Russiske desertører er lite velkomne i Vesten

Farhad Ziganshin hadde forlatt en musikkarriere for det russiske militæret for å glede faren sin. Bare timer etter Putins mobiliseringsdekret i september 2022 begynte truende meldinger å pinge inn på Farhads telefon. Han fikk han panikk. Sammen med moren, søsteren, hunden og tanten reiste de i all hast mot den kasakhstanske grensen, under dekke av å skulle foreta en hyggelig familieferie.

Det russiske befalet med kallenavnet Sportsmaster, stakk også i panikk fra militærbasen da han ble beordret ut i krigen i Ukraina, mens den russiske soldaten Jevgenij fikk en medsoldat til å skyte seg i beinet etter å ha opplevd krigshelvetet i Ukraina.

Som tusenvis av andre russiske soldater deserterte de.

Både Farhad, Sportsmaster og Jevgenij kom seg bort. Men deres nye, provisoriske liv i Kasakhstan ble ikke det de hadde håpet på.

Nyhetsbyrået Associated Press har snakket med fem offiserer og en soldat som har desertert fra det russiske militæret. Alle har straffesaker mot seg i Russland, der de risikerer ti års fengsel eller mer.

De trodde de skulle være velkomne i Vesten, men slik gikk det ikke. Alle unntatt én lever i dag i skjul.

Flere deserterer

Det uavhengige russiske mediet Mediazona har dokumentert over 7300 saker i russiske domstoler mot soldater som ikke møtte opp til tjeneste siden september 2022. Konkrete saker med desertering, som har den høyeste strafferammen, ble seksdoblet i fjor.

I årets første to måneder har over 500 soldater, et rekordhøyt antall, ønsket å desertere, ifølge Idite Lesom (Get Lost), en støttegruppe for russere drevet av aktivister i Georgia.

– I fjor kom tre prosent av forespørslene om hjelp fra soldater som ønsket å forlate hæren. I januar kom over en tredel av alle forespørslene vi fikk, fra soldater, opplyser leder for gruppen, Grigory Sverdlin.

Antallet kjente desertører er lavt når man ser på de samlede, russiske styrkene.

– Men det økende antallet er en indikator på moral, mener Sverdlin.

– Russisk propaganda prøver å selge oss en historie om at hele Russland støtter president Vladimir Putin og krigen hans, men det er ikke sant, understreker Sverdlin.

Antallet asylsøkere har økt

Generelt har asylsøknader fra russiske borgere økt etter at Russland gikk til krig mot Ukraina. Vestlige nasjoner, som støtter Ukraina i landets krig mot Russland, er likevel lunkne når det kommer til russiske borgere som søker asyl, og soldater som deserterer. Er de spioner, krigsforbrytere eller helter?

Tidligere statsminister i Litauen, Andrius Kubilius, som nå sitter i EU-parlamentet, argumenterer for at Vesten må støtte russere som motsetter seg Vladimir Putins krigsmaskineri.

– Det er i Vestens strategiske egeninteresse. Færre russiske soldater ved fronten betyr en svakere russisk hær, mener han.

Han understreker også at det er viktig ikke å stemple alle russere som fiender.

Ikke enkelt å få beskyttelse

En russisk desertør har imidlertid ingen lett innpass til vestlige land.

Tyske tjenestemenn har sagt at russere som flykter fra militærtjeneste, kan søke beskyttelse, og en fransk domstol slo i sommer fast at russere som nekter å kjempe, kan kreve flyktningstatus.

Les også:

– Det var akkurat som i «Saving Private Ryan»

Men i praksis har det vist seg vanskelig for desertører å få asyl, opplyser både advokater, aktivister og desertører selv.

Jevgenij og andre desertører som har flyktet til Kasakhstan, frykter den dagen den midlertidige oppholdstillatelsen deres går ut. De har sett andre desertører bli pågrepet av russiske styrker og deportert fra Kasakhstan. Flere har dukket opp i Spania – døde, fulle av kulehull.

– Det er ingen hjelp for russere som ikke ønsker å kjempe i denne krigen. De får ingen hjelp til å komme i trygghet i andre land, påpeker Jevgenij.

Jevgenij oppfordrer vestlige politikere til å revurdere politikken sin.

– Tross alt er det mye billigere økonomisk å slippe en person inn i landet ditt – en sunn ung mann som kan jobbe – enn å forsyne Ukraina med våpen, sier han.

«Sportsmaster»

Som barn var ikke gutten spesielt flink på skolen, men han kunne løpe. Uten mange muligheter til å få seg vanlig jobb, fikk han innpass på en gratis militærskole. På militærakademiet ble gutten utdannet til radiotekniker. Hans virkelige lidenskap var sport, og han fikk derfor tilnavnet Sportsmaster.

Han ble til slutt befal, men han sier selv at han aldri har deltatt i kamphandlinger.

Den natten Russland startet en fullskala invasjon av Ukraina, visste Sportsmaster plutselig at han ville bli beordret til å kjempe.

– I det øyeblikket bestemte jeg meg for at jeg ikke ville støtte denne krigen på noen måter, forteller han.

Fikk kampordre

Han sluttet å dukke opp på militærbasen, men ble lokket tilbake. Da han presenterte seg, fikk han kampordre: Spesial militæroperasjon. Luhansk.

Kommandanten hans ba ham om å undertegne. Hvis han nektet, ville han bli fengslet. Sportsmaster fikk panikk og gjorde det han kan best: Løpe!

Idite Lesom hjalp ham med informasjon om hvordan han skulle komme seg ut av Russland. Sportsmaster kom seg til Kasakhstan, men der sitter han fast. Uten internasjonalt pass vil han trolig bli arrestert ved grensen på grunn av straffesaken som er reist mot ham i Russland.

Han lever nå et liv så usynlig liv som mulig.

– Russland legger press på Kasakhstan. Det er ikke så trygt her som jeg kunne ønske, sier han, og håper på nye muligheter i et tryggere land.

Les også

– Det er åpenbart at vi ikke kan være i Russland lenger