Vi trenger nye fartøy til Sjøforsvaret, men ikke gjør opp regning uten vert

Det vil bli store muligheter for norsk industri når det skal anskaffes nye fartøy til Sjøforsvaret. Samtidig er vi på vei inn i en vanskelig sikkerhetspolitisk periode hvor det er avgjørende at Norge anskaffer fartøy med våpen og sensorer i tilstrekkelig antall som også har høy operativ tilgjengelighet.

Det gir begrenset rom for utviklingsprosjekter med høy teknologisk og økonomisk risiko.

Les også:

Demonstrerte nytt fartøy for Sjøforsvaret

I løpet av det neste tiåret vil en lang rekke av Sjøforsvarets fartøy, både i Marinen og Kystvakten gå ut på dato. Dette gir anledning til å utvikle den fremtidige flåten med potensielle synergier mellom Marinen og Kystvakten i anskaffelse, bemanning, drift og vedlikehold.

Lyder besnærende

Kongsberg Gruppen har sammen med flere norske maritime selskaper promotert noe som betegnes som et fremtidig «standardfartøy» til Sjøforsvaret med betegnelsen Vanguard.

Konseptet har som ambisjon å løse en rekke av de maritime krigføringsoppgavene samtidig som fartøyet er basert på en sivil byggestandard, noe som har til hensikt å holde kostnadene nede.

Det lyder besnærende, men det er viktig å påpeke at det er industriens eget forslag. Det pågår samtidig utredningsarbeid i Forsvaret som skal tydeliggjøre Sjøforsvarets behov.

Vår rikdom på havet

Norges sikkerhet er uløselig knyttet til det maritime. Vi henter vår rikdom på havet og er avhengig av stabilitet i våre nærområder. Samtidig er Nord-Atlanteren et av de områdene hvor den økende stormaktsrivaliseringen gjør seg gjeldende og et potensielt spenningsfelt mellom vesten og et stadig mer uforutsigbart Russland. Neste generasjon sjøforsvar må derfor ha høy operativ tilgjengelighet med tilstrekkelig antall fartøy til at vi kan være med å prege utviklingen i våre nærområder.

Mange av Sjøforsvarets oppgaver kan løses med fartøy som ligger langt innenfor det en svært kompetent norsk maritim industri kan levere, både til Kystvakten og flere av støttefunksjonene i Marinen.

Sjøforsvaret ønsker å redusere variantbredden i flåten for å redusere kompleksiteten og øke stordriftsfordelen i bemanning, utdanning og vedlikehold.

Vi ønsker også å knytte oss tettere opp til norsk maritim næring for drift og understøttelse av fartøyene gjennom levetiden.

Store kostnader og høy risiko

Evne til å operere sømløst med allierte styrker både i fred, krise og konflikt blir svært viktig fremover. Integrasjon i det vestlige sikkerhetsfellesskapet skjer bredt i hele Forsvaret, men særlig i maritime operasjoner. Avanserte multi-rolle kampfartøy til høyintensitet-krigføring har ikke vært bygget i Norge siden 60-tallet. Det vil medføre store utviklingskostnader og høy risiko å forsøke noe slikt i dag.

Her finnes mulige stordriftsfordeler i strategiske partnerskap med nære allierte, slik vi blant annet gjør ved å anskaffe nye ubåter sammen med den tyske marinen. Flere av våre nære allierte har startet utvikling og bygging av fremtidens overflate kampfartøy, og det vil være naturlig å undersøke muligheten for forpliktende samarbeid, ikke bare om bygging, men også om drift og utvikling gjennom levetiden.

Moderne og nøkternt

Sjøforsvarets skisse for å anskaffe et tilstrekkelig antall fartøy og samtidig beholde evnen til maritim krigføring baserer seg på en kombinasjon av moderne, men nøkterne fartøy til Kystvakten og støttefunksjoner i Marinen i kombinasjon med avanserte kampfartøy anskaffet i partnerskap med nære allierte.

Les også: For første gang har Kongsberg Gruppen utviklet et militærfartøy

Sjøforsvaret kommer til å være en krevende kunde, på vakt mot kostnadsdrivende og risikable utviklingsprosjekt som ikke gir nødvendig kampkraft. Vanguard-konseptet fremstår så langt som unødig avansert for de enklere sjømilitære oppgavene og for lite avansert for oppgaver i det øvre konfliktspekteret.

At det promoteres som å være utviklet i nært samarbeid med Sjøforsvaret er en mild overdrivelse, men vi er åpen for en tett dialog med norsk industri i tiden fremover.