkårlige arrestasjoner og tortur.
Tortur i kjellere
Olha Kuts er en musikklærer som har bodd i Kherson hele livet. Hun fortalte at etter starten av Russlands fullskala krig, «begynte folk å ta til gatene i masseprotester. De russiske soldatene forsto ikke hvorfor de ikke ble tatt imot med glede».
«Protestene pågikk i hele mars og april. Vi prøvde å vise at ingen hadde bedt den russiske hæren om å komme hit til oss».
Historier om lokale menn som ble arrestert, banket opp og deretter fraktet til ukjente steder, startet tidlig å spre seg i byen, forteller Olha. Hun er overbevist om at russerne hadde lister over personer de skulle ha tak i, som lokale politikere, aktivister og tidligere politiansatte.
I fjor sommer satte den russiske okkupasjonsmakten opp sjekkpunkter over hele byen Kherson. Folk ble stoppet på gata og bedt om å vise fram innholdet på telefonen. Om de russiske soldatene fant noe mistenkelig, sier Olha, ville personen bli tatt med til avhør – noe som vanligvis innebar juling og tortur i kjellere.
Mot slutten av den ukrainske uavhengighetsdagen, 24. august, fikk Olha en telefon fra sin tidligere arbeidsgiver. Personen i den andre enden av samtalen ba Olha om å komme tilbake til skolen, der hun tidligere hadde jobbet. Olha, som var aktiv på ulike sosial medier med kritikk av de russiske okkupasjonsstyrkene i Ukraina, takket nei. Noen dager senere brøt 15 bevæpnede menn seg inn i huset til Olha og ektemannen. Begge ble bortført. Olha tilbrakte de neste 10 dagene i fangenskap, mens hennes mann ikke ble løslatt før etter to måneder.
Olha ble umiddelbart sendt i avhør. Mens hun ble utspurt av de russiske soldatene kunne Olha høre menn i naborommene, inkludert hennes egen mann, jamre og skrike av smerte.
«Jeg kunne høre min ektemanns umenneskelige skrik blandet med skrikene fra andre menn. De bare hylte av smerte. Med det som bakgrunnsstøy fortsatte de bare å avhøre meg. Deretter sendte de meg tilbake til cellen for å «tenke» - et sted som bestod av betong og skitne vegger, som var fuktig og kald og hadde to stoler».
De russiske vaktene lot ikke fangene få sove, forteller Olha. Selv ble hun gitt gammel og utgått mat én gang om dagen. Dette måltidet måtte hun spise opp i løpet av 30 til 40 sekunder. I starten fikk Olha en halv liter vann om dagen. Etter tre dager startet vaktene å gi henne misfarget vann fra badet.
TID: Tellemerker er gravert inn på en av veggene i en bygning som ble brukt av russiske soldater til å holde innbyggere fra Kherson til fange.Foto: Evgeniy Maloletka, AP, Scanpix, LETA
«Slo løs på meg»
Olha minnes hvordan en vakt svarte henne da hun ba om å få lov til å gå på toalettet:
«Du er et ukrainsk avskum og fortjener ikke et toalett. Du kan gjøre på deg som et dyr».
Det endte med at Olha måtte bruke et hjørne i cellen som toalett i flere dager før en russisk fengselsvakt ga henne en bøtte.
Hver gang de russiske soldatene kom inn i Olhas celle, skulle hun ta en pose over hodet.
«Men noen ganger bare stormet de inn og startet å slå meg i hodet og på armene umiddelbart. De slo løs på meg med alt de kunne finne – batonger, flasker. De ville bare slå og slå. En gang våget jeg meg til å spørre hvorfor de gjorde dette. Vaktene svarte enkelt: Fordi jeg var ukrainer og alle vi ukrainere i Kherson undertrykte den russisktalende befolkningen».
«Under avhør diskuterte vi TikTok-videoene mine. Jeg ble spurt om hvorfor Kherson er Ukraina og hvorfor jeg snakker stygt om det russiske militæret i videoene mine, og hvorfor jeg hater dem så mye. Men hvorfor skulle jeg elske dem? Russland kom og ødela livet mitt, invaderte hjemmet mitt. Jeg ble tvunget til å se elevene mine flykte fra byen under beskytning. Etter det, hvordan kan jeg fortsette og smile og fortelle okkupantene at de er kule mennesker?»
«Jeg var heldigere enn mannen min: Jeg ble ikke påført elektrisk støt. Dessverre fikk mannen min elektrisk støt. De sagde av de bakerste tennene hans. Ribbeina var knekt etter all julingen. Jeg så hvordan han mistet bevisstheten, og militæret bokstavelig talt måtte dra kroppen hans tilbake i cellen. Der lot de ham være i fire dager uten vann og mat».
Olha ble løslatt etter ti dager. Den eneste grunnen til at russerne lot henne gå, ifølge henne selv, er at hun fikk en infeksjon i munnen som gjorde at halsen hovnet opp. Hygienen i fengselet var elendig.
«Vi ble alle matet med dem samme skjeen og vannflaskene var fulle av rust».
Etter at hun kom hjem, fant Olha ut at hjemmet var gjennomsøkt av russiske styrker. Hun ble ilagt husarrest og fikk inndratt dokumentene – noe som gjorde det vanskelig for henne å forlate Kherson.
Førte bort mennesker
Lyudmila Vovchuk, en annen innbygger i Kherson, beskriver hvordan russiske soldater åpenlyst ranet folk, blant annet ved å ta folks biler på sjekkpunkter og parkeringsplasser, og ved å slå inn dørene til folks leiligheter og ta med seg alt de klarte. En familie Lyudmila kjenner ble fortalt at de hadde én dag på seg til å forlate huset før russiske soldater overtok det.
«Ofte kunne du se fra vinduet i leiligheten din at de russiske okkupantene førte bort mennesker med hetter over hodet».
Ifølge Lyudmila bortførte russiske soldater en av hennes ektemanns venner, mens en av hennes egne venner ble skutt fordi soldatene «ikke likte måten han oppførte seg på».
Denne mannens dødsfall ble senere registert som et «fylleslagsmål som gikk galt», ifølge Lyudmila.
Det er også historier om menn fra Kherson som fikk utstedt russiske pass og tvangssendt for å krige mot Ukraina, mens alle som nektet dette ble fengslet. Lyudmila vet ikke hva som til slutt skjedde med disse fangene.
En kvinne fra Kherson, «Anya» som ikke kan stå fram med sitt ekte navn av sikkerhetshensyn, forteller at russiske soldater bortførte folk og krevde løsepenger for å la dem gå. «Anya» sier mange av hennes venner var frivillige som ble «ført til kjellere». De personene som ikke var i stand til å betale den summen som soldatene krevde, ofte 5000 dollar, rundt 50.000 kroner, ble holdt fanget lengst.
«Men etter tre til fire måneder med tortur, mistet soldatene interessen for fangene, og de ble løslatt. Det hendte også at de russiske okkupantene også bortførte mennesker som verken var aktivister eller frivillige motstandsfolk, men kun fordi soldatene ikke likte trynet deres», forteller «Anya».
Etter en motoffensiv i fjor høst, klarte ukrainske styrker å ta tilbake Kherson by. 11. november hadde Russland trukket seg helt tilbake over elva Dnipro, men har siden den gang fortsatt å beskyte byen jevnlig.
Meduza er en anerkjent, uavhengig russisk nettavis, stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk.
