Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De to presidentene snakket sammen i 50 minutter, i det som beskrives som en tøff samtale, torsdag kveld.
Annonse
Tips oss:
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
Nyttårsaften sa Biden at han hadde gitt Putin klar beskjed om at spenningsnivået må senkes, ikke økes i dagene som kommer. 9. og 10. januar skal sikkerhetstopper fra de to landene møtes i Genève, i forhandlinger som skal omhandle våpen og situasjonen i Ukraina.
Samtalen mellom presidenten gir håp om at møtene i Genève kan føre fram, men det er mange ting som kan komplisere saken, sier analytikere.
– Jeg gjorde det klart overfor president Putin at hvis han rykker mer inn i Ukraina, vil vi svare med alvorlige sanksjoner. Vi vil øke vår tilstedeværelse i Europa med Nato-allierte, sier Biden.
Russland advarer på sin side på det sterkeste mot nye sanksjoner.
Et viktig tema i Genève blir den russiske troppeoppbyggingen nær grensen til Ukraina. Det har vært rundt 100.000 russiske styrker der i det siste.
Samtalene etterfølges av møter mellom Russland og Nato og møter i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).
Biden skal søndag i et telefonmøte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. De to presidentene vil gjennomgå forberedelsene til møtene med Russland, opplyser Det hvite hus.
GODT NYTÅR: Vladimir Putin under sin nyttårstale.Foto: Kremlin/AP/ NTB.
Utenriksminister Antony Blinken har informert Nato-sjef Jens Stoltenberg om samtalen mellom Biden og Putin.
– De to ukene som venter kommer til å bli vanskelige, sier Daniel Fried, tidligere ambassadør til Polen og topprådgiver for Øst-Europa til president Barack Obama, George W. Bush og Bill Clinton.
– Biden-administrasjonen har gjort en ganske kredibel jobb med å legge rammene for forhandlingene. Men den vanskeligste prøven gjenstår fordi Putin vil fortsette å komme med trusler og balansere på en knivsegg for å se hvor besluttsomme vi er, sier Fried.
Simon Miles ved Duke-universitetet sier det vil være en tabbe å la Russland få styre takten i det som utspiller seg.
– Alt USA kan gjøre for å bremse russerne i stedet for å la Kreml sette dagsordenen, kommer til å være viktig for å sikre et gunstig utfall, sier Miles.
Kreml har uttalt at det vil være en kolossal tabbe å innføre nye sanksjoner nå, og at det vil ramme et allerede skjørt forhold mellom landene.
En av Putins topprådgivere gjentok fredag kravet om at Russland vil ha skriftlige garantier for at Nato ikke skal utvides til Ukraina eller andre tidligere sovjetland, og at alliansen fjerner våpen fra land i Russlands nabolag.
Slike krav er blitt betegnet som umulige å innfri for Nato og Vesten.
– Hvis vi ikke får et konstruktivt svar innen rimelig tid og Vesten fortsetter sin aggressive linje, er Russland nødt til å ta alle grep for å sikre en strategisk balanse og fjerne uakseptable trusler mot vår sikkerhet, sier utenriksminister Sergej Lavrov.
De tilsynelatende urealistiske kravene fra russisk side får flere til å spørre seg om det er mulig å få til noe i Genève-samtalene. En gruppe på 24 tidligere sikkerhetsrådgivere og Russland-eksperter i USA ber Biden umiddelbart legge fram sanksjonene Russland vil møtes med hvis landet tar militære grep i Ukraina.
Blant dem som har undertegnet oppropet, er flere tidligere rådgivere i Det hvite hus, blant dem Fried.
Gruppen tar til orde for sanksjoner som vil være smertefulle for Russland.
Russland har hele tiden hevdet at det ikke er fare for at landet er en trussel mot Ukraina. Lavrov gjentok imidlertid fredag at Russland vil beskytte russere i Øst-Ukraina.
HVILE: En Ukrainsk soldat tar en pause, i nærheten av kampstillingene mot pro-russiske seperatister.Foto: Andriy Dubchak.
– Når det gjelder innbyggerne i Donbas, der flere hundre tusen av våre borgere bor, vil Russland ta alle nødvendige grep for å beskytte dem. En passende reaksjon vil bli gitt til alle militære provokasjoner fra Kiev mot Donbas, sier Lavrov.
Opprøret i Donbas-regionen har tatt livet av mer enn 14.000 mennesker siden det startet i 2014. Russland har gitt flere personer der statsborgerskap de siste årene.
