«Den russiske ideen er krig»:
Dette vet vi om Vladlen Tatarskij og Kremls trolige reaksjon på drapet hans

Denne saken ble først publisert i Meduza.

Eksplosjonen som gikk av i St. Petersburg-kafeen Street Food Bar skadet mer enn 30 personer og drepte Kremls propagandist Vladlen Tatarskij, en selverklært «krigskorrespondent». Den hovedmistenkte for drapet er Daria Trepova, en kvinne fra St. Petersburg. Hun kom til arrangementet på kafeen, der Tatarskij var vert, med en gipsstatue som hun ga Tatarskij.

«Personlig opplever jeg en liten fragmentering av personlighet. En del av meg ønsker å leve komfortabelt, der jeg tilbringer rolige kvelder sammen med familien og der jeg går til jobb på et kontor. Men når jeg hører kanonene buldre utenfor vinduet (hjemmet mitt er bare 14 kilometer unna fronten), innser jeg at jeg kunne slippe alt jeg hadde i hendene og dra bort dit – for å være i sentrum av begivenhetene. Jeg er ikke gal. Problemet mitt er at jeg er født russer. Og den russiske ideen er krig.»

Mannen som skrev disse ordene i 2017 var Maksim Fomin. På det tidspunktet signerte han sine kommentarer om Donbas-krigen med et pseudonym lånt fra en roman av den russiske forfatteren Viktor Pelevin – der en av karakterene het Vladlen Tatarskij.

Seks år senere ble Fomin (nå bedre kjent som Tatarskij) sprengt i luften på en kafé i St. Petersburg mens han var vert for en samtale om hvordan de selvutnevnte «krigskorrespondentene» skulle presentere Russlands invasjon av Ukraina i sine tekster.

«Hvis du vil ha makt, vær klar til å drepe»

Fomin ble født i Donetsk i 1982, i det som den gang var den ukrainske delen av Sovjetunionen. Familien var gruvearbeidere. Senere skulle han kalle sin far en «russisk patriot» og insistere på at han fikk en patriotisk oppdragelse. «Selv som barn gjennomskuet jeg små-dissidenter i de ukrainske språktimene: Jeg forsøkte alltid å lage bråk i timene, kranglet med lærerne og prøvde å overbevise dem at vi ikke trengte dette. Kort sagt, jeg var ideologisk engasjert».

Med bred pensel skrev han om livet sitt før 2014: «Jeg jobbet i en gruve; jeg gjorde forretninger; noe av det ulovlig; jeg var i fengsel». Da Donbas-konflikten brøt ut sonet Fomin en tolv års lang straff for bankran i 2011. Han rømte fra fengselet i håp om å få bli med i separatistbevegelsen, men ble i stedet arrestert og returnert til fengselet. Senere ble Fomin benådet av lederen for den selverklærte folkerepublikken Donetsk, Aleksander Zakhartsjenko. Han meldte seg da til tjeneste for separatiststyrkene. Zakhartsjenko ble myrdet i 2018.

Mens han tjenestegjorde for separatistene, gikk Fomin (den framtidige Tatarskij) under kodenavnet «professor», visstnok fordi han var en belest person. I tidsrommet 2016/2017 valgte Fomin å starte en ny karriere som «krigskorrespondent». I begynnelsen hadde han en blogg. Han skrev også for pro-russiske grupper i sosiale medier. Som blogger intervjuet han separatistene i Donbas og rapporterte om trefninger langs fronten. Hans kjennemerke var å skrive om sitt miljø uten å idealisere de stridende. Fomin kan også ha vært en pioner i bruken av J.R.R. Tolkiens substantiv «ork» når han skrev om soldatene på begge sider av konflikten:

«Disse primitive orkene er fornøyd med langt enklere ting enn moderne våpen. En pen uniform. Kampstøvler og hansker, som en ork aldri tar av seg, bereter i alle mulige farger, med alle slags merker, skjerf, finlandshette, hodetørkle, kampamuletter, barberte hoder, symboler formet som kniver og bajonetter, og strykelapper – alt dette var grunn til stolthet! Og når en var i besittelse av alle disse tingene, måtte orken drikke! Da var han på sitt lykkeligste».

Nyheter

Ukrainske kullarbeidere holder liv i forsvarskrigen mot Russland

I 2017 skrev han:

«Det er gudløs drikking i skyttergravene. Det drikkes på hovedkvarteret. Kampvognmannskaper og artillerister drikker. Dette får ofte tragiske konsekvenser: Ikke bare i form av selvskading, men også med tap av posisjoner og manglende oppnåelse av mål. Jeg kjenner ikke til Afghanistan og Syria, men i Tsjetsjenia og Donbas er det konflikter på begge sider.»

Tatarskij var ikke sentimental om de såkalte «frivillige» krigerne og deres motiver. Alle, tenkte han, «slo seg sammen rundt nymotens prinser og kombinerte krigføring med plyndring». «Alle fortellingene som «Jeg kom til Donbas fra Irkutsk for å beskytte barn og holde Nato unna Snizjne» (en by i Øst-Ukraina) er ikke annet enn den offisielle linjen».

I bloggen advarte Tatarskij de mulig stridende: «Før du verver deg til krigen, spør deg selv om du virkelig vil se inn i den avgrunnen. Vær ærlig med deg selv! Kanskje det du virkelig trenger er å starte å spille softgun eller bryting».

Men samtidig rettferdiggjorde Tatarskij det russiske regimets hensynsløshet:

«Hvis du vil ha varig statsmakt, vær klar til å drepe de som står deg nær».

«Knapt nok en Dugina»

I 2017 flyttet Tatarskij bloggen sin fra Livejournal til Telegram – som på det tidspunktet var under voldsom utvikling. Likevel hadde Tatarskij et begrenset antall følgere: Da Russland gikk til sin fullskala invasjon av Ukraina 24. februar 2022, hadde Tatarskijs Telegram-kanal kun 30.000 abonnenter. Dette tallet skulle imidlertid 19-ganges i løpet av det neste året.

Våren 2022 hevdet Tatarskij at han hadde hatt kjennskap til den forestående invasjonen helt siden november året før. Dette kan ikke ha vært tilfelle, gitt det faktum at Putins beslutning om å gå til invasjon kom svært brått på selv medlemmene av Russlands sikkerhetsråd. Likevel var Tatarskij tilbake i Donbas i starten av februar 2022 – med full kunnskap om hva som var i vente, ifølge han selv. Når det gjelder hans egen innsats i krigen, ville han ikke bare skrive, men også kjempe ved fronten.

Som krigsblogger med et raskt voksende publikum ble Tatarskij invitert til å skrive for RT – tidligere kjent som Russia Today, som er den russiske regjeringens propaganda-arm i utlandet. Tatarskij ble også invitert inn som med-host i et av programmene til den kjente propagandisten Vladimir Solovjov.

Tatarskijs interesser skiftet nå fra å skrive om «ork-kulturen» og drukkenskap langs frontlingen til større temaer. Han startet å melde Kreml-agendaen, som «fullstendig utslettelse av den ukrainske staten». Tatarskij skrev at Ukraina i sin nåværende form var et «anti-Russland», og skrev:

«For at denne staten skal kunne eksistere i en eller annen variant, må ukrainere bli kurert for sin russofobi og nasjonalisme, slik våre forfedre en gang kurerte det utmerkede landet kalt Tyskland for den gale føreren og hans ideer».

Den 30. september 2022 var Vladlen Tatarskij en av gjestene i Kreml under seremonien for annekteringen av Russlands fire nye regioner: Luhansk, Donetsk, Kherson og Zaporizjzja.

«Vi vil seire over alle, drepe alle, plyndre alt vi vil», sa Tatarskij i en video. «Alt vil bli slik vi vil ha det. La oss starte, og Gud velsigne oss».

Kronikk

Gang på gang har de slukt deler av hverandres territorium. Vil vennskapet vare?

Ulikt mange av de andre pro-russiske bloggerne på Telegram, forble Tatarskij optimistisk angående situasjonen langs fronten, selv helt til det siste. I fjor høst var Tatarskij skeptisk til om Ukraina var i stand til å ta tilbake Kherson. Senere mente han at situasjonen i Kherson fortsatt kunne snu til fordel for Russland. På det tidspunktet startet Tatarskij å kritisere det russiske forsvarsdepartementet – noe som gjorde at han ble linket til Wagner-sjefen Jevgenij Prigozjins propaganda-maskineri. Da Tatarskij ble drept 2. april, var det forventet at Prigozjin selv skulle komme innom arrangementet.

To kilder, en i Kreml og en nær Jevgenij Prigozjin, er enige om at Tatarskij ikke var en nær alliert av Wagner-sjefen. Tatarskij var en blogger som skrev positivt om Wagner-gruppen og det var det, sa kilden. Likevel, kun timer etter attentatet kunngjorde Prigozjin at et russisk flagg var heist over Bakhmut til Tatarskijs ære.

Ukraina fikk umiddelbart skylden for Tatarskijs dødsfall i de russiske propaganda-kanalene. «Når skal dette landet svare?», skrev Tina Kandelaki, videdirektør i Gazprom-Media på Telegram.

«Terroristene har elektrisitet, vann, fungerende jernbaner, restauranter, internett», fortsatte hun, og antydet hvor tiltak burde settes inn.

«Så, hva nå?», kom det som et ekko fra Margarita Simonjan, redaktør for RT, før hun spurte sarkastisk: «Skal vi bare tilgi og glemme?»

Andre propagandister krevde gjeninnføring av dødsstraff som et svar på attentatet.

Selv om Kremls pressetalsmann Dmitrij Peskov kalte attentatet for en terrorhandling, sa Peskov ingenting om president Putins reaksjon på Tatarskijs død. To kilder i Kreml som Meduza har vært i kontakt med, tviler på at presidentadministrasjonen vil iverksette harde tiltak som svar på drapet. Som en av kildene sa det: «Dette er neppe et nytt Daria Dugina-drap».

Oversatt av Amund Trellevik.

Meduza er en anerkjent og uavhengig russisk nettavis, stiftet av journalister som måtte rømme Russland etter annekteringen av Krim i 2014. Meduza publiserer på russisk og engelsk og dekker krigen i Ukraina tett. Meduza fikk Fritt Ords pris for 2022. Forsvarets forum har tillatelse til å republisere Meduzas artikler på norsk.