US Marine Corps spisses for å møte trusselen fra Kina

Ingen stridsvogner, færre kanoner, kampfly og helikoptre. Slik kan fremtiden bli for det amerikanske marinekorpset. For å møte utfordringen fra Kina foreslår sjefen for US Marine Corps (USMC), en total omveltning i hvordan styrken er utstyrt og trent.

Det kom fram i et intervju med den amerikanske finansavisa The Wall Street Journal 23. mars.

– Når det gjelder militær evne så er Kina trusselen vi må innrette oss etter. Hvis vi ikke tar grep vil vi bli forbigått, sa general David Berger i intervjuet med avisa.

Han mener at en eventuell konflikt i Stillehavsregionen vil kreve en styrke som ser annerledes ut enn dagens marinekorps. Derfor presenterte han en 10-års plan for omstruktureringen.

Her er noen av hovedpunktene:

• Det totale antallet personell reduseres fra rundt 189 000 til 170 000.
• Kutte ut stridsvogner
• Kutte ut broleggings-kapasitet
• Redusere antallet kanon-batterier
• Redusere antallet infanteri-bataljoner
• Redusere antallet F-35 kampfly og helikoptre

– Vi trenger en hær med mange stridsvogner. Vi trenger ikke et marinekorps med stridsvogner, sa general Berger om den planlagte reduksjonen.

– Fornuftig og nødvendig

Forsvarets forum har vært i kontakt med tidligere sjef for Telemark bataljon, Terje Bruøygard, for å få noen kommentarer om den planlagte omstruktureringen. Han er for tiden instruktør ved Marine Corps University i USA.

Bruøygard mener grepene som foreslås er fornuftige og nødvendige.

– I lys av den strategiske dreiningen amerikanerne nå gjør mot en stormaktsrivalisering med Kina, som den eneste likeverdige konvensjonelle motstanderen, innretter det amerikanske militæret seg mot å forbedre den relative styrken i Stillehavet, skriver Bruøygard i en e-post til Forsvarets forum.

USMC har tatt del i landstriden i både Afghanistan og Irak i snart 20 år. Konsepter og materiell har til en viss grad vært dimensjonert for disse operasjonene.

– Sjefen for Marinekorpset har analysert situasjonen og mener radikale grep må til for å få marinekorpset tilbake til sin opprinnelige rolle som en integrert del av USA sine maritime styrker.

– Dette kommer til å få konsekvenser for utdanning, trening, konsepter og materiellinvesteringer, mener Bruøygard.

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på tips@fofo.no.

«Øyhopping» i stillehavet

Kineserne utvikler stadig mer effektive langtrekkende missiler og luftvern. Den nye styrken til USMC vil derfor bestå av mindre, mobile enheter. Konseptet kalles for «Expeditionary Advanced Base Operations» og tar utgangspunkt i enheter som raskt kan ta kontroll over øyer i regionen. Fra disse utpostene vil de kunne sette opp baser forsterket med droner og langtrekkende missiler.

I følge Marine Corps Times vil soldatene vil få tilført landbasert rakettartilleri. Det foreslås en tredobling av slike kapasiteter, som i fremtiden også vil kunne avfyre det norsk-produserte Naval Strike Missile.

Les også:

Koronavirus, politisk uro og trussel fra andre aktører gir mulighetsrom for IS i Irak

På denne måten vil styrkene ha kapasitet til å angripe skip på lang avstand fra øyene hvor de er basert. Soldatene skal være i stand til å flytte mellom ulike utposter på under 72 timer for å holde fienden i ubalanse. Nå går marinekorpset tilbake til røttene og kvitter seg med mye av det tunge materiellet.

– Er stridsvogner og rørartilleri lite egnet for å utkjempe en konflikt i Stillehavet?

– Nei, ikke nødvendigvis. En begrenset konflikt som føres enten i luften eller på sjøen har ingen plass til stridsvogner og tradisjonelt artilleri. Dersom en konflikt eskalerer og det er behov for avgjørelse må det landstyrker til, skriver Bruøygard.

Dette er derimot rollen til US Army, forklarer Bruøygard og legger til at Marinekorpsets rolle blir å kunne operere innenfor fiendens våpenrekkevidde med mindre elementer. Disse kan støtte den maritime kampanjen med langtrekkende missiler, målangivelse og drift av fremskutte baser.

FORSTERKNING AV NORGE

Terje Bruøygard tror omstruktureringen også kan få konsekvenser for innretningen av det norske forsvaret. USMC har lagret stridsvogner og artilleri i Norge, og trener regelmessig i nordområdene. Han tror en tettere tilknytning til det maritime domenet vil styrke amerikanernes evne til å kontre russiske nektelseskonsepter.

– Marinekorpsets del av de maritime operasjonene i våre nærområder gjøres bedre i stand til å operere i kystnære farvann til støtte for US Navy. I det store bildet er dette bra, også med tanke på forsterkning av Norge. Det vil sannsynligvis bety noe for vårt forsvar, både for Marinen og Hæren, skriver han.

– Er det noe i 10-års planen som også burde være relevant i den norske forsvarsdebatten?

– Ja. General Berger kommer med friske og nye tanker om hvordan allierte fellesoperasjoner mot for eksempel Russland vil se ut. Det vi må se nøye på er hvilke konsekvenser dette kan ha for rolledelingen mellom vår nasjonale forsvar og amerikansk forsterkning.

– EUROPA VIL ALLTID VÆRE VIKTIG

Pentagon fokuserer mye på Kina og Stillehavsregionen. Bruøygard tror likevel ikke at dette fører til en nedprioritering av Nordområdene og Europa.

– Den amerikanske sikkerhetsstrategien fokuserer på stormaktsrivalisering med Kina og Russland. USA har et globalt fokus og har interesser i alle verdensdeler. Ser man på hvor USA har fast stasjonerte styrker så er nok Stillehavsregionen høyest prioritert. Men med reetableringen av 2nd Fleet tror jeg det er vanskelig å si at de nedprioriterer Europa.

– Europa vil alltid være viktig for USA.

Hver morgen før klokken 9 sender vi ut nyhetsbrev med de viktigste forsvarsnyhetene fra foregående døgn. Du kan melde deg på her for å få det rett i innboksen.