Millioner på flukt og tusenvis drept: Dette er prisen for Putins krig i Ukraina etter 18 måneder

Nøyaktig hvor mange som er drept, såret eller kastet ut i sult og økonomisk ustabilitet av Russlands angrepskrig, er umulig å gjøre rede for.

Det som er klart, er at krigen har ført med seg død og fortvilelse i en skala Europa ikke har sett siden andre verdenskrig.

Dette er regnskapet 18 måneder etter at Russland gikk til angrep 24. februar i fjor.

Kan være over 200.000 døde

FNs offisielle oversikt viser at mer enn 9369 sivile er bekreftet drept og 16.646 såret. FN teller bare tilfeller de kan bekrefte helt sikkert, og sier at de reelle tallene kan være langt høyere.

Samtidig river krigen familier i stykker i stor skala. Det er anslått at nesten en halv million soldater på begge sider er blitt drept eller såret, skrev The New York Times tidligere i år.

De viser til kilder i USA som sier at så mange som 120.000 russiske soldater er døde og opp mot 180.000 såret.

På ukrainsk side anslår samme kilder at 70.000 soldater er drept og opp mot 120.000 såret.

Verken Russland eller Ukraina oppgir oppdaterte tapstall. Russland har kritisert anslagene fra USA som propaganda og sier de er altfor høye. Forrige gang Russland oppga tapstall var i september i fjor, da forsvarsminister Sergej Sjojgu sa at 5937 russiske soldater er blitt drept.

Flere uavhengige undersøkelser har – blant annet ved å se på dødsannonser – kommet fram til at det reelle tallet er langt høyere enn det.

I tiden fra 2014 – da krigshandlingene startet øst i Ukraina – fram til 2022 ble rundt 14.000 drept – blant dem 3.106 sivile, ifølge FN.

Millioner på flukt

Krigen har også tvunget millioner på flukt. Ukraina hadde en befolkning på 41 millioner. Nå er det mer enn 5,9 millioner ukrainske flyktninger registrert rundt om i Europa.

I Norge er det registrert 55.456 asylsøknader fra ukrainske borgere siden fullskala-krigen startet.

Rundt 5 millioner mennesker er internt fordrevet av krigshandlingene. Ifølge FN har 17,6 millioner mennesker i Ukraina et kritisk behov for humanitær hjelp.

17 prosent under russisk kontroll

Da invasjonen startet, var det mange som trodde Russland skulle klare å ta kontroll over store deler av landet på kort tid. Kartene fra slagmarken viser at de er drevet tilbake fra store områder.

Fra invasjonen startet og fram til årsskiftet hadde Russland mistet kontroll over mer enn halvparten av områdene de hadde erobret, skrev The New York Times. Siden har det vært få russiske framganger, mens den ukrainske motoffensiven heller ikke har klart å sikre kontroll over store områder så raskt som i Kharkiv-offensiven.

Ifølge den amerikanske tenketanken Institute for the study of war (ISW) er likevel offensiven mer suksessrik enn Russlands mislykkede vinteroffensiv. De skriver at offensiven minner mer om den mer langsomme Kherson-offensiven, som til slutt bar frukter da Ukraina kunne frigjøre byen.

I februar slo Harvard fast at Russland hadde erobret 11 prosent av Ukrainas territorium. Hvis man føyer til den okkuperte Krim-halvøya, kontrollerte Russland da 17 prosent av Ukraina.

Økonomier i ruiner

Ukraina har mistet store deler av kystlinjen. Det skaper problemer for verdens fattige som ikke får korn og bidrar også til å legge Ukrainas økonomi i ruiner. Samtidig er store byer lagt øde og landområder ødelagt.

Det internasjonale pengefondet (IMF) slo fast at Ukrainas økonomi ble svekket med 30 prosent i fjor.

Nøyaktig hvor mye Ukraina har brukt på forsvarskrigen er umulig å anslå.

Krigen rammer også den russiske økonomien hardt. I tillegg til enorme utgifter til selve krigføringen har sanksjoner isolert Russland og lagt press på økonomien.

Forsvarsutgiftene er blitt doblet til mer enn 100 milliarder dollar og utgjør nå en tredel av alle offentlige utgifter i Russland, viser et dokument fra russiske myndigheter som Reuters har fått tilgang til.

Russland har mistet tilgangen til det europeiske markedet for gass- og oljesalg, men selger fortsatt på det globale markedet – i stor grad til nye kunder og til en lavere pris enn før.

Den russiske økonomien sank med 2,1 prosent i fjor, og Russland styrer ifølge analytikere mot et nytt budsjettunderskudd.

Sultkatastrofe

Hele verden betaler en høy pris for Russlands krig. Det merkes her hjemme ved at prisene på alt fra mat til energi har steget voldsomt, men den har også skapt krise og sult i store deler av verden.

Kronikk

Ti lærdommer etter 18 måneder med krig

Ukraina og Russland er nemlig blant verdens store matprodusenter, men ukrainsk korn blir nå liggende på lager ettersom det er nær umulig å eksportere det ut av landet. Russland trakk seg i sommer fra kornavtalen som banet vei for en trygg transport av kornet gjennom Svartehavet.

Prisene på gjødsel, metaller og energi har også steget til værs. Russland er verdens nest største oljeeksportør og verdens største eksportør av gass, hvete, nitrogen, gjødsel og palladium.

Milliarder i våpen

Krigen har derimot ført til kraftig vekst for verdens våpenprodusenter. Vesten forsyner Ukraina med store mengder våpen. USA har alene gitt Ukraina sikkerhetsbistand verdt mer enn 43 milliarder dollar.

Etter USA følger EU, Storbritannia, Tyskland og Japan på listen over land som har gitt Ukraina mest våpenstøtte målt i kroner og øre, viser Kiel-instituttets oversikt.

Norge er på niendeplass på lista over donasjoner målt i kroner og øre – og på 13.-plass målt i prosent av brutto nasjonalprodukt. Norge har gitt Ukraina støtte verdt 0,5 prosent av BNP. Estland topper den lista med donasjoner verdt 1,3 prosent av BNP, mens også Latvia og Litauen har gitt over 1 prosent.

Russland sier våpenstøtten forlenger og eskalerer krigen.

Krig i Russland også

Krigen har også kommet til Russland. Det har vært en rekke droneangrep mot Russland – blant annet hovedstaden Moskva.

Ukraina gjennomfører også regelmessige angrep mot russiske grenseområder.

Angrepene på Krim-halvøya har også rokket ved russernes følelse av sikkerhet. Krim-halvøya var et populært feriemål, men etter flere angrep har man sett lange kolonner av russere som flykter hjem.

Les også:

Slik organiseres donasjoner til Ukraina:
– Det er et spleiselag

Atomtrusselen

Selv om regnskapet 18 måneder etter 24. februar 2022 er både blodig og dyrt, er det fortsatt frykt for at det kan bli verre.

Russland rasler stadig med sabelen og truer med å eskalere krigen. Det har kommet trusler om bruk av atomvåpen, mens det også er frykt i Vesten for at atomkraftverkene i Ukraina skal bli angrepet.

Ifølge Polen har Russland nå begynt utplasseringen av atomvåpen i Belarus, slik de varslet tidligere i år.

Samtidig holder Ukraina fast ved at den eneste løsningen på krigen er at russerne blir drevet ut – også fra Krim-halvøya. Eksperter har pekt på at dette kan presse Putin inn i et hjørne – og det er frykt for hva han vil gjøre da.