Militærmusikk fra norsk-svensk Bernadotte-prins

I 1852 ble den 25 år gamle Gustaf den første kongelige som døde på det nye slottet i Christiania.

Sorgreaksjonen var ikke ulik kong Olavs død i 1991, da folk strømmet til slottsplassen. Tross sin unge alder, hadde han rukket å skrive over femti musikkstykker. Mange var av høy kvalitet, ifølge musikkeksperter.

Denne militærmarsjen er komponert av prinsen som kunne blitt norsk konge:

Prins Gustaf ble kalt sangerprinsen. Med normal livslengde ville han blitt konge i både Norge og Sverige.

Han var nest eldste sønn av kong Oscar I og dronning Joséphine. Storebror Carl var et år eldre, og ble konge da faren døde i 1859. Men Carl gikk selv bort kun 46 år gammel. Derfor ble tredjemann i brødrerekken kong Oscar II - både i virkeligheten og på sardinbokser i norske matvarebutikker.

Studerte militærhistorie

Prins Gustaf var kjent som Bernadotte-familiens største talentet innen musikk. Samtidig har det lenge vært en godt bevart hemmelighet at Gustaf også var et kongsemne med anlegg for akademiske studier.

Les også:

Forsvarssjefen med kanongave til prinsesse Ingrid Alexandra

Ikke minst dykket han ned i omfattende historisk materiale, blant annet Sveriges militærhistorie. Bare fire måneder før han døde, ble Gustaf bedt av pappa Oscar I å lede arbeidet med etableringen av et arkiv «till upplysning af Svenska krigens och krigsinrätningarnas historia».

Dagbøker og brev kan tyde på at han selv la opp til å få oppdraget. Han så kraftig lyst på å studere mer av Gustaf Vasa, som han var i slekt med via sin mor. Prins Gustaf mente at arkivmateriale fra for eksempel 1500- tallet skulle skrives ordrett av, men møtte sterk motstand fra flere som insitsterte på at språket måtte moderniseres.

Prinsen la dessuten mindre vekt på dagbøker, fordi han mente det ville ta oppmerksomheten bort fra krigsrapporter og beskrivelsen av militære øvelser og slag.

Lærte sabelhugging

Prins Gustaf hadde mye myk mann i seg, men en kongelig mannsperson må også gjøre militær karriere. I 1843 ble han frivillig i kavaleriet, og det inspirerte 16-åringen til å skrive blant annet denne marsjen «Till Lif-Regementets Dragoner 1843».

Prins Gustaf komponerte også en dragonvise. I Lifsqvadronen ble han undervist av Carl Johans mangeårige adjutant Samuel Gustaf af Troil.

På timeplanen sto sabelhugging, lansefekting, pistolhåndtering, gymnastikk, flankering (beskytning fra siden) og skvadronseksersis.

Under det første regimentsmøtet red prinsen, ifølge von Troil, «såsom simpel karl på högra flygelns främsta ledd».

Prinsen vokste for hver samling, og fikk en ganske grundig undervisning som rytter, «och hadde derjemte fördelen af ett klangrikt och taktfullt kommandoord», skriver von Troil.

Offiser og gentleman

I 1845 ble prins Gustaf godkjent til alle militærtjenestens oppgaver, og befordret til underløytnant i nærvær av sine foreldre. Året etter rykket han opp til ryttmästare. Det siste fikk han beskjed om direkte fra sin egen far. Den 6. juni inviterte kongen offiserskorpet til Drottningholm slott og sørget for at det ble skålt for ryttmästaren.

Prinsen brukte ikke sin kongelig tittel, men folk rundt ham glemte ikke at han bar den diskret.

Idolet Gustaf

Selv for personer som har arbeidet ved det kongelige slott i Oslo er sangerprinsen Gustaf ganske ukjent, selv om han døde der 25 år gammel.

Etter noen dagens sykeleie, sovnet han inn i ett av sine to rom som vendte ut mot parken på slottets bakside.

Heller ikke i Sverige er det mange som kjenner godt til sangerprinsen som døde fra tronen i to land. Men Nordens mest kjente og brukte studentsang synger nesten alle svensker – og mange nordmenn. Melodien er Gustafs, og det var han som bestilte teksten av Herman Sätherberg:

Kun timer etter at teksten var klar, tok Gustaf sangen med seg fra Stockholm til Uppsala, hvor han var en sentral skikkelse i studentmiljøet.

En rett vei krommer seg fra byens sentrum opp mot en bygningen som ser ut som et slott. Som opp mot slottet i Oslo. I Uppsala er det Carolina Rediviva, den gang universitet, i dag universitetsbiblioteket.

Carl Johan var ansvarlig for plasseringen av både universitetet i Uppsala og slottet i Oslo.

Foran det kongelige slott i den norske hovedstaden troner farfar alene på hesten og skuer nedover paradegaten som er oppkalt etter ham. I Uppsala må Bernadottenes stamfar ta til takke med en byste i bakgården.

Foran den slottslignende bygningen er det kun én statue: av prins Gustaf. Der stiller studenter seg ofte opp og synger andre av sangerprinsens sanger, blant annet denne vårsangen, som titusener av korsangere både i Sverige og Norge har på repertoaret første halvdel av året:

Døde på det nye slottet

Sommeren 1852 ble kong Oscar I dårlig og skulle på kurreise til Bad Kissingen i Bayern. Prins Gustaf ble med. Etter en måned var far blitt frisk, men på hjemveien ble hans nest eldste sønn syk.

Plikten som kongesønn var sterkere enn plikten til å ta vare på helsa. Derfor ble han med på den strabasiøse sjøreisen fra Tyskland via Jylland og til Christiania. Han burde ha blitt igjen på Jylland.

Etter ni døgn i sengen på det nye slottet i Christiania døde han 24. september 1852. Det forandret Bernadottene for alltid. Begravelsen fant sted i slottskapellet.

Siden ble kisten fraktet sjøveien til Stockholm, hvor prinsen fikk sitt siste hvilested i Riddarholmskyrkan. Da kisten ankom Stockholm ble hans egen sorgmarsj fremført. Den var tilegnet ham selv. Blant hans mange komposisjoner var påskesamlen «Mine lefnadstimer stupa», som ble fremført i Riddarholmskyrkan. Da kisten ble båret ned i gravkammeret av offiserer fra Andra Lifgardet (senere Göta livgarde) og Lifregementets dragoner, sang Harmoniska sällskapet salmen «Jag går mot döden, hvar jag går». Også den teksten hadde prins Gustaf skrevet melodien til.