Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Jeg vet at noen er redde, men jeg har ikke snakket med noen som frykter at Norge skal bli invadert av Russland. Men det er på flere måter et stemningsskifte etter at Ukraina-krigen startet, sier soknesprest i Sør-Varanger menighet, Øystein Solberg Mathisen, til Forsvarets forum.
Annonse
Mathisen har bodd i Kirkenes i nesten 10 år gjennom en 16-års periode. I Sør-Varanger menighet er det seks kirkebygg og åtte gravlunder.
– Samarbeid med Russland er frosset. Det bor 500 russere her. Alle har en russisk bekjent som er sterkt preget. Mange av de russerne som er her tør ikke si hva de mener. Vi har levd i fred med russerne i tusen år og har tenkt å fortsette med det når krigen er over.
– Alle kriger går over og vi kan gjenopprette avtalene. Hvis vi hadde kansellert dem nå ville vi bygget opp fiendebildet som Putin ønsker, sier Mathisen.
– Tettest på Russland
I april omtalte NRK striden om russiske skilt i Kirkenes, også kjent som «Lille Murmansk».
Mathisen mener at gateskilt egentlig ikke er et betent tema, men at noen har ytret seg høyt om det på Facebook.
– Det er ikke riktig å si at skiltene er to-språklige norsk-russiske fordi gatenavnene står på norsk, men med kyrilliske bokstaver.
– Er det ukrainere og russere på benkene i Kirkenes kirke samtidig?
– Det har vært både russere og ukrainere i kirken. Det fleste er ortodokse og går ikke fast i vår menighet. Da krigen brøt ut hadde vi åpen kirke med bønn om fred. Da inviterte vi også noen fra den russisk-ortodokse menigheten.
Det er kommet mange russere som har flyktet fra krigen, og Kirkens Bymisjon er blitt et slags mottakssenter, ifølge Mathisen.
– Vi ber for fred og hjelper folk som trenger hjelp. Fiendebildet mot Russland over lang tid har vært sterkere i Oslo enn her. Vi har en lang felles historie med Russland og mange vennskap på tvers av grensen, og vi har ikke hatt noen frykt for at Russland skal angripe. Men vi tok feil om at de skulle angripe Ukraina, så vi er ikke naive. Putin er tydeligvis truende til hva som helst. Forhåpentligvis vil flere russere etter hvert si hva de mener om krigen, avslutter Mathisen.
Konstituert ansvarlig redaktør i Sør-Varanger Avis, Ynge Grønvik, sier til Forsvarets forum at mange av russerne i Kirkenes er redde for å si noe offentlig. Han mener at de færreste ønsker å stikke seg frem, enten de er for eller imot Russlands invasjon av Ukraina.
Han sier også at det har vært noen tilfeller med beskyldninger og oppildnet debatt.
– Noen lokale nordmenn er veldig uttalt mot krigen, men det er uheldig å skjære alle russere over én kam. Et eksempel på at konflikten har flere sider er at Den russiske skolen i Kirkenes skal ha sin tradisjonelle nyttårsfest, og har presisert at festen også er åpen for ukrainere.
– Et annet eksempel er at både russere, nordmenn og ukrainere har demonstrert sammen foran generalkonsulatet i Kirkenes.
Grønvik sier at gateskilt-debatten blusset opp i en periode, men stilnet ganske fort.
– Det føltes som at noen gjerne ville delta med noe konkret mot Russlands invasjon. Skiltene kom som en service til russere for mange år siden fordi det har vært veldig mange russere på handletur i Kirkenes.
TOK EN SELFIE: Yngve Grønvik er konstituert ansvarlig redaktør i Sør-Varanger Avis, som kaller seg Norges mest internasjonale lokalavis.Foto: Ynge Grønvik
Når det gjelder sivile russiske fartøy mistenkt for å ha en militær rolle, sier Grønvik at det har vært diskusjon lokalt om er hva slags utstyr trålerne har og hva de gjør.
– Kirkenes er en av tre havner der russiske trålere får lov å komme. Politimesteren ønsker forbud mot dette, men avgjørelsen er tatt av regjeringen som en følge av den store økonomiske betydningen trålerne har for økonomien i Sør-Varanger, og fra skipsverftet ble det meldt at de fant ingenting som kunne tyde på militært utstyr ombord i trålerne de har vært ombord i.
– Det er mye mistenksomhet, og det er naturlig. Politiet har jo også bedt befolkningen være ekstra årvåkne.
Nylig ble det kjent at den russisk-ortodokse kirken fikk avslag på søknaden om å bygge et kapell i nærheten av radaren i Vardø.
– Men «alt» i Vardø er jo i nærheten av radaren, så det er vanskelig å si hva som var hensikten med det prosjektet, sier Grønvik til Forsvarets forum.
Kirkenes under andre verdenskrig
Kirkenes ble sterkt bombet under undre verdenskrig.
Det var siste norske område som ble besatt av tyskerne i 1940 og det første som ble befridd av de sovjetiske tropper i oktober 1944.
De aller fleste husene samt anleggene til Sydvaranger ble ødelagt. Mellom 2000–4000 mennesker hadde da oppholdt seg i nesten to måneder inne i gruvegangene ved Bjørnevatn.
I alt 10 barn ble født her i denne tiden. Gruvedriften kom i gang igjen etter krigen i 1952. Kilde: snl.no
