Nyheter
Kasakhstan: Kina ga moralsk støtte – Russland sendte soldater
Kina ga sterk støtte til Kasakhstans leder da han brukte vold for å slå ned på store demonstrasjoner. Men til forskjell fra Russland sendte de ikke soldater.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det ressursrike landet er en viktig brikke for Kina i det såkalte Belte-vei-initiativet, en storstilt infrastrukturplan som skal utvide Kinas rolle i verdenshandelen og skaffe landet økt politisk innflytelse.
Måten Kina taklet krisen i Kasakhstan på ses som et typisk eksempel på hvordan landet foretrekker å drive utenrikspolitikk: muntlige forsikringer, tilbud om assistanse, men uten å bruke soldater.
– Den økende nærheten mellom Kina og Russland betyr at vi kan vente oss mer retorisk støtte for Moskvas militære utenlandseventyr, særlig når de går imot Vestens storpolitiske målsettinger, sier Rana Mitter, som er Kina-ekspert på Oxford University.
Men Kina er fortsatt ekstremt skeptiske til å bruke egne soldater utenfor eget territorium, med mindre det er snakk om FN-støttede fredsbevarende oppdrag eller lignende, mener Mitter.
– Det ville gått imot et poeng Kina bruker hyppig, nemlig at de ikke blander seg i andre lands konflikter, ulikt USA, sier han.
Les også: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov anklager USA for desinformasjon.
Går imot «fargerevolusjoner»
Siden Sovjetunionens fall i 1991 har Kina gradvis utvidet sin innflytelse i Sentral-Asia, som Russland regner som sin egen bakgård. Kasakhstan er en nøkkel i dette som den største og klart rikeste staten i regionen. Landet fungerer som «beltespennen» i Belte-vei-planen, og i tillegg fungerer Kasakhstans autoritære styresett som en motvekt mot demokratiske bevegelser i land som Ukraina og Georgia.
Det kinesiske kommunistpartiet mener slike bevegelser er en trussel mot landets stabilitet, uansett om de finner sted i Georgia eller Hongkong. Selv brukte Kina makt for å slå ned på den prodemokratiske bevegelsen på Tiananmen-plassen i 1989.
– Kina vil bestemt gå imot utenlandske krefter som bevisst skaper uro og fremmer en fargerevolusjon i Kasakhstan, sa Kinas leder Xi Jinping i en melding til Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokajev da uroen i landet sto på som verst.
Les også: Nato skal bistå Ukraina med datasikkerhet.
Kasakhstan vil ikke ha kinesiske soldater
Standpunktet er i tråd med Kinas sterke motstand mot all kritikk utenfra av egen politikk, enten det dreier seg om menneskerettigheter eller kravene landet legger på mesteparten av Sør-Kinahavet. Kina mener dette er forsøk på å gripe inn i landets innenrikspolitikk.
Kinas innflytelse i Kasakhstan har imidlertid fortsatt sine grenser, mener Steve Tsang, som er direktør ved Kinainstituttet på det velrenommerte School of Oriental and African Studies ved University of London.
– Det kan fort føles ubekvemt for Kasakhstan å invitere kinesiske soldater inn i landet, gitt Kinas behandling av etniske kasakher og andre muslimske minoriteter i landet, sier Tsang.
Les også: Norges ambassadør i samtaler med Taliban i Kabul
Samarbeider med Taliban
Et viktig mål for Kina under Xi er å gjøre verden trygg for autoritære stater, og stanse demokratiske bevegelser og revolusjoner – men helst uten å innblande seg militært. Det betyr også at landet gjerne truer med gjengjeldelse når land som USA og deres allierte kritiserer Kinas politikk, mens man er langt snillere i behandlingen av autoritære ledere.
Med disse lover Kina at man ikke skal blande seg i interne anliggende, og tilbyr samarbeid, uansett landets menneskerettighetssituasjon eller korrupsjonsanklager.
Dermed er Kina en samarbeidspartner for regimer som andre kritiserer, enten det dreier seg om militærjuntaen i Myanmar eller Viktor Orbán i Ungarn. Foreløpig har ikke kineserne anerkjent Taliban som Afghanistans regjering, men man samarbeider likevel med Taliban i større grad enn vestlige land gjør – tross at organisasjonen står for en form for radikal islam som Kina helst vil holde utenfor den urolige Xinjiang-provinsen, som grenser til både Afghanistan og Kasakhstan.
Les også: Svensk sikkerhetspoliti etterforsker droneflyginger.
Går hardt ut mot Litauen
Kina begrenser sin militære og politiske inngripen til tilfeller der landet regner sin egen sikkerhet for å være i fare. Første tilfelle av dette var under Koreakrigen i 1950-1953, og mer nylig har man sett eksempler som kamper langs den omstridte grensen med India.
Kina truer også med å invadere Taiwan om ikke landet går med på gjenforening med Kina. Beijing har også truet med kraftige gjengjeldelser innen handel og diplomati etter at Litauen lot Taiwan åpne det som omtales som en ambassade i Vilnius.
Det var hovedsakelig russiske soldater som ble sendt inn i Kasakhstan for å slå ned på de store demonstrasjonene i opptøyene flere i landet. Innblandingen kom fra Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO), en gruppering av seks tidligere sovjetstater, etter forespørsel fra Tokajev.
Dette er en type sikkerhetsallianse som Kina offisielt unngår. Den såkalte Shanghaigruppen, der Kina og Russland er de største medlemmene, inneholder en sikkerhetskomponent, men den begrenser seg til felles øvelser og lignende. Det finnes ingen avtale om å sende soldater som deler av et felles oppdrag.
Kinas eneste unntak fra prinsippet om å holde kinesiske soldater i Kina er fredsbevarende oppdrag under FN, og landet nevner hyppig at de er største bidragsyter til slike oppdrag blant de fem permanente medlemmene av sikkerhetsrådet.
Rana Mitter peker imidlertid på en voksende «gråsone» av private kinesiske sikkerhetsselskaper, som kan brukes for å beskytte kinesiske interesser uten at staten trenger å blande seg
Les også: Ny nordkoreansk rakettest.
