– Et veldig klart budskap fra Nato-landene

Natos slutterklæring på Alliansens toppmøte i Washington inneholder en advarsel til Kina. Landet kalles en «avgjørende tilrettelegger» for Russlands krigføring i Ukraina.

«Kina kan ikke tilrettelegge for den største krigen i Europa i moderne tider, uten at dette påvirker landets interesser og rykte negativt», står det i slutterklæringen.

Kina eksporterer elektronikk, råvarer og annet materiell som Russland bruker for å opprettholde sitt krigsmaskineri. Det forsøker Nato nå å få en slutt på.

– Nato-landene har aldri tidligere uttrykt hardere kritikk mot Kina, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på en pressekonferanse onsdag ettermiddag.

– Klareste meldingen

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kaller ordlyden for et klart budskap, men vil ikke spekulere i detaljer om hva det vil bety for Kina, dersom landet fortsetter støtten til Russland.

– Det vil ikke jeg spekulere i nå, annet enn å si at dette er den klareste meldingen fra europeiske land, USA og Canada, til at direkte og indirekte støtte til Russlands krigføring, det er vi sterkt kritiske til. Og det kommer til å påvirke betydningen av omfanget i samarbeidet med Kina, sier Støre. 

– Kina er jo opptatt av å ha interesse og samarbeid og forutsigbarhet med Europa, som har ledende økonomier. Og Norge vil være opptatt av å handle, samarbeide med Kina. De er opptatt av å finne internasjonale løsninger på klima, ramme inn kunstig intelligens på en fornuftig måte. Muligheten til å gjøre store fremskritt der blir påvirket av den støtten Kina gir til Russland, fortsetter han.

– Det hintes jo om konsekvenser?

– Jeg har ikke noe mer spekulasjoner om det, men det er et veldig klart budskap fra Nato-landene som Kina bør bemerke seg.

Mellom

Nato-landene har også blitt enige om å overføre koordineringen av militær støtte til Ukraina og trening av ukrainske soldater. Nå har mye av dette vært gjort av USA.

– Det er en forbedring av koordineringen. For det vi har gjort de siste to årene, er jo litt sånn funnet på mens vi går. Og med det utgangspunktet syns jeg det har vært levert veldig gode resultater, sier Støre.

Flere har spekulert i at Nato ønsker en større rolle i å koordinere den militære bistanden, for å sikre at Ukraina fortsatt vil motta betydelig støtte, selv om Donald Trump skulle bli valgt som amerikansk president i november. Det er ikke Støre enig i.

– Jeg opplever at dette er å trekke lærdommer av hva som har fungert og ikke fungert, og se den muligheten det er. Nato er ikke en part i denne krigen, skal ikke trekkes inn i krigen, men Nato har prosedyrer og erfaringer på samordning som vi kan benytte oss av. Vi er suverene medlemsstater, og dette er en måte som gjør vår hjelp til Ukraina bedre innrettet.

– Men du frykter ikke at det vil se ut som Nato nå blir en mer direkte involvert part i krigen?

– Jeg opplever at det er en veldig bevissthet blant Natos medlemmer at det skal ikke Nato. Og det vil vi følge med på.

Nato-landene ble også enige om å gi 40 milliarder euro i støtte til Ukraina neste år, men vil ikke binde seg til bestemte summer flere år frem i tid.

– Som et resultat av 32 land som kommer sammen, så syns jeg det er et veldig sterkt resultat, sier Støre.

Norge donerer F-16 til Ukraina

Varsler storinnkjøp hos våpenprodusenter

Signerte sjømine-avtale