Derfor kan krigsforskere også bidra på korona

— Vi mener slett ikke at sivilsamfunnet fullstendig skal adoptere militær tankegang, men vi tror det er noe å lære om det å stå sammen mot en felles fiende, og å beholde denne motstandskraften over tid.

Det sier professor Glenn-Egil Torgersen ved Universitetet i Sørøst-Norge i en forskningsartikkel på universitetets hjemmeside. Sammen med professor Ole Boe har han deltatt i et internasjonalt forskningsprosjekt der hensikten blant annet har vært å finne fram til om og i hvilken grad lærdommer i krig og konflikt kan overføres til håndteringen av Covid-19 pandemien.

Har du tips eller innspill til denne saken? Kontakt oss på tips@fofo.no

Tre lærdommer

Dette er tre av lærdommene som de mener kan ha overføringsverdi:

• Mye av det som skjer er ofte uforutsett, og man vet ikke hvor lenge en hendelse vil vare når den først har inntruffet.
• Det er nødvendig å trene på motstandskraft, både mentalt og fysisk for å holde ut.
• Du vil aldri ha full oversikt og all informasjon du trenger for å handle, og må derfor lære deg å håndtere denne usikkerheten på en så god måte som mulig.

Les også:

I frontlinjen mot pandemien: – Drev feltsykehus i Kabul

Bakgrunn fra Forsvaret

— Krig og pandemier har noen fellestrekk. Vi vet ikke hvor lenge de varer eller hvor fienden er, og vi kjenner både på usikkerhet og redsel. Dette er velkjente temaer for militærpsykologien, sier professor Ole Boe videre.

Boe er norsk redaktør for bøkene «Military Psychology Response to Post Pandemic Reconstruction, Volume 1 og Volume 2». I boken skriver 47 forskere om erfaringer fra covid-19 og håndtering i 16 land, blant annet i Norge. Flere av dem har erfaring fra militæret, blant andre Boe som har jobbet 16 år i Forsvaret. Torgersen har også undervist og forsket ved Forsvarets høgskole.