Meninger
KONKURRENTER: Kina har utviklet nye våpensystemer som kan utfordre USA militærmakt, skriver Oddmund Hammerstad. her ser vi daværende visepresident Joe Biden møte Kinas president Xi Jinping i 2013.
Arkivfoto: Lintao Zhang/AP /NTB
Hvem vinner kampen om verdensrommet?
Kina har som mål å bli sterkere enn USA økonomisk og militært.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Forsvarets forum omtaler reaksjonene i USAs forsvarsledelse på Kinas testing av et nytt rombasert våpensystem som kan ta missiler med kjernefysisk kapasitet i lav bane rundt jorden, og kunne utløse dem med hypersonisk hastighet mot mål hvor som helst på kloden.
Kina har som mål å bli sterkere enn USA økonomisk og militært, men det kommer ikke til å skje på min vakt, har president Joe Biden sagt ved flere anledninger. Han har også sagt at diplomati skal spille en helt annen og viktig rolle «på hans vakt». Foreløpig ser det dårlig ut, og det skyldes ikke primært Biden. Kinas leder, Xi Jinping forlanger at kommunistpartiet skal være unntatt kritikk for det partiet driver med på sin hjemmebane og at handelssanksjonene må heves før kineserne setter seg til forhandlingsbordet.
Kan ikke konkurrere
Russland kan ikke konkurrere økonomisk med de to gigantene, men militært er president Vladimir Putin i stand til å gjøre seg gjeldende. Det blir som direktøren ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann treffende har sagt det: for den som kun har en hammer ser alt ut som spiker.
Putin har valgt å snu ryggen til USA og Vesten, og funnet et strategisk fellesskap med Kina.
Putin har valgt å snu ryggen til USA og Vesten, og funnet et strategisk fellesskap med Kina. På 1980-tallet klarte USA å knekke Sovjetunionen ved å ta rustningskappløpet til nye høyder, også bokstavelig, ved å lansere Strategic Defense Initiative (SDI), populært kalt «Star Wars». Den sovjetiske økonomi var da spent til bristepunktet, og ville ikke tålt en ny rustningsspiral av slike dimensjoner.
En militær kjempe
Nå møter USA en økonomisk, teknologisk og militær kjempe, med et autoritært grep om befolkningen, som til og med har Russland med på laget i en strategisk allianse. Og – ironisk nok – nå er det rivalen som ser ut til å være først ute med å ta verdensrommet i bruk for å få et militært overtak. Nå har altså Kina testet et system med små romfartøyer – kineserne kaller det satellitter - med glidevåpen i snuten, som kan føre kjernefysiske stridshoder, og som sendes ut i lav bane rundt jorden. Gliderne skal kunne sendes tilbake gjennom atmosfæren mot mål hvor som helst på kloden med hypersoniske hastigheter, som gjør forsvar umulig med dagens teknologi.
Forsvar mot missiler
Det er nå brann i rosenes leir i Washington DC. Sjefen for Joint Chiefs of Staff (forsvarssjef red. anm.), general Mark Milley, gjør en sammenligning til Sovjetunionens overraskende utskytning av Sputnik-satellitten i 1957. Omtrent på den tiden hadde sovjeterne også utviklet et system à la det kineserne nå har testet, om enn i en mer rudimentær teknologisk utførelse. USA har under utvikling et meget avansert forsvar mot alle typer missiler og raketter, uansett bane, med et tre-lags satellittbasert deteksjons- og varslingssystem; hundrevis av dem skal gå i lav bane (Low Earth Orbit), færre i bane mellom disse og en fire-fem store satellitter i geostasjonær bane som dekker hele kloden.
Les også: Faren for terror fra verdensrommet kan være nærmere enn vi tror, frykter sjefen for det britiske romdirektoratet.
Kunstig intelligens vil ganske sikkert bli introduser i systemet for å sikre tidlig nok svar på et angrep.
Fra og med 2025 skal dette systemet være operativt og kunne fange opp alt som skytes ut fra land-, sjø- og luftbaserte plattformer, og kommunisere dette lynraskt tilbake til forsvarssystemene. Kunstig intelligens vil ganske sikkert bli introduser i systemet for å sikre tidlig nok svar på et angrep.
Utvikler nye systemer
Utfordringen med det Kina nå tester er at de hypersoniske missiler som sendes ned gjennom atmosfæren fra romfartøyer eller satellitter som har båret dem i lav bane rundt jorden kan komme inn fra himmelstrøk og retninger hvor det er hull i USAs radar- og vatslingssystemer, som f.eks. fra Antarktis. En stor utfordring nå, selvsagt, men om noen år er nok både slike hull tettet og USA har utviklet nye systemer som «går utenpå» det kinesiske, kjenner vi amerikanerne rett.