Ti lærdommer etter 18 måneder med krig

I 2005 slo den erfarne britiske generalen sir Rupert Smith fast at krig ikke lenger fantes. Hans erfaringer fra Nord-Irland, Irak og Balkan fortalte ham at man må på kino eller museum for å oppleve krig som slag og operasjoner mellom menn og maskiner. Improviserte miner, selvmordsbombere og terrorister fantes åpenbart, men industrialisert krig mellom regulære arméer tilhørte fortiden. Med sitt brutale angrep på Ukraina i februar 2022 viste Vladimir Putin at Smith og mange med ham tok feil. Krig finnes, og virker ikke å bli borte med det første.

Det er skrevet mye om krigen i Ukraina, men ikke så mye om hvordan krigen kan forstås sett i lys av det vi vet om moderne krigføring mer generelt. Hva kjennetegner krig i vår tid? Med bakgrunn i min nye bok Krigføring – hvordan kriger planlegges, utføres og vinnes, her er ti forhold det er verdt å grunne litt over.

1. Krig har en tendens til å se annerledes ut enn vi trodde. Dette er ikke nytt. Krigen mellom Preussen og Frankrike i 1870 ble mye kortere enn noen kunne forestille seg. Første verdenskrig ble mye lengre. Den polsk-russiske krigen som brøt i 1920 varte bare noen uker, mens andre verdenskrig varte i seks år. Krigen mellom USA og Irak i 1991 ble langt kortere enn mange fryktet. Det samme gjorde felttoget mot Taliban i 2001, men krigen i Afghanistan varte i 20 år og fikk et utfall få utenfor Afghanistan hadde sett for seg.

2. De fleste kriger starter uten at de som starter den har tenkt grundig igjennom hvordan de har tenkt å stanse den igjen. Det er et godt tips ikke å ta det første skritt inn i krigen, uten å ha tenkt igjennom det siste. Få etterlever den regelen. Få kriger i historien har vært så godt planlagt som USAs angrep på Irak i 2003, men også da glemte man å legge en skikkelig plan for hva som skulle skje etter at den væpnede motstanden var nedkjempet.

3. Krig har en tendens til å oppføre seg som Frankensteins monster. Når vi først har sluppet løs krigens hunder, er det vanskelig å få kontroll med dem igjen. Selv om krigens hensikt er å tjene et politisk mål, er krigens natur å tjene seg selv. Krigen blir derfor ofte et større problem enn det problemet man opprinnelig grep til våpen for å løse.

Nyheter

Estlands forsvarssjef: – Vi kan lære mye av det norske forsvaret

4. Krigføring sliter med kryssende logikk. For en politiker i demokratier måles suksess i prosent, mens det i felt måles i enten/eller. Du er ikke 70 prosent drept om du taper en trefning, du er 100 prosent drept. Så, mens en politiker kan si at «kompromiss» er det vakreste ordet som finnes, vil en generals ryggmargsrefleks være at det ikke finnes noen erstatning for seier. I krig er sølv nederlag.

5. Moderne ledelsesteorier og krigens krav går sjelden i takt. Førstnevnte lovpriser personlig eierskap til prosjektet, lokal fleksibilitet og tilpasningsdyktige mellomledere. De som befinner seg nærmest situasjonen bør ha fullmakter til å fatte beslutninger. Militær praksis drar derimot beslutningsterskelen oppover. Å styre en organisme på størrelse med en storby gjør at man raskt mister av synet hensikten med å bruke den. Å spore folk til å risikere liv og helse kan heller ikke gjøres ved å spille på ønsket om selvrealisering og personlig vekst.

6. Krig handler om et system av systemer. Det finnes ingen silver bullett i krig. En våpentype kan virker effektivt en stund, men det ligger i sakens natur at motstanderen på et tidspunkt vil makte å finne et motmiddel. Verken Leopard II-stridsvogn eller F-16-kampfly vinner kriger. Systemet de inngår i kan derimot gjøre det.

7. Kriger slutter gjerne med helt andre operasjonsmønstre og våpenkonstellasjoner enn de startet med. Mens fredsperioder gir få insentiver til dypereliggende endringer i materiell og organisasjon, er krig en streng læremester og begge sider lærer på den harde måten. Evne til å lære kan imidlertid ikke improviseres.

8. Det er vanskelig å vite hvilken effekt det du gjør har på oppnåelse av krigens mål. Den første piloten som slapp bomber fra et fly, italieneren Giulio Gavotti, sa allerede da han landet i 1911: «Om virkningen kan jeg naturligvis ingenting si, [men] eksplosionerne fulgte i ethvert fald paa de steder som jeg hadde villet træffe». Det samme gjelder i dag, og ikke bare for flybomber. Selv om vi skulle treffe det vi sikter på, kan det være vanskelig å vite hvilken effekt det har på måloppnåelsen.

9. Forsøk på å vinne kriger ved å angripe sivilbefolkningen har vist seg lite vellykket. På tegnebordet kan det virke fristende å gå løs på forsvarsløse mennesker, og på den måten slippe å slåss mot folk som kan være minst like militært effektive som deg selv. Men enten det er gjennom bomberegn over storbyer, eller gjennom trollfabrikker og andre hybride virkemidler, har effekten vist seg nokså diffus.

10. Alle som rapporterer fra krigføring har vært mest opptatt av den spisse enden og kampsoldater, av F-16 og Leopard II. Det blir ikke krig uten slike verktøy, men de aller fleste i en krig gjør andre ting enn å betjene slike. De bringer forsyninger, de finner opp ting og reparerer, og de planlegger. Om vi glemmer det, blir det ikke mye effekt i F-16 og Leopard II.

Nyheter

Forsvarssjefen: Å gjenerobre Krym krever betydelig mer militær støtte til Ukraina

Hva forteller disse ti punktene oss? Først og fremst at selv om krigføring har endret seg betraktelig, har mye forblitt ved det samme. Krig er annerledes nå enn under de to verdenskrigene, men mye er også likt. Dette ville ikke ha overrasket den gamle krigsfilosofen Carl von Clausewitz. Han mente at selv om krigens karakter endrer seg som følge av samfunnsutviklingen generelt, og ny teknologi spesielt, er krigens natur det den alltid har vært.

For det andre forteller lærdommene oss at krig kan komme brått, og uten at vi selv har fremprovosert den. Militære investeringer som lenge kan virke bortkastet, kan plutselig bli viktige. Selv om en nasjon «bygger på fred, som i tross» kan det komme en dag hvor evnen til krigføring er avgjørende for dens videre eksistens.