Nato bekymret for styrkeoppbygging ved Ukrainas grense

– Vi er alvorlig bekymret for utviklingen og følger nøye med. Russland har sendt tusenvis av kampklare soldater til grensen. Dette er den største forflytningen siden den ulovlige annekteringen av Krim i 2014, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på et felles pressemøte med Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba tirsdag formiddag.

– Russlands oppbygging kan ikke rettferdiggjøres og må opphøre. Russland må stanse sine provokasjoner og trappe ned umiddelbart, krever Nato-sjefen.

Han gjentok at alliansen støtter opp om Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, og han kondolerte Kuleba for tapet av soldater som er drept i landet de siste dagene.

Kuleba takket for «dette tydelige budskapet om støtte».

– Vi må prøve å unngå feilene fra 2014 da Russland var forberedt på å handle raskt i Krim og Donbass-regionen. Denne gangen skal ikke Russland få tatt noen på sengen, sier ministeren, som ikke bare er bekymret for den militære oppbyggingen.

– Vi ser også en mer krigersk propaganda som dehumaniserer ukrainere og bygger opp et hat mot landet.

Russland advarer

Samtidig som Ukraina står øverst på agendaen i Nato, anklager Russland alliansen og USA for å gjøre Ukraina til en kruttønne etter å ha slått alarm om utplasseringen av russiske soldater langs grensen.

Viseutenriksminister Sergej Rjabkov beskylder andre land for å øke våpenleveransene til Ukraina.

– USA og andre Nato-land gjør bevisst Ukraina om til en kruttønne, sier han, ifølge russiske nyhetsbyråer.

Kampene mellom ukrainske styrker og russisk-støttede separatister i Øst-Ukraina er trappet opp de siste ukene. Sammen med styrkeoppbyggingen gir det økt frykt for en større opptrapping av konflikten.

– Hvis det er noe forverring, så vil vi selvsagt gjøre alt for å trygge vår sikkerhet og tryggheten til våre borgere, hvor enn de er, sier Rjabkov.

Men Ukraina og deres allierte i Vesten vil helt og holdent være ansvarlig for konsekvensene av en hypotetisk skjerpelse, tilføyer han.

VG: Hastemøte

Tirsdag skriver VG at Ukraina er ett av temaene i et hasteinnkalt digitalt møte blant Natos forsvars- og utenriksministre onsdag. Det andre temaet skal være situasjonen i Afghanistan

Splittelsene i Alliansen

Det ekstraordinære møtet holdes drøyt to uker før fristen som ble satt for amerikansk tilbaketrekking i en avtale inngått med Taliban i fjor. Ifølge avtalen, som ble inngått mens Donald Trump var president, skal USA trekke sine styrker ut av Afghanistan innen 1. mai, men det er betingelser knyttet til denne fristen. Så langt har verken USA eller Nato tatt noen beslutning om hva som skjer 1. mai.

President Joe Biden har sagt at han vil avslutte USAs lengste krigsoppdrag innen året er omme, men at 1. mai ikke er en realistisk frist. Både USA og Nato ønsker en forhandlet politisk løsning som kan øke sjansen for stabilitet i landet etter at styrkene trekker seg ut.

Forsvarsalliansen har så langt ikke bekreftet at det skal være et ministermøte onsdag, Det er svært sjelden både forsvars- og utenriksministrene har felles møte.a

Berlin til Brussel

USAs utenriksminister Antony Blinken kom til Brussel fra Washington allerede tirsdag. Da reisen ble kunngjort dagen før sa Blinken at han «ser fram til produktive samtaler med våre allierte om flere felles prioriteringer»

– Vi er sterkere når vi jobber sammen, sa den amerikanske utenriksministeren.

Les også: G7 ber Russland trappe ned i Ukraina

Hans regjeringskollega, forsvarsminister Lloyd Austin, var på en planlagt reise i Europa og kom til den belgiske hovedstaden etter å ha møtt sin tyske kollega Annegret Kramp-Karrenbauer i Berlin. Der kunngjorde han at USA vil øke sitt militære nærvær i Tyskland ved å sende ytterligere 500 soldater til området rundt Wiesbaden.

Det er en helomvending etter at USas forrige president Donald Trump varslet at han ville flytte rundt en tredel av USAs 36.000 soldater i Tyskland fordi han mente landet ikke bidro med nok penger til å dra lasset i Nato.