Nyheter
ÅPNER LOMMEBOKA: Generalsekretær Jens Stoltenberg varsler at Nato vil kjøpe missiler for 7,5 milliarder kroner.
Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Varsler storinnkjøp hos våpenprodusenter
På toppmøtet i Washington vil Nato-landene forplikte seg til å kjøpe mer våpen, ammunisjon og militært materiell, opplyser generalsekretær Jens Stoltenberg.
Forpliktelsen, en såkalt «pledge», er et signal til våpenindustrien om å trappe opp produksjonen, sa Stoltenberg i en tale til Nato Summit Defence Industry Forum i Washington tirsdag.
– Det lar seg ikke gjøre å levere et sterkt forsvar uten en sterk forsvarsindustri, slo Stoltenberg fast.
– Vi er helt avhengige av at dere leverer de militære kapasitetene vi har bruk for, sa Nato-sjefen henvendt til salen, som var fullsatt av representanter for industrien, deriblant norske Nammo og Kongsberggruppen.
Kjøper missiler for milliarder
Stoltenberg kom også med nyheten om at Natos eget innkjøpsbyrå NSPA har undertegnet en multinasjonal kontrakt på kjøp av Stinger-missiler til en verdi av 700 millioner dollar, ifølge Reuters.
Stinger-missiler er et anti-luftskytsvåpen, og beløpet tilsvarer nesten 7,5 milliarder kroner.
En rekke av Natos medlemsland ruster nå opp som følge av Russlands krig i Ukraina.
Samtidig sluker Ukraina-krigen våpen fortere enn våpenindustrien greier å produsere dem. Det har lenge vært en hodepine for både Nato og EU hvordan man skal greie å få fart på industrien.
Ukraina-krigen vil forme fremtiden
Utfallet av Ukraina-krigen vil også være avgjørende for global sikkerhet i flere tiår, sier Nato-sjefen.
Natos støtte til Ukraina medfører både kostnader og risikoer, sa Stoltenberg i åpningstalen på Nato-toppmøtet i Washington tirsdag.
– Det finnes ingen risikofrie alternativer i krig, sa Natos generalsekretær til forsamlingen.
Han sa at en russisk seier i krigen mot Ukraina vil kunne styrke Iran, Nord-Korea og Kina, og at disse landene ønsker å se at Nato ikke lykkes.
– Utfallet av Ukraina-krigen kommer til å forme global sikkerhet i flere tiår fremover. Vår allianse er ikke noe man kan ta for gitt nå. Vi må vise samme mot i fremtiden som vi har gjort i fortiden, sa Nato-sjefen.
Norsk modell
Tirsdag kunngjorde den norske regjeringen at Nammo skal få 1 milliard kroner i statlig støtte for å tidoble produksjonen av artillerigranater.
Ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kommer man ikke utenom statlige bidrag dersom produksjonskapasiteten i forsvarsindustrien skal økes.
Han tror at andre land vil gå i Norges fotspor på dette området.
– Jeg tror flere vil innse at det trengs statlig kapital for å bygge opp produksjonskapasiteten. Selv om det nå kommer flere langsiktige kontrakter, er det veldig dyrt å komme over kneika, sier han til NTB.
Toprosentmålet
Ifølge Stoltenberg vil 23 av Natos 32 medlemsland greie å oppfylle det såkalte toprosentmålet i 2024, det vil si å bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvaret.
Da målsettingen ble vedtatt for ti år siden, var det bare tre av landene i alliansen som gjorde dette.
– De medlemslandene som ennå ikke bruker 2 prosent, har lovet at de vil gjøre det snart, sa han.
Imidlertid har Belgia tidligere opplyst at de ikke vil greie å nå målet før i 2035. Canada, som ifølge Nato-statistikk bruker i underkant av 1,7 prosent av BNP på forsvar, har ikke engang tidfestet når målet vil bli nådd.
I Europa ligger Spania helt nederst på lista. Ifølge Financial Times bruker spanjolene kun 1,28 prosent av BNP på forsvar.
