Bodde på krigsskip i ni måneder: – Du får ikke mye alenetid

– Man blir kjent med folk på en helt annen måte, fordi man ikke har mulighet til å ta seg en tur, eller gjøre noe annet for deg selv. Du får ikke så mye alenetid. Det er kun bikka med noen forheng, 75 centimeter for deg selv, uten internett og en lampe.

Det sier Camilla Hustad, som er våpenteknisk gast på fregatten KNM Otto Sverdrup sammen med Aurora Huse-Saastad.

Huse-Saastad og Hustad er våpentekniske gaster på fregatten. Det innebærer at de bemanner mitraljøsene om bord. De stortrives på havet, men ifølge jentene kan man fort bli sjøsyk når man er på seilas.

– Det har vært over all forventning, sier Hustad.

– Ja, det har vært veldig gøy, sier de samstemt.

Om bord på skipet kan man kjenne at det vugger konstant, og maskineriet hører man gå hele tiden. Korridorene er fulle av kabler og teknisk utstyr, og det er nemlig her jentene tilbringer året sitt i Forsvaret.

Når Forsvarets forum besøker skipet i Plymouth i Storbritannia, er fartøyet gjennom et treningsprogram som heter Fleet Operational Standards and Training (FOST). Her skal hele skipet og hele mannskapet, inkludert alle vernepliktige bli vurdert. Dette for at skipet kan bli Nato sertifisert. 

–  Det er noe nytt som skjer hver dag. Nye øvelser, og alt er mye mer spennende enn til vanlig, sier Hustad oppmuntrende. 

Mer skarpt

Hun opplever at det blir mye mer realistiske øvelser under FOST enn det det er hjemme i Norge.

– Når man har en øvelse i Norge, så sier man bare «bang, bang, vi har en treffer!». Her er det jagerfly som flyr, og andre fly for å forestille missiler. Det får alt til å føles mer ekte. Så man får øvet litt mer skarpt, sier Hustad.

– Hjemme så vi har jo kanskje en helikopteroperasjon i ny og ned, liksom. Her har de ressursene til at ting føles mer virkelig. Så vi skjønner mer hva vi øver på, og hva vi prøver å bli gode og mye bedre på, sier hun.

Mannskapet og skipet blir vurdert av såkalte «Seariders». Det er offiserer fra Storbritannia og andre land fra Europa, som er rundt om på skipet og vurderer alt mannskapet gjør. Det vil si alt fra hvordan de skyter og kommuniserer, til hvor bra de vasker lugarene sine, og om de har på seg uniformen etter reglementet. 

På spørsmål om hva de håper de får ut av dette treningsprogrammet i England, svarer Huse-Saastad og Hustad at de håper på å bli bedre på det de allerede trodde de var gode på.

Britisk ilddåp for KNM Otto Sverdrup

– Jeg føler vi allerede har merket at man blir mye mer rutinert og bedre på ting man trodde man kunne godt fra før av. Du blir ganske drillet på at ting skal gå i en sånn flyt.  Og lærer nye ting. Det har vi opplevd mye av, sier Hustad.

– Brannøvelser og havariøvelser er jo nytt for oss. Vi våpentekniske hadde jo aldri gjort dette på en vanlig øvelse i Norge. Her får man på en måte utfordre seg på alt, og det er det jeg merker mest, fortsetter hun.

Føler på press

Jentene, som har vært på båt i snart et år nå, og dermed snart skal dimmitere, kjenner litt mer press fra offiserene fra Storbritannia siden det er de som har mest erfaring.

– Vi føler på noe press siden vi er eldstekontigent. For de nye som kommer inn blir jo dette veldig stort, og de vil lære utrolig mye på veldig kort tid. På andre siden tror jeg det er en fin måte å komme inn på sånn sett, siden man lærer så mye, sier Huse-Saastad.

Kom flyvende inn midt i øvelsen

Midt under treningsprogrammet, fikk skipet et nytt tilskudd med mannskap. Mathias Breidablikk fikk en en brå start da han startet livet på sjøen. Etter endt rekruttskole på Madla og kurs på Haakonsvern, ble han ble fløyet ut til England i januar, midt under FOST.  

– Det har jo vært utfordrende. Jeg kom flyvende inn til England fra Norge i uke to av treningsprogrammet, og det var jo en bratt læringskurve. Man blir kastet rett ut i det.

Akkurat som Huse-Saastad og Hustad, er Breidablikk våpenteknisk gast på det norske krigsskipet. Selv om han er relativt ny, har han allerede fått skutt med det tunge automatiske våpenet 12,7mm mitraljøse, automatgeværet HK-416, maskingeværet MG3, og Sea Protector. En Sea Protector er en fjernstyrt 12,7mm som man styrer med to styrespaker og en skjerm når man står på bro. Man kan sammenligne det med videospill, ifølge Mathias selv.

Stiller krav

Med de såkalte «Seariders» om bord, så blir det litt mer stivt miljø på skipet enn det er til vanlig. De stiller nemlig høye krav til mannskapet om bord. Breidablikk forteller om hvordan det er å ha utenlandske offiserer tittende over skulderen hans.

– Ja, de stiller litt krav. Da er det bare å oppfylle de kravene og jobbe godt og hardt, sier han.

– I starten synes jeg det var litt stressende. Nå derimot, synes jeg de er kjempehyggelige. De kommer med både innspill og tips. Det var litt stressende i starten, men nå går det veldig bra.

Når Breidablikk tar tak i det store fastmonterte våpenet og viser fram våpenet han får skyte med, glinser det et lite smil fra den ferske soldaten.

Fakta om KNM Otto Sverdrup

• En tredjedel av mannskapet er vernepliktige
• 134m lang
• 32m bred
• Maksfart på 26 knop
• Lugarkapasitet til 146 personer

Kilde: Forsvaret.

– Det er veldig gøy å skyte. Det er en viss spenning med det som man ikke får andre steder, sier han.

Nødvendig

Andreas Hellesnes, systemoffiser i overflatedetaljer på KNM Otto Sverdup, har ansvaret for alle våpensystemene om bord. Det vil også si soldatene som betjener dem, altså menige artillerister som Breidablikk, Huse-Saastad og Hustad.

– De vernepliktige er veldig allsidige og gode. De gjør alt fra å stå på bro til å være ute på skyting. Sørger for at mye av det grunnleggende ombord går rundt, sier Hellesnes.

Ifølge Hellesnes kan man ikke ha så høye forventninger før de kommer på fartøy.

– Du kan bli fortalt så mye du bare vil om hvordan det er å seile, men realiteten treffer deg ikke før du kommer ombord. Man skjønner ikke størrelsen av det man må lære seg på et kort tidsperspektiv. Vi forventer jo at de er lærevillige, og at de er klare for at ting kommer til å gå fort, sier han.

For å minske belastningen på befalet, år soldatene som har mest erfaring ha opplæring for de nye. Dette hjelper ikke bare befalet, men er verdifullt for de som lærer bort, ifølge Hellesnes.

– Vi har fire kontingenter om gangen vært år, så da bruker vi gjerne de eldste til å støtte oppfølging og opplæring. Da får de også en følelse av hvordan det er å lære opp noen, og den ansvarsfølelsen som det følger med. 

Innrykksreaksjoner

– Vi prøver vi jo ikke å ha for høye forventninger til de ferske soldatene helt i starten. Man har jo gjerne, som med alle andre steder, innrykksreaksjoner. Og de manifesterer seg på mange ulike måter. Så de må jo få muligheten til å finne seg selv litt i systemet, og så kan de begynne å lære. Så vi prøver samtidig ikke å gi dem for mye på en gang, sier Hellesnes.

Han forklarer at det er forskjell på hvor stor grad soldatene blir vurdert under FOST. En røykdykker, som er en soldat som har tatt et røykdykkerkurs, får tettere oppfølgning enn andre, siden røykdykkerne har en mer aktiv oppgave hvis det skulle skje noe

– Røykdykkere får jo oppfølging. Brovakter, derimot, får kanskje ikke like mye interesse av andre enn vaktsjef. Fordi selv om de gjør en viktig sikkerhetsfunksjon, så er det begrenset med oppfølging man kan gjøre, annet enn at de står og ser og gjør jobben sin, ifølge Hellesnes.

– Vi er glade for å ha de her, konkluderer han.