Nyheter:

Kadettfartøy dropper Oslo-besøk: – Unødvendig å ta ekstra risiko

Skoleskipet Statsraad Lehmkuhl skulle egentlig ha besøk av forsvarssjefen i Oslo. Nå setter de seil mot Kristiansand og Tenerife.

Publisert Sist oppdatert

ccSeilasen så langt har gått veldig bra, sier skipssjef og øvingsansvarlig, kommandørkaptein Kato Kvitne over telefon fra Drøbaksundet til Forsvarets forum.

Øvelse "sette sjøbein" startet røft for noen. Her er en sjøsyk kadett.
Øvelse "sette sjøbein" startet røft for noen. Her er en sjøsyk kadett.

– Det var en periode med litt rufsete vær i det første døgnet. Det er sånn tilvenning som må til, med litt sjøsyke. To tredeler av kadettene har aldri seilt før, sier Kvitne.

En av dem er 20 år gamle Haakon Nerland. Han har tidligere vært vaktsoldat ved Haakonvern, nå skal han utdannes til sjøoffiser.

– Det første døgnet var brutalt. Jeg startet vaktskiftet klokken 04. Deretter var det 16 timer med spying. Det var en røff start, men nå går det greit, slår han fast.

Fredag dro de 67 kadettene og besetningen fra Haakonsvern i Bergen mens medkadettene sang sjømannviser. Mandag skulle de etter planen ha besøk av forsvarssjef Eirik Kristoffersen under et stopp i Oslo.

– Det var kjempegledelig at han ville komme om bord og hilse på kadettene, og synd at situasjonen snudde.

Skipssjef Kato Kvitne og kadett Haakon Nerland i rolige forhold i Oslofjorden etter en røff helg på sjøen.
Skipssjef Kato Kvitne og kadett Haakon Nerland i rolige forhold i Oslofjorden etter en røff helg på sjøen.

Enkel beslutning

For da regjeringen lørdag informerte om at de iverksetter strengere tiltak for en rekke kommuner i Oslo-området, ble besøket til hovedstaden sløyfet.

– Det er unødvendig å ta en ekstra risiko, så det var forsåvidt en enkel beslutning, sier Kvitne, og legger til at kadettene ikke skal i land i det hele tatt i løpet av den 10 uker lange seilasen.

Kadett Nerland sier at han ser frem til en erfaringsrik seilas. Det blir en helt ny erfaring å være så lenge på fartøy uten å kunne gå i land. Det er likevel noe han ser som en god trening for fremtiden. De fleste vil jobbe på marinefartøy i fremtiden. Da kan det bli deployeringer med lange perioder på fartøyet.

– Jeg har hørt fra de som har gjennomført turen tidligere at man skaper sterke bånd som varer ut tiden på Sjøkrigsskolen og videre ut i karrieren. I løpet av disse første dagene har jeg rukket å snakke med nesten alle, sier han.

– Nå har vi ni uker til å bli kompiser.

Når Forsvarets forum snakker med Kvitne rett etter lunsj mandag, ligger den gamle seilskuta i Drøbaksundet. Der skal kadettene gjøre en såkalt «battle study», der de skal gå gjennom hendelsesforløpet 8. og 9. april 1940. Dessuten blir det diskusjonsoppgaver der de går gjennom dilemmaer en offiser kan bli satt i knyttet til beslutningstaking og «plakaten på veggen», direktivene for militært personell ved et væpnet angrep på Norge.

I oberst Eriksens sko

Kadett Nerland forteller at de har forsøkt å sette seg inn i de vurderingene som oberst Birger Eriksen måtte gjøre før han besluttet at det skulle åpnes ild mot de tyske fartøyene på vei inn mot Oslo. Eriksens handlekraft forsinket den tyske invasjonen lenge nok til at kongen, regjeringen og Stortinget kom seg i sikkerhet.

– Vi har forsøkt å sette oss i hans sko og vurdere de ulike faktorene som spiller inn. Hva ville vi gjort om vi var ham?

Kadettene måtte selv ta stilling til hvordan de ville handlet i møte med de samme faktorene som oberst Eriksen i 1940.
Kadettene måtte selv ta stilling til hvordan de ville handlet i møte med de samme faktorene som oberst Eriksen i 1940.

Han sier at de fleste i hans gruppe i hovedsak landet på at de ville gjort det samme som Eriksen, men at de var litt splittet i noen av avgjørelsene. Nerland legger til at de har reflektert over at egne vurderinger er formet av det vi vet om krigen. Da Eriksen valgte å åpne ild 9. april, hadde ikke Norge vært i krig på 126 år, siden 1814.

Flere steder underveis har kadettene lagt opp til at det blir seremonier med vekt på historiske hendelser, deriblant i Horten. Der skal de ha en markering for Leif Welding-Olsen, som regnes som den første nordmannen som mistet livet under den tyske invasjonen.

Fremtidige ledere på krigsskip

Normalt krysser skoleskipet Atlanterhavet og besøker USA. Det er ikke aktuelt i år på grunn av pandemien. Derfor drar fartøyet sørover mot Tenerife , der de skal ankomme 15. februar. Der blir det også et besetningsbytte. Disse kommer ned med eget fly, kjører til fartøyet med egen buss og unngår kontakt med andre mennesker underveis. Besetningen som går av vakt har samme opplegg hjem til Norge.

Rundt Tenerife er det fine seilingsforhold der kadettene kan opparbeide en trygghet på faget.

– Disse skal være ledere om bord på krigsskip. De skal komme opp på et nivå der de er i stand til å ta ledelse, sier skipssjef Kvitne.

Målet er at kadettene skal bli så gode i løpet av øvelsen som heter «sette sjøbein» at de klarer å seile skuta hjem til Bergen selv. Da er den øvrige militær-sivile besetningen å regne som et sikkerhetsnett. Konseptet til Sjøkrigsskolen er at gjennom erfaringsbasert læring skal kadettene selv ta ansvar, initiativ og stå for egne beslutninger som fremtidige ledere på Sjøforsvarets krigsskip.

Powered by Labrador CMS