Utstyrslager og fond skal bedre Natos pandemiberedskap

Natos forsvarsministre ble torsdag enige om å opprette et medisinsk utstyrslager og sette av penger for å være bedre rustet til en ny covid-19-bølge.

Publisert

– Vi er også enige om en ny operativ plan for å kunne støtte hverandre og våre partnere, sier generalsekretær Jens Stoltenberg etter at Natos forsvarsministermøte ble avsluttet torsdag.

Han takker for medlemslandene tilbud om å bidra til både lageret og fondet som skal opprettes.

Motstandsdyktig

Stoltenberg gjentok at Natos militære personell har bistått den sivile innsatsen mot covid-19, blant annet med pasienttransport, flere hundre flylaster med utstyr og nesten 100 feltsykehus.

– Vi er beredt til å støtte hverandre igjen – og redusere lidelse og tap av liv – dersom det skulle komme en ny bølge, forsikrer Nato-sjefen.

Stoltenberg sier ministrene også diskuterte hvordan samfunnet kan gjøres mer motstandsdyktig ved å beskytte viktig infrastruktur, inkludert energiforsyninger og kommunikasjon.

– Motstandsdyktighet er første forsvarslinje, og vår felles sikkerhet er avhengig av den. Derfor har vi oppdatert retningslinjer for cybersikkerhet, utenlandsk eierskap og sårbarhet i forsyningene, forteller han.

Fra fjern og nær

Forsvarsministrene fra Sverige og Finland deltok også på torsdagens møte, sammen med EUs utenrikssjef Josep Borrell. I tillegg var Australias forsvarsminister med for første gang på denne typen møte.

– Noen av våre partnere er kanskje langt unna, men de står overfor mange av de samme utfordringene og deler mange av de samme verdiene som oss. Da er det fornuftig å jobbe tettere sammen, sier Stoltenberg.

Han viser også til at han nylig tok til orde for et Nato med et mer globalt perspektiv da han nylig startet den såkalte refleksjonsprosessen «Nato 2030» om alliansens vei videre i årene som kommer.

Nytt konsept

Torsdag var siste dag av et to dager langt videomøte for ministrene. Onsdag ble de enige om et nytt forsvarskonsept for å møte Russlands oppbygging og fornying av sine missilsystemer.

– Vi diskuterte Russlands økende kjernefysiske missilkapasitet, og de sikkerhetspolitiske konsekvensene av dette, sa Stoltenberg og kunngjorde at de 30 Nato-landene var enige om en pakke med militære og politiske tiltak, inkludert styrket luft- og missilforsvar.

– Men vi vil ikke speile det Russland gjør. Vi har ingen planer om å utplassere landbaserte kjernefysiske missiler i Europa, forklarte han og understreket at Nato ikke ønsker seg et nytt våpenkappløp.